Dette sier Ola Stafseng, f?rsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitetet i Oslo.
– Motsetningene mellom disse begrepene har v?rt en gjenganger i debatten, og vi har h?rt mange variasjoner over samme tema. Utgangspunktet for min doktorgrad i sosiologi fra 1996 var ? komme bakenfor distinksjonen kunnskap/omsorg og finne ut noe om hvordan den ble til. Dette brakte meg til debatten i f?rste halvdel av 1900-tallet. Jeg fant raskt ut at denne motsetningen ikke har eksistert overalt og til alle tider. Den blomstret f?rst og fremst opp i etterkrigstida i en svekket og karrig samfunnsvitenskap. Lektorregimet har st?tt for kunnskapssiden i skoleverket og har v?rt underst?ttet av deler av det pedagogiske og psykologiske milj?et. ?Omsorgssiden? ble representert av sosialpedagogikken, ungdomsarbeidere og deler av den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT).
Humanisme kontra nazisme
Stafseng var opptatt av ? finne bakgrunnen for denne frontdannelsen og fant at noe av ?rsaken var at det ikke ble tatt noe oppgj?r med de nazistiske tendensene innenfor psykologi og pedagogikk etter 1945. Det er f?rst n? nylig at det har oppst?tt interesse for disse sp?rsm?lene.
– Hvilke milj?er representerte de ulike frontene internasjonalt?
– P? den ene siden hadde vi en nazistisk ungdomspsykologi og pedagogikk. Denne dominerte i Tyskland, men preget ogs? svensk pedagogikk, som fikk en sterk milit?rpsykologisk forankring under og etter krigen. P? den andre siden hadde vi j?diske intellektuelle, som slett ikke ville tilbake til professoratene sine i Wien eller ved tyske universiteter etter krigen, og dermed gjenerobre de ledende posisjoner de hadde hatt i internasjonal forskning f?r 1933. Det var spesielt framtredende j?diske psykologer som representerte den humanistiske pedagogikken, fra Kurt Lewin til Charlotte Bühler eller de ikke-j?diske pedagoger som Elsa K?hler eller Peter Petersen. I denne siste retningen innenfor ungdomspsykologi fantes det ingen motsetning mellom humaniora og psykologi eller mellom kunnskap og omsorg. Dikt og dagb?ker ble brukt til ? beskrive den moderne ten?ring. ? l?se et matematikkstykke eller skrive en stil eller et dikt, var begge del av ungdommens utvikling, der ?verkskapandet? forente innhold og form.
– Den nazi-allierte psykologien var en aggressiv, maskulin reaksjon p? et ungdomssyn som de forklarte som en j?disk, feminin og urban undergraving av den egentlig ariske gutt, for oss ogs? den ekte arbeider- og bondegutt. Den politiske reaksjonen ville ha faste holdninger: Gutten med soldatholdning var den egentlige ungdommen. Denne milit?rpsykologien ble utviklet som en reaksjon p? tenkningen til j?diske og/eller sosialistiske psykologer, forteller Stafseng, og fortsetter: –Vi finner den samme motsetning representert innenfor norsk pedagogikk. Konflikten ble ikke tematisert etter 1945 fordi vi ikke innregnet en sivil og vitenskapelig dimensjon ved nazismen. Milit?rpsykologene ble for en stor del dimittert, og de beveget seg n? mot pedagogikken med sitt svartsyn. Dette gjaldt b?de i land som hadde tapt krigen og i de seirende landene. Milit?rpsykologisk tenkning blir dominerende en periode, og det vi finner av opposisjon, er f?rst og fremst innenfor grupper som tar seg av ungdommens fritid og innen barnevern.
Nazisme p? UiO-pensum
Et utgangspunkt for Stafsengs doktoravhandling er: Hvordan var dette mulig? Hvordan fungerer hukommelsen i vitenskapelig sammenheng?
– Jeg har nylig skrevet et kapittel i en bok som Pedagogisk forskningsinstitutt skal utgi, om pensum i ungdomspsykologi ved Universitetet i Oslo rett f?r krigen. Det viser seg at to b?ker som representerte begge disse retningene, var likeverdige. Den ene ble skrevet av nazisten Otto Tumlirz, den andre av Charlotte Bühler, som den gang var flyktning i Norge. Mens Bühler var ute etter selvobservasjon av f?lelses- og tankelivet hos ten?ringer, kanskje spesielt blant jenter, representerte Tumlirz milit?rpsykologiens restaurering av det tyske 1800-tallets idealistiske ungdomsbilde, ogs? det kj?nnssegregerte. Den samme ukommenterte sidestillingen mellom Tumlirz og Bühler var like tydelig i boka ?Ungdomspsykologi? fra 1949, og de brunskimrete tankene forble pensum til langt ut p? 1950-tallet.
– Det ble ikke tatt noe etterkrigsoppgj?r med nazifiseringen innenfor psykologi og pedagogikk, dette begynte f?rst p? 1980-tallet. Da gikk de eldre generasjoner av professorer av med pensjon eller d?de. Samtidig som jeg arbeidet med doktoravhandlingen, kom det ogs? omsider ut flere b?ker om dette temaet i Tyskland.
Arven fra Preussen
Stafseng trekker tr?dene tilbake til den pr?yssiske pedagogen Johann F. Herbart som fra 1810 skapte v?rt skolesystem. Dette skjedde innenfor et samfunn som var preget av sterk militarisme, autorit?re str?mninger og byr?krati. Stafseng beskriver en skole som naturlig nok ogs? ble autorit?r og hadde liten kontakt med samfunnet. Den var alderssegregert og ble bygd rundt de universitetsfagene som eksisterte p? den tida, med en sterk faginndeling.
– Lever arven fra Herbart fortsatt i skolen?
– Den tyske realskole og gymnaset fra 1810 og utover var en utvalgsskole med alderssegregering som prinsipp, svarer Stafseng. – Den tyske Bildung-tradisjonen fant opp kateterskolen og den perfekte undervisning, uten s?rlige tanker om barn og unge. Modellen videref?res i milit?rpsykologien, og det gamle lektorsynet tok vare p? dette arvegodset.
Snever ungdomsskolereform
– Det viktige for oss i dag er at det var slike grunntanker som r?dde da vi konstruerte ungdomstrinnet i den ni?rige skolen p? 50- og 60-tallet, og da gikk vi glipp av et vesentlig alternativ. For bak de gardinene som ble trukket ned etter krigen, eksisterer det helt andre syn p? barns utvikling og l?ring, preget av aldersblanding og en helt annen type pedagogikk. Den har r?tter tilbake blant annet til Ellen Key, som i 1900 hadde skrevet den ber?mte boka ? Barnets ?rhundre ? (1900), og til vitenskapelige milj?er i Tyskland og ?sterrike, der de nye fagene psykologi og pedagogikk var vokst fram. Den amerikanske pedagogen og filosofen, John Dewey interesserte seg ogs? for hvem som var i klasserommet. Utgangspunktet for l?ringen var for Dewey elevenes interesser og en stor elevaktivitet (?learning by doing?), og den barnesentrerte psykologien og pedagogikken utviklet seg. De ?nsket nok ? ?drepe? Herbart ved inngangen til 1900-tallet, men det ble ikke gjort. Tenkem?ten overlevde blant gymnasl?rere, og den gamle konstruerte motsetningen mellom omsorg og kunnskap er stadig levende.
– En enhet mellom pedagogikk og humaniora er p? historisk lang sikt den seirende, og etter 1980-tallet kan vi ane konturene av en annen m?te ? tenke p?. Like fullt er det plagsomt for meg at perioden 1945-80, som oftest beskrives som ?samfunnsvitenskapenes gullalder?, blir liggende igjen som kunnskapshistorisk blind eller sl?v. Det kan synes som om de vitenskapelige l?sninger p? utrivelig fortid er ? lage seg sitt eget ?r 0 - som for eksempel 1945. Dette er et risikabelt foretagende som vi har sett gjenta seg i mange europeiske land etter Murens fall i 1989. I stedet for ? dyrke og bli klokere p? sin egen kunnskapshistorie, ser skole og pedagogikk ut til ? utmerke seg spesielt med ogs? ? mistrives i n?tida og se etter ideale framtider, avslutter Stafseng.