Naturfagsundervisningen:
Dette sa Svein Sj?berg i et foredrag i P2-akademiet i h?st. Han er professor i naturfagsdidaktikk ved Universitetet i Oslo og har i mange ?r interessert seg for skolens undervisning i realfag.
– Du er opptatt av at ungdommen elsker ny teknologi, men at lidenskapen ikke f?rer til noen ?kt interesse for naturfag. Hva er ?rsaken til dette? Og hvilke konsekvenser har det for skolen?
– Naturvitenskapen reiser store filosofiske sp?rsm?l om universet, om tid og rom – sp?rsm?l som vitenskapen har slitt med bestandig. V?rt verdensbilde er skapt av naturvitenskapen. En rekke spennende sp?rsm?l kan danne utgangspunkt for god undervisning: Hvor er vi i galaksen? Hvordan kan en forklare ?rstider, forskjell p? dag og natt, nordlys, stjerneskudd og kometer? Unger er interessert i filosofi, og de er interessert i ? utforske fysiske fenomener. Naturfagsundervisningen kan favne begge deler, men poenget er dessverre at den ikke rommer noen av delene. Tvert imot er det en tendens til at den dyrker det ”rette svaret” og krever at elevene l?rer seg teori, uten ? ta utgangspunkt i den filosofiske fascinasjonen eller den eksperimentelle nysgjerrigheten. Skolen velger en middelvei, og denne middelveien er slett ikke gyllen. Elevene f?r verken filosofere eller eksperimentere. Kanskje m?let er ? skaffe til veie eksaminerbar kunnskap? sp?r Sj?berg lakonisk.
For mange valg?
– F?r var skole og utdanning veien til et bedre liv, og begreper som plikt og n?dvendighet var en rettesnor for mange, fortsetter Sj?berg. – N? har vi et samfunn med lav arbeidsledighet, og ungdommen m? ikke lenger kjempe seg til et bedre liv. ? l?re er en villet prosess hos den enkelte, og det nytter ikke lenger for skolen ? seile p? tradisjonene. Pedagoger m? skape en undervisning som ?tenner? elevene. Drivkraften for ? l?re er elevenes eget engasjement og interesser.
– N?r jeg ser tilbake p? min egen skoletid, er jeg glad for at jeg ble tvunget til ? ta noen fag jeg ikke umiddelbart interesserte meg for, og jeg er glad for at skolen ?pnet noen d?rer for meg. Jeg er derfor skeptisk til at den videreg?ende skolen n? gir elevene for mange valg. De kan velge vekk en hel rekke fag med den konsekvens at teknisk/naturvitenskapelige fag nesten ikke er til stede i skolen. Bare ?tte prosent av ungdommen velger fysikk som fordypningsfag. Retten til ? velge vekk det du ikke liker, f?rer til at stereotypiene blomstrer: Hvis du forsyner deg p? samme m?te som i en kafeteria, kan resultatet lett bli ?junkfood?. Andre igjen velger det som ?l?nner seg?. Valgene varierer med kj?nn og sosial bakgrunn. Et slikt system medf?rer at jenters og gutters valg blir mer tradisjonelle enn f?r, og dette styrker skillelinjer ut fra sosial bakgrunn og foreldrenes utdanning. Kort sagt: Skolen blir konserverende.
Valgfriheten, og der har Norge g?tt lenger enn de fleste andre land, f?rer til stor grad av oppsplitting og en fragmentarisk skolehverdag: Prosjekter blir vanskelige n?r klassen som enhet ikke fungerer. Gruppene varierer fra time til time. Denne rendyrkingen av valgfrihet g?r p? bekostning av b?de bredde og konsentrasjon. M?let med skolen er jo ogs? ? ?pne en del d?rer og formidle perspektiver som elevene ikke snubler over p? egen h?nd.
Gi opp tusenkunstner-idealet!
– Et annet problem som gjelder grunnskolen, er at mange l?rere ikke interesserer seg for realfag. Det viser seg at de som velger l?rerutdanning, nesten alltid har valgt vekk realfag, f?rst i sin skolegang, seinere i sin l?rerutdanning. Det blir jo vanskelig ? tenne interessen hos andre hvis du selv verken har kunnskap eller interesse for faget. Kravet om ? v?re tusenkunstner og allmennl?rer og kanskje f?lge klassen i seks ?r, er betenkelig, sier Sj?berg. – Det er bedre hvis en klasse i l?pet av barneskolen har to eller tre forskjellige l?rere som dekker ulike fag. Men da kan vi ikke ha et system som tillater at alle l?rere har valgt vekk de samme fagene. Selv p? ungdomstrinnet m?ter elevene ofte l?rere som knapt nok har v?rt borti realfagene i sin utdanning.
– Norsk ungdom vil bruke teknologien, men de vil ikke l?re om den. Hvorfor?
– En av grunnene kan v?re at vi bruker ugyldige argumenter. Det nytter ikke ? argumentere for at de m? l?re seg naturfag fordi det gir praktiske kunnskaper til ? mestre hverdagen. Realiteten er at dagens ti?ringer raskt l?rer ? bruke en rekke teknologiske nyvinninger, mens naturvitere med doktorgrad kan fomle og famle. Moderne teknologi er stort sett umulig ? forst? og umulig ? reparere, men uhyre enkel ? bruke, sier Sj?berg. Han er mer opptatt av dannelsesargumentet: Det ? utvikle selvstendige og autonome mennesker, som kan stille kritiske sp?rsm?l og bli en kritisk deltaker i samfunnet, er et godt argument for ? velge realfag.
For ? delta i demokratiet, trenger du kjennskap til naturvitenskap og innsikt i statistikk. Dette er realfagskompetansen n?rt forbundet med. Behovet for denne type kunnskap har ?kt. Viktigere enn ? s?ke de riktige svarene, er ? ?pne for de kritiske diskusjonene. Realfagenes vekt p? logisk argumentasjon basert p? evidens og dokumentasjon, er ogs? sentrale ideer for et fungerende demokrati. Men kulturen i undervisningsfaget har ofte s?kt de ?riktige svarene?. Dette tiltrekker ikke dagens elever eller studenter.
Naturfagenes kroppsspr?k
– S?rlig er det jenter som velger bort realfag. Fins det botemidler?
– Norge, som ikke uten grunn skryter av ? v?re verdensmestre i likestilling, er blant de land som har verdens laveste prosent av jenter i fag som fysikk og matematikk b?de i skolen og i h?yere utdanning. Kvinneandelen derimot er h?y i fag som biologi, medisin og veterin?rmedisin. Jeg tror en ?rsak er at flere naturfag ikke gir spillerom for innlevelse, f?lelser eller divergerende synspunkter. Tvert imot er dette fag som ?tester? deg, og der det er rike muligheter til ? dumme seg ut. Selv for jenter som er flinke i realfag, er det noe med ?kroppsspr?ket? ved de harde realfagene som de ikke liker. De velger av den grunn ofte ikke ? g? videre med disse fagene. Derfor er utfordringen blant annet ? vise en menneskelig rikdom innenfor naturfagene. Det m? store endringer til. Faget m? i st?rre grad appellere til eleven som forsker og som f?lende menneske. Det er et paradoks at vi lever i en tid der vitenskapens erkjennelse er kommet lenger enn noensinne, samtidig som skepsisen, ja, til og med fiendtligheten mot vitenskapelig tenkem?te, er ?kende.
– Vil du hevde at fagets idealer strir mot barns og unges interesser?
– F? fag er s? preget av ”riktige svar” som naturfagene. I skolen og selv de f?rste ?rene i et universitetsstudium dreier disse fagene seg ofte om ? venne seg til ? akseptere faglig autoritet – ikke til ? tvile p? den. Sjelden er det rom for egne unders?kelser eller for kritikk, tvil og skepsis. Og filosofiske funderinger eller historiske eksempler preger i liten grad undervisningen. Elever som er vant til ? tenke selv, skremmes bort av dette. Mange elever velger seg vekk fra naturfag, rett og slett fordi deres egne verdier stemmer s? d?rlig med naturvitenskapens idealer.