Sp?rsm?lene er:
- Er det mulig ? lage en skole i Norge hvor elevene ikke kjeder seg?
- Kan du beskrive den gode l?rer?
- Kan dagens skole skape engasjerte studenter i morgen?
- Ville du skrive under p? et opprop med tittelen “Nei til karakterer i grunn- og videreg?ende skole”?
1. Er det mulig ? lage en skole i Norge hvor elevene ikke kjeder seg?
BEFRING: – Dogmatikken om skole st?r utvilsamt sterkt her i landet. Formaldanningsdogmet blei fors?kt avskaffa ved det forrige hundre?rsskiftet. Men det lukkast berre delvis. Dessutan fekk vi eit nytt skoledogme knytt til ideen om at unge menneske skal undervisast ut fr? prinsippet om ”litt av kvart”. Dette som kan kallast allmenndanningsdogmet, er i dag ei av dei store hindringane for at ungdom f?r h?ve til ? l?re seg noko skikkeleg. Slik skolen er organisert, blir det meste stykkevis og delt – dei unge f?r berre smakspr?ver. Og dei har sm? sjansar til ? velje bort det som ikkje smakar.
Sj?lvsagt kan vi lage ein skole der elevane ikkje kjeder seg. Men da m? vi gi rom for individuelle opplegg og l?ring i ein praktisk, funksjonell og meiningsberande kontekst. L?ring er ei sterk kraft i oss alle. Men konsentrasjon og fokus er ein viktig n?kkel for ? skape vilk?r for l?ring som er noko meir enn flyktige inntrykk. Autentisk og varig l?ring blir skapt n?r vi f?r konsentrere oss og f?r h?ve til ? kome over den terskelen da vi opplever ? meistre noko. Da òg engasjerte og interesserte, og l?ringa utviklar seg vidare gjennom ein personleg dynamikk. Kvifor skal folk m?tte vente til universitetet f?r dei f?r h?ve til ? oppleve dette?
J?RSTAD: – Ja. Det m? v?re mulig ? lage en skole som tar hensyn til at alle mennesker – ogs? barn – er forskjellige og har ulike interesser og evner. Alle m? kunne gis utfordringer p? sitt niv?, slik at ogs? ulike bidrag fra de ulike elevene til sammen st?tter opp om fellesskapet og felles prosjekter.
Kjedsomhet p? grunn av at skolearbeidet er for lett eller for vanskelig for den enkelte, er det mulig ? unng?. Men samtidig er det ogs? slik at det ikke er alt som er like morsomt her i verden, og det m? en l?re seg ? leve med, ogs? i skolen. Valg av arbeidsoppgaver og l?restoff m? imidlertid alltid v?re godt begrunnet, og begrunnelsene m? kunne diskuteres med elevene. Det holder ikke ? referere til at ”dette m? dere l?re fordi det er pensum”.
BECK: –Den best mulige skole er en skole som bygger p? mest mulig frihet for dem skolen gjelder: foreldre, elever og l?rere. En slik skole respekterer at livet til barna i hovedsak er forankret utenfor skolen, i hjemmet og p? annen m?te. En slik respekt er n?dvendig for den best mulige undervisning.
Staten b?r kun:1) Bestemme minstestandarder i noen kjernefag for karakterer og vitnem?l. 2) Finansiere skolen i f?rste rekke ved ? la pengene f?lge eleven via foreldrene. 3) S?rge for et lovverk for likeverdige skolemuligheter.
Ellers b?r det v?re fritt fram for ? drive skole og bestemme dens innhold. En god skole har forankring, men er fri til ? utvikle egenart og dermed med den n?dvendige autoritet og tillit. Enhetsskole-regimet m? brytes.
I den gode skole vil for ?vrig eleven kjede seg noen ganger. Hvis ikke, ville det v?re grunn til bekymring!
S?BY: – Ja, hvis vi starter en omfattende nasjonal dugnad: Fra en tradisjonell skole og mot en l?rende organisasjon. Dagens skole er for mye en oppbevaringsanstalt med faktaformidling – elevene passiveres og kjeder seg. Skolen domineres fortsatt av l?rerstyrt formidling med tavle og kritt i tradisjonelle klasserom. I praksis er det fokus p? individuelt arbeid med oppgaver i b?ker. L?ringen m? i langt h?yere grad ta utgangspunkt i elevenes verden. Morgendagens skole gir elevene flere l?ringsrom. Laboratorium for eksperimenter. Treningsrom for stadig (re)konstruksjon av elevenes erfaringer. Multimedielab for produksjon av web sider. Internett med portaler til globalt 澳门葡京手机版app下载. Dette forutsetter at skolen utvikler en profesjonell organisatorisk omstillingsevne. Kombinert med ?kt tilgang p? Internett og relevant faglig bruk av digitale medier, kan vi lage en mindre kjedelig skole med mer aktive elever.
2. Kan du beskrive den gode l?rer?
BEFRING: – Den gode l?raren er ein person som vinn vyrdnad ved ? vere eit truverdig, skikkeleg menneske. Det er eit menneske som ikkje sviktar deg. Denne l?raren blir eit ford?me for elevane ved ? ha evne til ? bry seg om og ta ansvar for kvar enkelt. Denne l?raren brukar makta si over elevane p? ein slik m?te at det kjem elevane til gode. Sj?lvsagt har denne l?raren levande interesser. Den gode l?raren er b?de skolel?rd, yrkesl?rd og sj?lvl?rd. Den gode l?raren veit noko viktig, kan gjere noko viktig og vil noko viktig. Dette er ein person som har evne til ? ta initiativ saman med dei unge for ? utforske vilk?ra i fortid, n?tid og framtid. Eg trur vi har mange slike l?rarar i norsk skole, men tvilar p? om dei f?r h?ve til vere gode l?rarar i det byr?kratiske og einsrettande systemet vi har laga.
(Foto: St?le Skogstad ?)
J?RSTAD: – Den gode l?rer er et engasjert voksent menneske som klarer ? ivareta flere hensyn p? en gang. Han m? kunne v?re lydh?r for den enkelte elev og dennes behov, interesser og muligheter. Han m? v?re faglig kvalifisert og engasjert. Og han m? ha en bevissthet om den samfunnsmessige betydningen b?de av sin egen l?rergjerning og omkring m?let om elevenes aktive og selvstendige deltakelse i samfunnet. Det ? v?re ”den gode l?rer” er, som alle andre idealer, noe en ikke oppn?r en gang for alle, men som stadig m? etterstrebes i daglig virke.
BECK: – Den gode l?rer er en person som behersker et kunnskapsomr?de p? en eller annen m?te, og som virkelig ?nsker ? undervise noen om dette. Ellers vil jeg sitere en venn av meg som har v?rt (en god) l?rer i 30 ?r. Han sier ”For barna er det bedre med en lat l?rer enn en driftig pedagog” – jeg tror han har rett.
S?BY: – Den gode l?rer er ikke en undervisningsinstrukt?r, men en hybrid akt?r som kombinerer dannelse, IKT-kunnskaper og kommunikativ kompetanse. Det er en forutsetning at hun kan sitt fag. Hun ser mulighetene i ulike l?ringsmodeller og varierer bruk av l?restoff og Internett. Den gode l?rer bidrar profesjonelt i forskjellige undervisningssituasjoner. Eksempelvis: Inspirerende kunnskapsformidlende foreleser, tilrettelegger av et komplekst datasimulert eksperiment, veileder i et tverrfaglig prosjektarbeid, kildekritisk navigat?r p? Internett, kommenterende bruker av dataspill i l?resituasjoner (sjangre, myter, oppbygning, strategi, planlegging osv). I tillegg er den gode l?rer aktiv p? nettet og selv deltaker i en livslang l?ringsprosess. En god l?rer er nysgjerrig, har evnen til ? se og lytte – fornyer seg gjennom en refleksiv kompetanse. Den gode l?rer fortjener ? bli verdsatt l?nnsmessig.
3. Kan dagens skole skape engasjerte studenter i morgen?
BEFRING: – Det er grunn til ? rekne med at engasjement er ein personleg eigenskap som har s?rleg rike utviklingsvilk?r i tidlege oppvekst?r. Men samtidig tyder b?de forsking og praktiske erfaringar p? at det aldri er for seint ? skape interesser som fyller livet med glede og engasjement. I alle fall er engasjement noko som langt p? veg er kontekstuelt betinga. Vi kan ikkje engasjere oss i alt. I praksis er s?leis engasjementet m?lretta og selektivt. Skolen spelar neppe den rolla den kunne og burde i denne samanheng (jf punkt 1). Men det fritek ikkje universitetet fr? ? ha eit sj?lvstendig ansvar, i s?rleg grad for ? utvikle engasjement for det fag- og yrkesomr?det som vi har ansvaret for.
(Foto: St?le Skogstad ?)
J?RSTAD: – Skolen kan bidra til engasjement, og det b?r skolen gj?re. Skolen er og m? v?re en samfunnsinstitusjon som lever aktivt med i samfunnet omkring, ikke en distansert liksom-verden. Et viktig m?l for skolen m? v?re ? hjelpe elevene til ? se muligheter og handlingsrom b?de som aktive, medansvarlige samfunnsborgere – og n?r det gjelder valgene i deres egne private liv. Formidling av en historisk bevissthet, der en ser samfunnet omkring seg som noe som er skapt gjennom menneskelige valg og handlinger over tid, er viktig her. En slik bevissthet medvirker til ? se samfunnet som formbart, dvs. ? se egne handlinger og verdivalg som betydningsfulle. Samtidig inneb?rer det en orientering mot det realistisk mulige ved ? knytte endrings?nsker til konkrete kontekster.
BECK: – Studentenes virkelige engasjement for ? studere kommer fra en eller annen merkverdig impuls i livet, som de kanskje ikke engang selv kan gj?re rede for. Skolen kan bidra ved ? gi rom for personlig frihet og dermed muligheter for at slike impulser kan trenge igjennom. Hvis slike bestrebelser blir et pedagogisk program, vil mulighetene for dette synke drastisk.
S?BY: – Neppe. Skolen er fortsatt basert p? bokas line?re prinsipp, hvor leseren f?res fra kapittel A til ? og p? en passiviserende kunnskapsoverf?ring. Elevene opplever ofte dagens skole som uaktuell. Engasjement og identitetsutvikling skjer i stor grad utenfor skolen: lek, dataspill, Internett, snowboard, fotball, film osv. Skolen gir ikke elevene rom for oppdagelser, fors?k og eksperimenter med verden: Hvordan henger tingene sammen? Skolen m? i st?rre grad bruke elevenes individuelle interesser og kompetanse som springbrett. Likevel vil jeg advare mot ettergivenhet – at skolen skal bli en 100 prosents arena for den enkelte elevs livsprosjekt og narsissisme. Elever og studenter vil hele tiden stille sp?rsm?let ”Hva har dette med meg ? gj?re?” Utfordringen er ? utvikle en balanse mellom en fornyet dannelse og en mer studentsentrert pedagogikk. Samtidig m? multimedier og Internett integreres i fagene – i interaktive l?ringssituasjoner. I rommet mellom digital dannelse/kunnskap og de unges identitetsskaping kan skolen og universitetet utvikle et refleksivt engasjement. Da kan studentene f? mulighet til ? skape sin versjon av verden – ved ? v?re engasjerte kunnskaps- og identitetsnavigat?rer.
4. Ville du skrive under p? et opprop med tittelen “Nei til karakterer i grunn- og videreg?ende skole”?
BEFRING: – Ja, ubetinga n?r det gjeld grunnskolen. Det n?verande systemet for karaktersetting er grunnleggande urettferdig og har ingen p?viste positive verknader. Derimot mange negative. Dette er eit relativt system som baserer seg p? det dei andre presterer og f?rer til ei taparstempling av dei som ikkje finn seg til rette med skolefaga, samtidig som det kan vere ei sovepute for dei skoleflinke. I begge h?ve er det snakk om negative og uakseptable konsekvensar.
Vidareg?ande oppl?ring er ikkje ei samfunnsplikt. Karaktersystemet kan sj?ast i lys av det, men blir ikkje meir f?rem?lstenleg av den grunn. Dette skoleslaget har b?de ei allmennfagleg og ei yrkesretta m?lsetting, og det burde sj?lvsagt avspegle seg i evalueringssystemet. Her tenker eg s?rleg p? behovet for ei skikkeleg yrkessertifiserande vurdering.
(Foto: St?le Skogstad ?)
J?RSTAD: – For ? vurdere dette er det viktig ? se p? noen av funksjonene som karaktergivingen er ment ? ha i skolen. Alle elever trenger og fortjener god tilbakemelding p? sine prestasjoner og l?ringsprosesser. Dette trenger p? ingen m?te ? skje via karakterer, og som regel vil andre tilbakemeldingsm?ter gi fyldigere og mer nyansert informasjon til elevene.
Men i tillegg har karakterer en funksjon utad. Et vitnem?l med karakterer fra videreg?ende skole inneb?rer en dokumentasjon p? en avsluttet utdanning, som for eksempel kan brukes n?r en s?ker opptak til h?yere utdanning over hele verden. Det vil ikke v?re riktig ? fjerne denne sluttdokumentasjonen for norske elever. Her er det imidlertid viktig ? skille mellom grunn- og videreg?ende skole.
F?lgelig oppfatter jeg sp?rsm?let som for komplisert til ? besvares med enten ja eller nei. Konsekvensen ville dermed blitt at jeg ikke ville undertegnet et s? enkelt formulert opprop.
BECK: – Fra og med 8. klasse, alts? n?r en begynner p? ungdomsskolen og ut videreg?ende skole, mener jeg en b?r beholde karakterer som i dag for ? m?le faglige prestasjoner i kjernefag. Annen formell evaluering av holdninger, 澳门葡京手机版app下载 osv. er jeg sterkt imot. Norsk skole lider av en voksende kontroll- og evalueringssyke. Det gir rett og slett en totalit?r skole, enten vi er i barneskolen eller p? universitetet. Svaret p? sp?rsm?let er vel da i hovedsak: Nei.
S?BY: – Jeg vil si nei til karakterer p? barnetrinnet i grunnskolen og ja til en bredere evaluering av elevers arbeid og utvikling i grunn- og videreg?ende skole. Karaktersetting defineres for mye av ideen om ”det riktige svar” som individuell reproduksjon av fakta p? pr?ver. Evaluering m? i st?rre grad ogs? m?le forst?else, aktiv konstruksjon og produksjon av kunnskap, probleml?sning, 澳门葡京手机版app下载 og kommunikativ kompetanse. Her kan IKT bidra. Hver elev tildeles for eksempel sin digitale mappe – en multimedia-portef?lje – med et utvalg av individuelle og kollektive arbeider. Mappen sluttf?res ved hvert skole?r og viser eksempler p? elevens arbeid med ulike fag og prosjekter. Arbeidene kan spenne fra en enkeltst?ende tekst via hypertekst/WWW til en multimedia prosjektoppgave. Mappen kan suppleres/kombineres med l?rerens kommentarer og vurdering.