Hva var det som ble diskutert? Mye av debatten gjaldt direkte og indirekte hovedpersonen selv: Historikeren, medieforskeren og kulturskribenten Hans Fredrik Dahl, som hadde anbefalt nynazisten David Irvings b?ker om Den andre verdenskrig for norske lesere. Det er ikke urimelig ? tolke flere innlegg i debatten slik at Dahl lenge hadde helt provokativ v?ske i et beger som n? rant over. Meget harde ord ble brukt om ham, ord som nok kunne f?tt andre til ? svare med injuries?ksm?l – eller injurier. Men hvilke historiefaglige temaer ble diskutert? Jeg har pr?vd ? sammenfatte dem i sju sp?rsm?l:
1. Kan en politisk agitator som hevder at gasskamrene ikke fantes, bli tatt p? alvor som historiker n?r han skriver om Den andre verdenskrig?2. Hva kreves av en god historiegransker?3. Hvem har autoritet til ? bed?mme kvaliteten p? et historisk verk?4. I hvilke fora skal kvalitetsvurderingen foreg??5. Hvordan skal historikeren diskutere antall ofre?6. Hvor aktuell er Den andre verdenskrigs nazisme og fascisme?7. Hvor mektig er historikeren?
Et kort resymé av debatten
1. Kan en politisk agitator som hevder at gasskamrene ikke fantes, bli tatt p? alvor som historiker n?r han skriver om Den andre verdenskrig?
Ja, hevdet Dahl, og insisterte p? at man m? skille mellom folks meninger og deres vitenskapelige produksjon. Irving hadde avgitt mange “grumsete uttalelser”, men noe ganske annet var hva han hadde skrevet i sine b?ker. Nei , hevdet andre kulturskribenter. ?n av dem bekjente at Irving forekom ham s? kompromittert at han avviste b?kene hans uten ? lese dem. Historikerne, ogs? Dahls skarpeste kritikere, godtok et stykke p? vei hans ja, og de konsentrerte seg om ? p?vise at agitatoren David Irvings fornektelse av gasskamrene ogs? slo gjennom i hans b?ker: Dels unnlot han p? p?fallende vis ? omtale dem i sin Goebbels-biografi, dels fantes det formuleringer i b?kene som m?tte tolkes som st?tte til agitasjonen. Historieprofessor ved Universitetet i Oslo, ?ystein S?rensen , trakk fram et annet moment: De fleste av Irvings b?ker ble skrevet f?r forfatteren gikk over til s? ekstreme synspunkter som ? fornekte Holocaust.
Da Dahl ville styrke sitt klare ja med ? trekke en parallell mellom David Irving og den ytterst anerkjente britiske historikeren Erik Hobsbawm, som var medlem av et parti som fornektet Stalins utryddelser i mellomkrigstiden, n?yde kritikerne f?rst med fnysende ? hevde at parallellen falt p? sin egen urimelighet. Siden ble f?lgende forskjeller mellom nazisten og kommunisten trukket fram av Odd-Bj?rn Fure : Irving mangler Hobsbawms formelle historieutdanning og opererer ikke innenfor forskerfellesskapet med de etiske standarder som der h?rer til. Dessuten, skriver Fure: “Hobsbawms politiske engasjement var av en akademisk type. Han var medlem av det britiske kommunistparti, men var ikke ukritisk overfor det sovjetkommunistiske system. Han sto aldri p? massem?ter med budskap om at det ikke hadde funnet sted utryddelser i Sovjetunionen.”
Den hete debatten
Sommeren 1996 beklager historikeren, medieforskeren og kulturskribenten professor Hans Fredrik Dahl seg i en Dagblad-artikkel over et drastisk kaldere klima i debatten om Den andre verdenskrig: N?r nynazisten David Irving spar fram viktig kildemateriale og lager bok av det, m?tes han med tiltakende sensur. Men n?r Daniel J. Goldhagen pusser st?v av gamle holdninger og forklarer j?deutryddelsene med s?rlig d?rlige kvaliteter ved det tyske folk, m?tes han med h?ye salgstall og internasjonal applaus. Dahl blir rasende im?teg?tt av Rolf Hobson , historiker ved Institutt for forsvarsstudier, og hovedanklagen gjelder Dahls anerkjennende omtale av Irving som historiker. Hobson utvider kritikken til ? gjelde b?de Dagbladet som nesten uten motforestillinger lar Dahl ture fram og den norske historikerstand som forholder seg passiv. Debatten g?r mellom de to en tid, og forflytter seg etter hvert til det mindre leste Morgenbladet, som ikke bare redaksjonelt tar et klart standpunkt for Hobson mot Dahl, men som g?r enda lengre enn Hobson i ford?mmelsen av b?de Irving og Dahl. P? seinh?sten f?r Dahl ny, kraftig motb?r: Han har v?rt konsulent for journalist Egil Ulateigs bok “Med rett til ? drepe”, en bok som handler om likvidasjoner i regi av den norske motstandsbevegelsen. B?de forfatter, forlag og konsulent blir hardt kritisert for ? ha utf?rt d?rlig historiefaglig h?ndverk. 25. februar 1997 presenterer s? Universitetsforlaget, godt forh?ndsannonsert, historikeren Odd-Bj?rn Fures pamflett Kampen mot glemselen. Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet . F?rst med denne bokutgivelsen braker debatten om Dahls Irving-anbefaling virkelig l?s – i en rekke medier. De fleste poengene i Fures bok var imidlertid allerede framf?rt i debatten. N?r boka fikk et betydelig gjennomslag, skyldtes det trolig at synspunktene fra Dahls motstandere gjennom bokformatet kunne bli langt mer grundig dokumentert og resonnementene mer utviklet enn i avispolemikken. Om et godt bes?kt debattm?te p? Historisk institutt 17. mars 1997, hvor Dahl overfor Fure og en rekke andre kolleger beklaget at han hadde v?rt “litt sleivete”, skrev NTBs H?kon Fenstad: “De som var kommet til Blindern for ? ta del i en opprivende fortsettelse av mediedebatten mellom Dahl og Fure, m?tte g? skuffet hjem mandag kveld. Debatten ble l?ftet opp p? et faglig niv?, og debattantene holdt seg langt unna tabloide uttalelser.”
2. Hva kreves av en god historiegransker?
Den Dahl-formuleringen som kanskje var mest provoserende, var hans karakteristikk av David Irving som “den fremste kildekritiker innen nazismens historie i dag”. Han nyanserte senere denne uttalelsen til at Irving var “en av de fremste”, noe som imidlertid ikke tok brodden av provokasjonen. Ingen benektet imidlertid at Irving var en dyktig kildejeger . Dahl siterte flere ganger sin kollega ?ystein S?rensen som hadde hevdet at Irving “er en mester i ? grave fram kildemateriale som historikerne har neglisjert eller v?rt uvitende om”, mens norsk okkupasjonshistories grand old man, Magne Skodvin, uttalte at Irving var “en hund til ? grave frem informasjon”. Skodvin tilf?yde imidlertid: “Men han har noen sjokkerende metodefeil.” Slike metodefeil hos Irving er et av temaene i Fures pamflett Kampen mot glemselen.
Blir man s? en god kilde kritiker av ? spore opp nye kilder? Dahl syntes ? mene at det er kildekritikk ? bringe fram kilder som utfordrer den etablerte oppfatning av et emne. En vanligere oppfatning er vel at kildekritikeren utmerker seg ved ? forholde seg kritisk til kildene. Og det er her “metodefeilene” kommer inn.
3. Hvem har autoritet til ? bed?mme kvaliteten p? et historisk verk?
Ingen av de involverte i den norske historikerstriden hadde selv drevet prim?rforskning i det kildematerialet som stod sentralt i debatten. Dahl kom nok, gjennom sine arbeider om okkupasjonshistorie og sin h?yt anerkjente Quisling-biografi, n?rmere betegnelsen “ekspert” enn hans hovedkritikere Rolf Hobson og Odd-Bj?rn Fure. Men da han tidlig i debatten om Irvings biografi om Joseph Goebbels uttalte at han kunne “innest? for dens faglige kvalitet “, falt det kritikerne tungt for brystet. Dahl insisterte ikke s?rlig intenst p? sin ekspertautoritet, men argumenterte utfra samme premiss som kritikerne: Prinsippet om “peer review” – fagfellevurdering, som vi kjenner fra de vitenskapelige tidsskriftene – m? s? vidt mulig gjelde ogs? overfor store, historiske verk. Striden kom dermed til ? st? om hvorvidt det fantes eksperter p? Tyskland under Den andre verdenskrig som hadde uttalt seg rosende om Irvings b?ker. Det var ikke lett for Dahl ? legge internasjonale st?ttespillere p? bordet, men han utnyttet en anmeldelse av den amerikanske historikeren Gordon Craig for alt den var verd. Hobson hadde i ett av sine innlegg brukt den samme Craig som sannhetsvitne i hans egenskap av ? v?re “ekspert p? moderne tysk historie”, og n? m?tte Hobsons allierte i denne debatten, Fure, fors?ke ? frakjenne Craig autoritet igjen: Han hevdet at Irvings emne ikke var Craigs spesialitet og at han var blitt for gammel til ? tas helt alvorlig.
4. I hvilke fora skal kvalitetsvurderingen foreg??
Hobson oppfordret forgjeves Dahl til ? levere en anmeldelse av Irvings b?ker til et fagtidsskrift i stedet for ? anbefale den i Dagbladet, en avis som han anklaget for ikke ? ha tilfredsstillende systemer for kvalitetssikring av fagstoff. B?de Fure og Hobson kombinerte sin kritikk med ? beklage at vi ikke har aviser i Norge som har slike systemer, og aviser som Frankfurter Allgemeine og Le Monde ble trukket fram blant internasjonale forbilder som norske aviser burde strekke seg etter. Ikke uventet grep kritikerne fatt i Dahls prinsipielle skille mellom historikeres faglige publisering og deres ?vrige uttalelser, som han hadde insistert s? sterkt p? i debatten om Irving og gasskamrene: Var det slik at man skulle ta kulturskribenten Dahl mindre alvorlig enn historikeren? Dette gikk Dahl ikke med p?, men trolig vil partene v?re enige om at kvalitetsvurdering skal foreg? i forlags-, tidsskrift- og avisredaksjoner som praktiserer en viss grad av peer review f?r noe slippes igjennom.
5. Hvordan skal historikeren diskutere antall ofre?
Det var ingen uenighet om at fagfolkenes anslag over j?deutryddelsens omfang har variert. Dahl ble imidlertid kritisert for ? feste lit til de historikerne som har kommet med de laveste anslagene, men Fure valgte ogs? ? sitere eks-Auschwitz-fangen Leo Eitinger som (h?yst forst?elig) sier “det byr meg dypt imot ? dr?fte antall ofre”.
N?r stormen n? er stilnet, vil trolig begge parter v?re enige om at det er en klar oppgave for en krigshistoriker ? unders?ke drapstall. Det er i de fleste sammenhenger av betydning om det er 100, 1000 eller 1 million mennesker som er blitt drept, torturert eller massakrert i en konflikt. Kanskje kan f?lgende “v?r varsom-plakat” utledes av debatten: M?ten man dr?fter slike tall p?, m? preges av finf?lelse. Blir omtalen av de laveste tallene for lidenskapsl?s, kan historikeren mistenkes for ? ville bagatellisere. Og hvis de h?yeste tallene omtales for pomp?st, kan fagmannen lett oppfattes som agitator.
6. Hvor aktuell er Den andre verdenskrigs nazisme og fascisme?
Foto: St?le Skogstad (?)
Dette er et politisk og moralsk, men ogs? et historiefaglig sp?rsm?l: Holdningen til relevansen av et historisk emne vil lett virke inn p? framstillingen. Fures boktittel Kampen mot glemselen uttrykker et sterkt ?nske om at vi ikke skal glemme fascismens redsler. Fure trekker tr?dene fram mot dagens krigshandlinger p? Balkan og advarer mot de intellektuelles tendens til ? trekke seg tilbake til kj?lig analyse av egen spesialitet i en tid som p? nytt trues av “sivilisasjonssammenbrudd”: Det som st?r p? spill, er selve betingelsene for “at vi kan opprettholde siviliserte atferdsstandarder mellom stater og mennesker”. For Dahl er det lenge siden Den andre verdenskrig, og det er p? tide ? gi slipp p? “den allierte” forst?else av krigen, av minst to grunner: Selv om mye anerkjennende kan sies om Nürnbergprosessen, var dette seierherrens prosess mot taperne, hvor eventuelle krigsforbrytelser hos seierherrene ikke ble trukket inn. Det er dette perspektivet som fortsetter ? styre historieskrivningen, mener Dahl. Og altfor lenge lukket man ?ynene for at en av de allierte maktene – Sovjetunionen – var minst like “avsivilisert” og stod for forbrytelser som var minst like grove som dem Hitler og hans allierte stod for.
7. Hvor mektig er historikeren?
Den unge historikeren Fredrik W. Thue ga et godt svar p? sp?rsm?let i Dagbladet 28. februar 1997 da han leverte en analyse av Dahl-debatten hvor kritikk fordeles mellom partene. Her advarer han mot en oppfatning av historikeren som “frittsvevende sannsiger, h?yt hevet over samfunnets egen selvforst?else”:
Bildet av historikeren som opph?yd profet st?r ikke for den kritiske ettertanke. Filosofisk er dette en arv fra det forrige ?rhundret og dets tro p? den objektive vitenskapen. Moderne vitenskapsteori har l?rt oss ? tenke forholdet mellom historievitenskap og samfunn p? en annen m?te. (…) Historie som vitenskap skiller seg fra v?r dagligdagse tolkning av fortiden ved ? v?re mer systematisk, metodisk disiplinert og teoretisk informert. Men de viktigste intellektuelle ressursene vi bringer med oss inn i historiefaget, har vi ervervet som samfunnsborgere og historisk skapte kulturvesener. N?r vi tolker historien, aktiviserer vi en finstemt d?mmekraft som historikeren eller den frittsvevende intellektuelle ikke kan ha yrkesmonopol p?.
Kildehenvisninger (henvisningene f?lger teksten)
… Irving hadde avgitt mange “grumsete uttalelser”…: ?H.F. Dahl i Dagbladet 31.7.96… ?ystein S?rensen, trakk fram et annet moment …: ??. S?rensen i Aftenposten 27.2.97… kulturskribenter. En av dem bekjente …: ?Se Hans Rustad i Morgenbladet 16.8.96 … Fure: ?Irving mangler Hobsbawms …:? Se O.-B. Fure i Dagbladet 7.4.97“… den fremste kildekritiker …”: ?H.F. Dahl i Dagbladet 25.6.96“… en hund til ? grave …”: ?Intervju med Magne Skodvin i Sten Inge J?rgensen: “Kriminalhistorie uten ende.” Morgenbladet 28.2.97.… Craig “ekspert p? moderne tysk historie”: ?R. Hobson i Dagbladet 26.7.96… fors?ke ? frakjenne Craig autoritet igjen …: ?Se O.-B. Fure i Dagbladet 5.3.97… Leo Eitinger …: ?Se O.-B. Fure: Kampen mot glemselen s. 30 . Oslo 1997.… opprettholde siviliserte atferdsstandarder …: ?O.-B. Fure i NRK P2s Kulturbeite 28.03.2000
Redakt?r Johan L. T?nnesson er cand. philol. og har skrevet hovedoppgave om formidling av historievitenskap.