Reformer kommer og g?r
- Vi mangler kunnskap som kan belyse skolefaglige sp?rsm?l, sier f?rsteamanuensis Kirsti Klette ved Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI). – Fra historiske studier vet vi at visse felles, formelle trekk har preget skolens virksomhet. Klasseundervisning, skoledagens oppdeling i 45 minutters enheter og inndeling i skolefag er eksempler p? slike praksisformer som gj?r skolen tradisjonsbundet og relativt motstandsdyktig mot forandringer. Men selv om skolens organisering og struktur er konservativ, vil enhver som stikker hodet sitt inn i et klasserom i dagens skole, se at en rekke forhold har endret seg. Jeg tenker da b?de p? arbeidsformer og p? forholdet mellom elever og mellom l?rere og elever, sier Klette.
Mye er allerede forandret
– Disse endringene som har foreg?tt p? klasseromsniv? – det du kan beskrive som skolens indre virksomhet – har i liten grad v?rt i de pedagogiske forskernes fokus. Jeg ser det derfor som en stor forskningsmessig oppgave ? g? inn og kartlegge virksomheten i klasserommet, og p? den m?ten f? en mer nyansert forst?else av forandring og stabilitet i den skolefaglige forskningen. Ta for eksempel leseoppl?ringen i de f?rste skole?rene: Her har vi sett en ’stille revolusjon’ i norske klasserom. En prosessorientert tiln?rming til lese– og skriveoppl?ring er i dag den dominerende oppl?ringsform. Det samme gjelder l?rer澳门葡京手机版app下载 og to-l?rersystem. Tida med l?reren som ensom svale i klasserommet, blir kraftig utfordret i mange av dagens norske klasserom. De fleste av disse omskiftningene har riktig nok skjedd p? barnetrinnet, mens b?de ungdomstrinn og videreg?ende niv? ligger etter. Poenget mitt er at det er viktig ? f? et mer nyansert og sensitivt forskningsblikk p? disse temaene, og v?re ?pen for trekk som bidrar b?de til stabilitet og forandring av skolen.
– Hvorfor er barns l?relyst og eget engasjement i s? liten grad utgangspunkt for skolens undervisning i motsetning til for eksempel barnehagen, der barna l?rer av lyst og glede?
– Dette er en vanskelig problemstilling. Vi har en rekke b?de teoretiske og mer empiriske studier som viser barns naturlige nysgjerrighet, kunnskapst?rst og l?relyst. Jeg tenker p? arbeider av blant andre Ellen Key, John Dewey, Anna Sethne, Jean Piaget og Jerome Bruner. Mange av disse studiene er imidlertid knyttet til observasjoner av barns lek og l?ring i ikke-formaliserte, naturlige situasjoner som lek og l?ring med jevnaldrende, i s?skenflokken og familien. Resultatene lar seg ikke automatisk overf?re til de organisatoriske og strukturelle rammebetingelser som skolen historisk sett har hatt og fortsatt har, blant annet gjennom klasse- og aldersinndelingen.
Klasser bra likevel?
– Kanskje vil det i stedet v?re mer fruktbart ? diskutere hva slags l?ringssituasjoner skolens praksisformer gir og hvordan disse kan utvikles. Hvilke kvalitetstrekk ligger i l?ring med jevnaldrende? Hva kjennetegner skolen og klassen som sosiale fellesskap, og hva slags funksjon har de i et h?ymoderne samfunn? Den offentlige skolen er i dag en av de f? relativt stabile og kollektive arenaer som er igjen i en verden preget av fragmentering, individualisme og raske omskiftninger. Kanskje klasse- og skolefellesskapet, som sosiale fellesskap, f?r en annen og langt viktigere rolle i dagens samfunn enn tidligere. Hvilken betydning har spiller skoleklassen i forhold til sosial identitet og tilh?righet? Klassefellesskapet gir barn og unge mulighet til ? pendle mellom posisjoner, tilskuer s? vel som deltaker. Hvilken l?ring ligger det i skolen og klassev?relset som sosialt og offentlig rom?
Klette understreker at dette er sp?rsm?l forskere innenfor pedagogikk vet for lite om. De b?r v?re lydh?re for det hun beskriver som hybridformene – det tradisjonsbundne og stabile s? vel som det nye og endrede. For det er der begge deler, hevder Klette, som for ?vrig er i ferd med ? starte arbeidet med ? evaluere hvilke endringer vi kan se p? klasseromsniv? etter innf?ringen av Reform 97.