Teolog Trygve Wyller og psykiater, filmanmelder og suksessforfatter Finn Sk?rderud lokket hundrevis av skolel?rere til to timers seminar p? et arrangement tidlig i v?rsemesteret ?rets Faglig-pedagogiske dag i januar. Dette foregikk ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, med den sexy tittelen: “Er det umoderne ? skamme seg? En samtale om skam fra anoreksi til L?gstrup.”
Kanskje ordet sexy er for svakt om tittelen, i en tid hvor sex – if?lge innlederne - er sterkt trivialisert. Seminartittelen kunne mer passende kalles kaloririk , for i dag er skam f?rst og fremst knyttet til kropp og fett, den har “flyttet seg fra den ene kropps?pning til den andre”, for ? bruke et av Sk?rderuds mindre delikate uttrykk.
Det teologiske fakultet hadde valgt ?rets m?te med lektorene til ? presentere spennende sider av et forskningsprosjekt under programmet “Barn, ungdom, familie” (finansiert av Norges forskningsr?d). Samarbeidet mellom teologen Wyller og psykiateren Sk?rderud var et resultat av dette prosjektet.
Sk?rderud tok utgangspunkt i spiseforstyrrede pasienter og illustrerte hvordan den dype skammen kan ytre seg. Spiseforstyrrelsen har mange uttrykk. ?n kan v?re den store skamf?lelsen. Pasienten kjenner seg ikke verdig. Skammen er knyttet til frykten for andres blikk, for avsl?ringen. Et karakteristisk trekk ved den spiseforstyrrede kan v?re selvforminskingen, bokstavelig talt ? redusere seg selv og gradvis forsvinne.
Det var anoreksien, men hva med L?gstrup? Den danske teologen og etikeren har diktet et vakkert og viktig begrep: ur?rlighetssonen. Det er den sonen vi ikke b?r invadere hos andre. Den “inste grind” kalles sonens grense i et velkjent dikt. ?pner vi den, blir den andre med urette skamfull. Og det er dette som ofte skjer: Den skaml?se invaderer den skamfulle og gj?r vondt verre.
Skammens moderne masker
De to p? scenen hadde en felles fiende i den amerikanske samfunnskritikeren Christopher Lasch . I en av sine siste b?ker hevder han at skammen er utryddet i det moderne samfunn, og at dette er beklagelig. Wyller og Sk?rderud mente Lasch tok feil. Skammen var ikke blitt borte, den fantes bare p? nye og ukjente m?ter som det var viktig ? lokalisere og analysere. Innsyn i denne skammen finnes i mange deler av kulturen, ikke minst i litteraturen og i klinikken.
Den nye skammen er en individuell skam, som skjuler seg bak mange masker. De fire vanligste maskene er, if?lge psykiateren:
Grandiositeteten : “Jeg er den st?rste i verden.” Et litter?rt eksempel er Agnar Mykle, som mente han fortjente to nobelpriser. Til grandiositeten h?rer ofte forakten. Forakten for andre er ofte projisering av egen skam.
Den skaml?se atferd : “Se, jeg ruser meg. Se, jeg sl?r.” Denne masken f?r det ytre til ? stemme med det indre, det hele blir fullt av skam.
Handlingslammelsen : “Jeg orker det simpelthen ikke.” Litter?rt kroneksempel: Dag Solstads tekster generelt, og spesielt hans roman T. Singer fra sist h?st.
Flinkheten : “Jeg vil sette alt inn p? ? v?re flink og grei og hensynsfull.” Bak denne masken finner Sk?rderud ofte en fortvilt skam over seg selv som det m? kompenseres for kontinuerlig.
Typisk urent ? v?re hjeml?s
Det er befriende at den gamle skammen er forsvunnet, fordi den – if?lge Wyller – ofte rammet feil folk: Det var ofte slik at de mest skaml?se burde ha skammet seg, mens de som skammet seg, burde f?tt oppreising.
Trygve Wyller har forsket i skam i flere ?r og har blant annet blitt sterkt inspirert av antropologen Jorunn Solheim , som mener skam f?rst og fremst har med rent/urent ? gj?re: Viktig i mellom- og etterkrigstidens moderne opplysningsprosjekt var nettopp dyrkingen av det rene hjemmet . Skammen var p? denne tiden s?rlig lokalisert til hjemmet, slik den i dag bor i kroppen. Det mest skamfulle den gangen var dermed ikke ? ha noe hjem. Wyller har n?rlest en rekke tekster fra Norsk Misjon blant hjeml?se, en organisasjon som inntil nylig drev et utrettelig arbeid for ? forbedre, eller kanskje heller utrydde, de hjeml?se (taterne). Deres hjeml?se livsf?rsel hadde ?delagt dem biologisk, antok Norsk misjon blant hjeml?se. Generalsekret?ren kunne p? 20-tallet dermed skrive: “ Fra et kristent livssyn vil det stille seg som en barmhjertig n?dvendighet ? hindre de ulykkelige barn ? bli f?dt .” Dette var ikke noe kirkelig argument for abort, men for sterilisering. Wyller mener slike tatermisjonstekster f?rst og fremst handler om ?re : Misjon?ren satset p? en renhet i en slik grad at det ble barmhjertig ? utrydde det urene. Ved slik handling bekrefter og vedlikeholder han sin ?re p? en m?te som i dag framst?r som helt skaml?s. De som skulle skamme seg, p?f?rer isteden andre folk skamf?lelse. Feil folk skammer seg, som nevnt. Dette er viktige observasjoner n?r etikk skal utvikles. Etikken m? vokse fram av konkrete situasjoner og livserfaringer. Men skamerfaringene og den skaml?se ?ren er slike viktige erfaringer. Analysene av skam er av stor betydning n?r det etisk gode og det etisk riktige skal bygges videre. Man kan ikke lage en etikk der feil folk fortsatt skammer seg, og feil folk fortsatt ikke skammer seg i det hele tatt.
Bedre f?r?
Dermed mente b?de Sk?rderud og Wyller det var viktig ? korrigere Christopher Lasch. Det fins faktisk en dyp skam i det moderne. P? den annen side ga begge Lasch et viktig poeng. Det ser ut til at den holdningen som kom til uttrykk i materialet fra Norsk Misjon blant hjeml?se , ikke ble bremset opp av noen form for skam hos dem som ut?vde virksomheten. Det finnes utvilsomt en moderne skam i grandiositet og tafatthet hos mange mennesker. Men den “gamle” skammen som bremset og hindret urimelig atferd, ser ikke ut til ? eksistere p? samme m?te som f?r. Holdningen til tatere ga tvert imot akt?rene ?re uten skam. Dermed fikk Lasch et poeng: Den gamle skammen, som gjorde at vi oppf?rte oss som folk, er stort sett borte. Dette var en kollektiv skam, som stod i n?r forbindelse med klare, felles normer.
B?de Sk?rderud og Wyller pr?ver ? overbevise oss om at de slett ikke mener at det var bedre f?r, men her lykkes de – med skam ? melde – ikke helt. For n?r Sk?rderud sier “Bestemor ville aldri kunne sette navn p? sine f?lelser, slik vi i dag kretser om v?re egne opplevelser,” sies det med en kj?rlighet til bestemor som r?per en lengsel bort fra hans eget livsprosjekt: ? f? menneskeheten til ? navngi f?lelser. Og jeg f?ler mer enn et pust av nostalgi hos Wyller n?r han snakker om tiden f?r den outrerte individualismen. Han mener helt ?penbart at selvrealiseringen er i ferd med ? g? over stokk og stein hos mange, men han lovpriser friheten.
Et slikt tvisyn deler de med mange: Vi synes det var bedre f?r, og at det var verre. Seksualiteten er blitt friere – og ofte mer triviell. Gud er blitt mindre gammeltestamentlig – og tannl?s. Forventningene til kj?rlighet i familien er heldigvis ?kt, og de er helt utmattende. Vi savner god, gammeldags skamf?lelse, men priser oss lykkelige over at den er borte. Men den nye skammen er forel?pig bare plagsom.
Skammen beskytter
I sin artikkel om Skammen (Apollon 4/98) skriver filosofen Knut Inge Riksen, selve “skammens apostel”, med avhandlingen I begynnelsen var skammen p? samvittigheten: “Fordi skammen lar oss erkjenne at vi ikke er fullkomne i oss selv, men at vi til enhver tid er knyttet til medmennesker, har skamf?lelsen dypest sett en beskyttelsesfunksjon: Den bidrar til ? avskjerme og skjule forskjellige defekter eller mangler ved oss selv.” Riksen framstiller skammen som en sivilisatorisk n?dvendighet og vil la folk beholde den. Mens Sk?rderud snakker om masker som symptomer p? skam, skriver Riksen om skammen som maske. Og mens Wyller skiller mellom den gamle, kollektive, og den nye, individuelle skammen, etterlyser Riksen en personlig skam preget av ?refrykt, som han mener er dypt menneskelig. Vi sender sp?rsm?let direkte til de to p? scenen: Hvor uenige er dere med Riksen?
Wyller: Skam er et altfor komplisert tema til ? kunne reduseres til et slags moralsk krav. Det er lett ? v?re enig med Riksen (og med brede str?mninger i teologiske og filosofiske tradisjoner fra mange ?rhundre tilbake) om skammens grensesettende og humaniserende rolle. Men jeg tror det er sv?rt viktig ? modifisere dette p? to m?ter: For det f?rste ved for eksempel ? utnytte L?gstrups uttrykk ur?rlighetssonen . Kravet om ? v?re skamfull m? respektere den sonen der ikke noe menneske har krav p? mine motiver. Den humaniserende skammen m? kanskje v?re taus og anonym for alle andre enn en selv? Ellers blir den moralistiske invasjon en annen m?te ? skaffe seg selv ?re p?.
For det andre m? man skille denne formen for sivilisatorisk skam fra den skam som det moderne prosjektet med rette var ment ? frigj?re fra. Skammen for ? bli “naken” og forsvarsl?s overfor dem som levde “bedre” og “riktigere”. Den helt moderne skammen for ikke ? v?re god nok til ? v?re moderne, er det ingen grunn til ? dyrke. I stedet for ? v?re uenig med Riksen, vil jeg heller si at hans analyse minst m? kompletteres med disse to synspunktene.
Fra skam til sorg
Sk?rderud: Det er ikke én skam. Vi kan ikke snakke om skammen som s?dan. Det er behov for distinksjoner. Det finnes god og d?rlig skam. Skam som en grunnleggende affekt kan v?re et bindemiddel s? vel i den individuelle psyken som i kulturen. Hos den enkelte kan skamf?lelsen v?re dempende, slik at vi ikke tar helt av i v?re storhetsfantasier. I kulturen kan den gi alvorlige beskjeder om hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt blant mennesker. Skam markerer grenser. Den er blitt kalt v?r eneste medf?dte moralske f?lelse.
Mitt ?rend som behandler er den overveldende og overdrevne skamf?lelsen, og s?rlig hva som kan kalles tidlig skam. Det er den ?deleggende f?lelsen av ikke ? kjenne seg verdt ? bli elsket. En moden skam kan vi v?re i dialog om og med. Den tidlige skammen er den som styrer uten at det er en evne til refleksjon om den. Denne skammen er ond fordi den er gjort taus. Den har ikke noe spr?k. M?let er ? f? spr?ket i gang. En vellykket behandling av en slik skam, kan v?re at den gjennom et spr?k, som skapes i dialog, blir til sorg.