Tr?dl?s kommunikasjon blant sykkelbud, syklende politi og telemont?rer
Over en tre?rsperiode fra 1997 til 1999 har stipendiat ved Institutt for informatikk, Jo Herstad og ?tte hovedfagsstudenter tilbakelagt adskillige kilometre – f?rst og fremst p? sykkel, men ogs? til fots og i bil – for ? forst? hva slags kommunikasjonsbehov henholdsvis sykkelbud, syklende politi og telemont?rer har.
Forskerne er opptatt av den fysiske og sosiale virkeligheten disse yrkesgruppene befinner seg i, og av hvordan de med sitt utstyr og sin tilstedev?relse virker inn p? omgivelsene.
– ? sitte i bil er n?rmest som ? ikle seg et kontor best?ende av to tonn st?l og glass, en beskyttende kokong. P? sykkel og til fots er du langt mer eksponert i verden – for v?r og vind , lyd og lys, mennesker og inntrykk– samtidig som du selv er i bevegelse. Dette stiller helt spesielle krav til utstyret du skal benytte, understreker Herstad.
Sykkel – storbyens fremkomstmiddel
Mye av forskningen p? telekommunikasjon har til n? v?rt rettet mot bil og bilbrukere. Herstads erfaring er at mange ser p? sykkelen som litt utdatert og komisk. Selv er han ikke i tvil om at sykkel tilh?rer fremtiden – s?rlig i storbyene. Skrekkvisjonen av biler som st?r i stampe, opplevde han da han bodde i Bangkok. Idealbildet s? han i Hanoi, der syklistene totalt dominerte byen og n?rmest kom flytende i felles formasjon om morgenen – et syn som har festet seg p? netthinnen.
P? sin sammenleggbare Brompton har han syklet sammen med sykkelbud i San Francisco (sykkelbudenes by over alle byer!), New York og Tokyo. Men f?rst og fremst har feltarbeidet foreg?tt i Oslo.
N?r Herstad har valgt ? fokusere p? sykkelbud, syklende politi og telemont?rer er det – i tillegg til at han selv liker ? sykle – fordi disse mobile gruppene er spesielt utfordrende innen telekommunikasjon. Videreutvikling av disse gruppenes personlige kommunikasjonsutstyr vil kunne komme oss andre til gode i fremtiden. Ny og videreutviklet teknologi vil kunne gj?re oss mer mobile, mindre bundet til kontoret, og dermed f?re til en st?rre grad av fleksibilitet og frihet.
Skreddersys den enkelte
En diger PC dominerer de fleste kontorpulter. Dette utgj?r et sv?rt kompakt system – en alt i ett- l?sning. Selv har Herstad, som er sivilingeni?r, valgt ikke ? ha PC p? sin faste arbeidspult. Han synes den st?r og skriker mot ham. I stedet opps?ker han PC-er p? terminalstuene p? instituttet n?r han har behov for dem, eller benytter sm? mobile terminaler
Den som skal ha ?kontoret sitt? med seg p? kroppen, er avhengig av apparatur som er liten og lett og kan deles opp – en komponentbasert apparatur. Alt m? kunne tilpasses – n?rmest skreddersys – kroppen p? en best mulig m?te.
Et sykkelbud b?r kunne ta telefonen midt i en oppbremsing. (Foto: St?le Skogstad ?)
Selv en enkel innretning som en notatblokk m? kunne festes til l?ret p? syklisten, fordi det oftest er l?ret som fungerer som ?skrivebord?. P? samme m?te gjelder det ? finne fornuftige steder p? kroppen for ? feste mobiltelefonen og handsfree-settet, persons?keren, datamaskindelene og eventuelt den mer avanserte telefonen, radio-kommunikasjonsutstyret, eller hva den enkelte m?tte ha av utstyr. M?let er ? gj?re det hele mest mulig praktisk for brukeren.
P? sine sykkelturer med sykkelpolitiet har Herstad og studentene han har jobbet sammen med, lagt merke til at s?rlig ungdom og barn blir imponert over utstyr som headset, eksterne h?yttalere, fine radioer, blinkende lys.
Fine relasjoner bygges opp mellom ungdom og politiet byene p? denne m?ten, n?rmest som en bieffekt av utstyret.
Brukeren?=?mester
Tradisjonelt har teleforskere benyttet simuleringer og laboratorier for ? unders?ke bruk og brukbarhet. Herstad synes ikke slike teknikker passer til ? unders?ke mobile tjenester. Han har derfor benyttet en feltarbeidsmetode der forskeren er "l?rling" og brukeren "mester". L?rlingens oppgave blir ? f? et innblikk i og forst? den virkeligheten som mesteren lever i. Sp?rreskjemaer og strukturerte intervjuer er bannlyst. I stedet stiller man sp?rsm?l i den konkrete situasjonen brukeren til enhver tid befinner seg i. N?r forskeren s? skal s?ke ? finne fram til gode l?sninger, er det viktig ? ta hensyn til de skiftende fysiske forholdene sykkelbud, syklende politi og telemont?rer blir utsatt for n?r det gjelder v?r og vind. Dette stiller helt spesielle krav til utstyret. Det m? v?re solid og ha stor kapasitet for ? kunne vare hele dagen uten ? m?tte lades opp. Det m? v?re behagelig ? ha p? kroppen. I tillegg m? utstyret kunne brukes p? en diskret m?te og helst ikke virke avskrekkende p? omgivelsene.
Det syklende politiet er avhengig av sikrede kanaler og m? kunne kommunisere i det offentlige rom om sensitive opplysninger uten at uvedkommende snapper disse opp.
Det er blitt mer og mer vanlig med s?kalte ?headworn displays? – dataskjermer som festes til brillene. Herstad understreker imidlertid at disse kan virke avstandsskapende i forhold til publikum n?r de brukes av politiet. Problemer med trafikksikkerheten ved bruk av disse er ogs? noe man m? ta med i betraktningen.
Telefon ikke lenger telefon
Det er, som Herstad uttrykker det, lenge siden en telefon var en telefon. I etymologisk forstand betyr telefon noe som kommuniserer lyd over avstand. I dag er en telefon snarere en allmenn "kommunikasjonsinnretning", som kan overf?re tekst (SMS og e-post) og lyd (telefonsamtaler og telefonbeskjeder). Overf?ring av video og bilder er snart en realitet. Metoden er allerede utviklet p? laboratoriene. Syklende bud og politi m? ha hendene p? styret og blikket p? trafikken. Derfor er det bedre ? motta beskjeder som lyd framfor bilder. Teknikken ?pner i dag ogs? for at man ved hjelp av sensorer for eksempel kan fange opp lysendringer, slik at lys automatisk blir tent n?r det begynner ? bli m?rkt.
Sensorer kan ogs? registrere hvor h?y pulsen din er, og eventuelt vente med ? varsle om din innkommende e-post til du er mer mottakelig.
– Om et display skal v?re p? armen, l?ret, sykkelstyret eller brillene er av stor betydning for brukeren. Selv om det i utgangspunktet oftest er sikrere med lyd enn med visuelle effekter under fart, m? man vite at ogs? lyd kan komme br?tt p? og dermed virke forstyrrende og farlig i trafikken, sier Herstad.
Ikke-brukeren viktig
N?r man som bruker av personlig mobilt utstyr beveger seg ute i det offentlige rom – p? gater, plasser, kafeer og liknende – er det en gruppe som ofte er blitt ignorert b?de av brukerne og dem som forsker p? dem, nemlig ?ikke-brukerne?. Det dreier seg om den ?ufrivillige tredjepart?: om hun/han som f?r med seg hele telemont?rens mobiltelefonsamtale p? nabobordet uten ? ha bedt om det, om hun/han som nesten blir syklet ned av et sykkelbud, som er travelt opptatt med ? fikle med kommunikasjonsutstyret sitt eller om kontorfunksjon?ren som f?r en skingrende stemme i ?ret fordi sykkelbudet snakker via handsfree-settet sitt fra en annen planet midt i den st?yende trafikken.
Alle kjenner f?lelsen av ? v?re invadert av andres skr?lende mobiltelefoni. Det er imidlertid i dag mulig ? programmere mobiltelefoner til ? ?screene? samtaler, slik at de for eksempel ikke ringer n?r du er opptatt med ? snakke med noen eller befinner deg p? kafé. Ringing kan erstattes med vibrasjon, som bare brukerne merker. Det er, som kjent, ogs? mulig ? taste meldinger, slik at man slipper ? forstyrre folk rundt seg med un?dig prat.
Herstad ser det som en utfordring ? designe utstyr som er til minst mulig sjenanse for ikke-brukerne. Snarere burde personlig mobilt utstyr kunne sees p? som et gode ogs? for disse, mener han. For eksempel kan mannen i gata ha nytte av at telemont?ren kan tilkalle hjelp i forbindelse med en ulykke, eller mindre dramatisk: finne ut av togtider. Det er slutt p? de tider da ?Kan du si meg hvor mye klokken er??, var det eneste mulige sp?rsm?let til en forbipasserende som hadde ur.
– Ved ? designe personlig kommunikasjonsutstyr med tanke ogs? p? ikke-brukerne, vil negative f?lelser og opplevelser i denne gruppen kunne unng?s. Forst?elsen og aksepten for personlige mobile, teknologiske innretninger vil dermed v?re st?rre. Synspunktene til ikke-brukerne vil til syvende og sist bestemme om ny teknologi lykkes eller feiler, mener Herstad.