Dette skriver de to norske stortingsrepresentantene Erling Bj?rnson (Bondepartiet) og Alf Mj?en (leder i Radikale folkeparti) i et brev til Stortingets Nobelkomité, hvor de foresl?r den tyske rasehygieniker dr. Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris. Brevet (se faksimile), som her publiseres for f?rste gang, er datert 30. januar 1936. Her ber?mmes Ploetz for sin vitenskapelig innsats. Den 70-?rige tyske forskeren, som ?ret etter skulle melde seg inn i Hitlers parti, “har, gjennem en menneskealders videnskabelig arbeide innlagt sig de st?rste fortjenester av befolkningsbiologien , som i sin moderne utformning for en vesentlig del er hans verk”.
Ploetz er en s?rdeles verdig kandidat til fredsprisen, if?lge de to norske politikerne: “I de senere ?r har han stadig og med stor kraft fremhevet og advart mot de ulykker som enhver krig bringer fra et biologisk befolkningsmessig synspunkt. ”
?n av forslagsstillerne, Alf Mj?en , ledet det partiet som gjerne ble kalt “Arbeiderdemokratene” etter den tidligere leder Johan Castbergs d?d i 1926. Forslaget kom alts? ikke fra politisk ekstremt hold – i motsetning til Bondepartiet kan det ikke trekkes noen forbindelse mellom Mj?ens parti og Nasjonal Samling.
Ploetz var, if?lge direkt?r ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, likevel ikke blant dem som ble grundig vurdert av komiteen f?r den besluttet ? gi en pris til argentineren Carlos Saavedra Lamas , og en til den tyske pasifist og politiske fange, Carl von Ossietzky .
Den britiske forskeren Robert Proctor tar likevel nominasjonen av Ploetz som et uttrykk for at Ploetz’ ideer ble tatt alvorlig. ?n slik idé, forteller Proctor, var at j?dene ble langt mindre rammet av krig enn andre fordi de hadde svak kroppsbygning og fordi de ikke opptr?dte solidarisk overfor sine landsmenn i de land de levde i. (Se R. Proctor: Racial Hygiene. Medicine under the Nazis s. 28.)
Godt kjent synspunkt
Historikeren Arve Monsen. (Foto: St?le Skogstad ?)
Historikeren Arve Monsen , som arbeider ved Universitetet i Oslo med et prosjekt om den norske genetikkens historie, kan fortelle at det synet p? rasehygiene og krig som kommer fram i nominasjonsbrevet, var godt kjent i samtiden. Stortingsrepresentant Alf Mj?ens bror, rasehygienikeren Jon Alfred Mj?en , hadde helt siden begynnelsen av ?rhundret st?tt i n?r forbindelse med sin tyske kollega Ploetz, og det er grunn til ? tro at Jon Alfred Mj?en var arkitekten bak nominasjonsforslaget. De hadde begge v?rt bekymret for den f?rste verdenskrigs ?deleggende virkning p? den mannlige befolkning – de beste falt fra.
“Godbit”
To norske stortingsmenn nominerer en rasehygieniker til Nobels fredspris.Det offentliggj?res her for f?rste gang.
Monsen karakteriserer likevel det ferske funnet i Nobelinstituttets arkiv som en “godbit”, fordi den s? konsist uttrykker tiltroen til tysk rasehygienisk fundert vitenskap som en n?ytral og apolitisk virksomhet.
– Det er typisk trekk ved rasehygienisk tenkning at politiske og sosiale forhold gis en vitenskapelig og biologisk forklaring. Og med en slik forklaring blir ogs? l?sningene oppfattet som n?ytrale og rent rasjonelle, h?yt hevet over politikk. Monsen fortsetter:
– Selv om rasehygiene av Ploetz’ og Mj?ens tapning var kontroversiell, skal vi v?re klar over at begreper som folk, stamme og nasjon stod h?yt i kurs i store deler av det politiske og vitenskapelige landskapet p? denne tiden. Ideen om at folket skulle foredles, var det bred oppslutning om. Striden stod om midlene. Men én ting var man enige om: De ?ndssvake utgjorde et betydelig samfunnsproblem. Steriliseringsloven av 1934, som ble vedtatt av Stortinget mot én eneste stemme, hadde som et vesentlig form?l ? l?se ?ndssvakeproblemet.
Pessimister og “optimister”
Jon Alfred Mj?en Og Alfred Ploetz tilh?rte begge en kulturpessimistisk retning blant befolkningsbiologene som beklaget seg over det moderne industrisamfunnet. Det fantes ogs? en annen viktig retning som var mer “optimistisk” og teknokratisk innstilt, kan Monsen fortelle: Her hevdet man at en moderne nasjon ikke hadde bruk for ikke-produktivt, d?rlig menneskemateriale.