?Store naturvitere har ofte bekjent: ?Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen ? ikke p? grunn av den! ? Kanskje er ungdommens m?te med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier ? og ikke som en appetittvekker??
Etter ? ha blitt presset gjennom tolv ?r med mer eller mindre p?tvunget "allmenndannende" skole og dr?ye to ?r p? universitetet, f?ler jeg meg berettiget til ? si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.
Omkring 1. februar i ?r var Verdikommisjonens postkasse stappfull hver dag. Foreldre, l?rere og (noen) elever landet over hadde tatt utfordringen: Diskutér viktige verdivalg i skolen, og send resultatet inn til kommisjonen!
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
Apollon har sendt fire brennende sp?rsm?l til fire aktive skoleforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet p? Universitetet i Oslo. De fire er professor Edvard Befring, stipendiat Guri J?rstad, f?rsteamanuensis Christian Beck og stipendiat/prosjektleder Morten S?by.
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
- En stor del av kritikken mot skolen er lite nyansert, teoretisk fordomsfull og svakt empirisk fundert. Ikke minst mitt eget forskningsfelt ? pedagogikk ? har v?rt for lite empirisk nysgjerrig, ?pent og sensitivt overfor de endringene som har foreg?tt i skolen.
- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: ?Gjenreis kunnskapsskolen?, ?Ut med sosialpedagogikken? eller ?Legg ned matematikken?. Tilsynelatende er pedagogiske ?kunnskapsidealer? og sosialpedagogiske ?omsorgsidealer? skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
Telekommunikasjonsutstyr, pc-er og annet teknisk utstyr er stort sett konstruert med tanke p? folk som sitter inne p? kontor. Den som har en jobb som best?r i stadig ? v?re i bevegelse, gjerne utend?rs, trenger en helt annen type utstyr.
Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gj?r det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all m?ling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftm?linger. Ny forskning viser at pr?ver av urin, blod og vev gir langt mer n?yaktige resultater.
Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerl?w Meyer, at hovedm?let var "ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uh?ytidelige vers preger v?rt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebr?drene som slo seg ned i K?benhavn p? slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.
De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, b?r revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.
Israel og S?r-Afrika er eksempler p? hvordan man kan nyttiggj?re seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte ? bruke fortiden p? ulik m?te i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til ? befeste motsetninger, i det andre til ? fors?ke ? forsone dem.
Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l’enfant terrible i den norske seksti?ttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men sp?rsm?let om historiens makt stod helt sentralt.
Det er eit komplekst forhold mellom bruk og misbruk av historie. Misbruk vil seie at fortida blir instrumentalisert og forvrengd for politiske eller andre f?rem?l. Det ligg d? i dette at det finst ei verkeleg fortid som ikkje m? forvrengjast.
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skaml?s ?re p? de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
Mange forskningslaboratorier er akkurat s? hemmelige og avstengte som i tegneseriene. Men
? Spesielt p? et tidspunkt hvor de utenrikspolitiske forhold kan gj?re det noget vanskelig ? finne en politisk eller socialpolitisk kandidat for fredsprisen, turde det v?re s?rlig n?rliggende ? feste sig ved en kandidat som dr. Ploetz, hvis fortjenester av fredssaken ligger p? et helt n?itralt, videnskapelig felt
De fleste vitenskaper har grunnlagsteoretiske kontroverser. Men sosiologien er ekstrem: Dagens ledende sosiologiske teoretikere st?r enten i hissig debatt med hverandre eller de refererer ikke til hverandre i det hele tatt. Hvorfor er de s? uenige?
Sju matematiske antakelser, teorier og hypoteser har siden forsommeren i ?r f?tt spesiell oppmerksomhet.
Ramler du av p? vei oppover i et matematisk bevis, m? du pent klatre nedenfra igjen. Det nytter ikke ? hoppe over noen trinn. Matematisk teori er det mest kompliserte intellektuelle byggverket menneskeheten har skapt. Det finnes flust av vanskelige argumenter hele veien.
Den store tyske matematikeren Carl-Friedrich Gauss skrev i 1830: ?Vi m? i all beskjedenhet tilst? at mens tallene er et produkt av v?r bevissthet, s? har Rommet en realitet utover v?r bevisthet, og har regler som vi ikke fullt ut kan formulere.? Det virker alts? som om Gauss tvilte p? om de da eksisterende matematiske rom-begreper, deriblant hans egen ikke-evklidske geometri, ville v?re i stand til ? st? modell for kosmologiens Rom.
? Matematikere m? ved egen innsats bygge opp et nytt image overfor omverdenen, hevder matematikeren og formidleren
? Det hadde v?rt helt meningsl?st ? slite s? f?lt som vi gj?r hvis det ikke var for disse magiske ?yeblikkene.
