Historien er viktig for ethvert samfunn fordi den i s? sterk grad er med p? ? forme samfunnets kollektive identitet. Friedrich Nietzsche har skrevet at “ethvert folk trenger … en viss kunnskap om fortiden … men alltid og kun for livets skyld”. “For livets skyld” kan forst?s dit hen at historieskrivning ikke bare skal v?re en oppramsing av hendelser i fortiden, men gi en forklaring p? fortiden, slik at samfunnet eller nasjonen kan dra “nytte” av den. “Nyttig” bruk av historien for en nasjon kan for eksempel v?re det ? skape forsoning– eller det kan v?re det motsatte– ? styrke hatet eller befeste offerstatusen.
Israel – katastrofe og forl?sning
For j?dene i Israel er det s?rlig to historiske hendelser, eller minner om fortiden, som er bestemmende for den kollektive identiteten, to minner som er s? motsatte som det er mulig ? forestille seg, nemlig holocaust 1941-45 – Nazi-Tysklands utryddelse av n?rmere seks millioner europeiske j?der – og opprettelsen av staten Israel i 1948. Det korte tidsspennet mellom disse to hendelsene har styrket j?dene i Israel i troen p? at det er en ?rsakssammenheng mellom katastrofen og forl?sningen, if?lge Moshe Zimmermann , professor i historie ved Hebrew University of Jerusalem. For sionistene representerte holocaust kulminasjonen av mer enn 3000 ?r med antisemittisme, mens statsdannelsen var fullbyrdelsen av j?denes like gamle tradisjon for heroisme.
Krigen i 1948-49 skapte n?dvendigvis en del myter, eller offisielle sannheter, i Israel, det var tross alt en trang f?dsel for en ny nasjon. If?lge Benny Morris , en kollega av Zimmermann, har staten Israel v?rt tuftet p? fire myter som oppstod i forbindelse med denne krigen. Den f?rste myten er at Israel, eller det j?diske samfunnet i Palestina, godtok FNs delingsplan av 1947, mens palestina-araberne og de arabiske statene avviste den og ville “kaste j?dene p? sj?en”. Den andre er at palestinerne flyktet frivillig etter oppfordring fra sine ledere. Den tredje er at j?dene kjempet Davids kamp mot Goliat og vant mot alle odds. Den fjerde myten er at Israel etter krigen i 1948–49 tilb?d sine arabiske nabostater en fredsavtale, men at de avslo.
Disse sionistiske mytene ble hamret inn av den f?rste generasjonen av israelske historikere. De hadde bevisst eller ubevisst underlagt sin rekonstruksjon av fortiden til statens, partiets og nasjonens interesser, og deres arbeider var stort sett unnskyldende eller propagandistiske i forhold til Israels krigf?ring i 1948-49. De hadde selv tatt del i 1948-begivenhetene og s? p? seg selv som nasjonsbyggere.
Den nye generasjonen av historikere som dukket opp p? slutten av 80-tallet, som Benny Morris tilh?rer, kom til ? stille seg kritiske til “mytene” om 1948. For det f?rste hadde de f?tt tilgang til ny?pnede israelske, amerikanske og britiske samt FNarkiver som undergravde det offisielle israelske synet. For det annet hadde de en annen erfaringsbakgrunn enn den eldre generasjonen historikere for ? vurdere begivenhetene i 1948-49. I l?pet av 70- og 80-tallet gjennomgikk det israelske samfunnet en modningsprosess, if?lge Morris, basert p? erfaringene med krigene i 1967 og 1973, invasjonen av S?r-Libanon i 1982 og palestinernes intifadah fra 1987.
De “nye” historikernes konklusjon var at alle de fire mytene om 1948 er modne for revisjon: Arkivene forteller at ekspansjonslysten var vel s? framtredende som fredsviljen blant mange av de israelske lederne, og det var f? krigshandlinger p? israelsk side av delelinjen. De fleste palestinerne flyktet som f?lge av krigshandlinger, og i noen tilfeller ble palestinere deportert av israelske styrker, og massakrer forekom ogs?. Og det var langt ifra Davids kamp mot Goliat: De israelske styrkene var gjennom hele krigen i overtall (ca. 3:2) og var med unntak av de f?rste ukene ogs? overlegne i v?pen. I tillegg hadde Israel fordelen av ? ha en enhetlig kommando. Da historikerne presenterte sine funn p? 90-tallet, ble de m?tt med voldsomme angrep, nettopp fordi man var redd for at den israelske/sionistiske identiteten skulle rakne.
“Holocaust-industrien”
I ?r 2000 er oppmerksomheten rundt holocaust st?rre enn noen gang: P? f? m?neder har vi hatt holocaust-konferanse i Stockholm som n? skal bli en ?rlig foreteelse, rettssaken mellom holocaust-fornekteren David Irving og professor Deborah Lipstadt og br?ket rundt en annen holocaust-fornekter (if?lge v?r utenriksminister), den ?sterrikske politikeren J?rg Haider . Norman Finkelstein , omstridt historieprofessor ved City University i New York, mener at holocaust brukes som ideologisk v?pen og ?konomisk melkeku for j?diske interessegrupper.
– Etter seksdagerskrigen mellom Israel og landets naboer i 1967, gjenoppdaget det j?diske USA holocaust, hevder han i sin bok The Holocaust Industry, som kommer ut til sommeren. Et av motivene skulle ha v?rt ? ta brodden av kritikken mot Israel.
– I de senere ?rene har holocaust-industrien brukt nazistenes j?deutryddelser til ? presse europeiske land for penger i navnet til det de kaller “trengende ofre for holocaust”, uttalte han til Morgenbladet 4. februar i ?r. – N? krever The Jewish Congress 60 milliarder dollar fra Polen p? vegne av 3,5 millioner d?de j?der. Kravet vil ruinere Polen. I virkeligheten dreier det seg om ? berike de j?diske organisasjonene, fortsetter han. De gjenlevende ofrene f?r lite eller ingenting.
Finkelsteins forrige bok, A Nation on Trial (1998), var et angrep p? Daniel Goldhagens kildebruk og sentrale resonnementer i boka Hitler's Willing Executioners (1996). Goldhagens tese var at tyskernes antisemittisme var mer ondartet enn antisemittismen i resten av Europa og at de i ?rhundrer bare hadde ventet p? en anledning til ? utrydde j?dene. Finkelstein, som selv er j?de (hans foreldre overlevde s? vidt d?dsleirene Maidanek og Auschwitz), ble beskyldt for ? v?re antisemitt, og boka ble fors?kt stoppet av Goldhagen og j?diske lobbyister.
S?r-Afrika – Regnbuenasjonen
1948 var ogs? ?ret da boerne i S?r-Afrika kom til makten og innf?rte apartheid som statens b?rende ideologi. I 1960 oppga frigj?ringsbevegelsen ANC sin ikke-voldelige kamp mot apartheid, og undertrykkelsen av det svarte flertallet ble skjerpet. I 1990 ble Nelson Mandela l?slatt etter 27 ?r i fengsel, og fire ?r senere ble han valgt til S?r-Afrikas f?rste svarte president. Hans program var ? skape en ny nasjon, d?pt til “regnbuenasjonen”, basert p? demokrati og likhet mellom folkegruppene. Sentralt i forsoningsarbeidet skulle den regjeringsoppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen st?.
P? ?pningsm?tet 16. desember 1995 uttalte Sannhetskommisjonens leder, erkebiskop Desmond Tutu, f?lgende om form?let med kommisjonen:
Foto: St?le Skogstad (?)
“Vi har f?tt den vanskelige oppgaven med ? … hjelpe v?rt land og folk til ? oppn? virkelig og ekte, ikke lettkj?pt og flyktig, forsoning. … Vi skal delta i prosessen med ? lege v?r nasjon, ? … hjelpe v?rt land og v?rt folk til ? erkjenne v?r m?rke fortid én gang for alle. … Vi vil ta fatt p? det som skal v?re en samlet, landsomfattende prosess for ? lege gjennom anger, bekjennelse og tilgivelse. … Det er derfor sannheten st?r s? sentralt i hele dette arbeidet.”
Sannhetskommisjonen skulle b?de avdekke sannheten om de alvorlige menneskerettighetsbruddene som var beg?tt i tidsrommet 1960-94 – da om lag 17 000 mennesker ble drept i kampen mot apartheid – og samtidig skape forsoning mellom landets etniske grupper. Kommisjonen gjennomf?rte en lang rekke h?ringer, vurderte s?knader om amnesti og avleverte sin endelige rapport til regjeringen i oktober 1998.
Sannhet og forsoning
Er det mulig p? samme tid ? s?ke sannheten og oppn? forsoning? Og fant Sannhetskommisjonen sannheten om overgrepene under apartheid? Brent Harris , professor i historie ved Universitetet p? Western Cape, som har gransket Sannhetskommisjonens arbeid, mener kommisjonen b?de produserte historie og det “arkiv” som den baserte historien p?.
Historie m? forst?s som “en mulig framstilling av fortiden blant mange andre mulige framstillinger”, skriver Harris. Sannhetskommisjonens materiale for ? konstruere en offentlig historie var individuelle minner om fortiden som ble fremf?rt muntlig og deretter nedtegnet under h?ringene. “Sannheten” ble etablert gjennom ? pr?ve disse minnene mot virkeligheten. Sannhetskommisjonen gjennomf?rte imidlertid ingen empirisk testing av sitt materiale, noe den ble kritisert for. Men kommisjonens oppgave var like mye ? omskape S?r-Afrika til en forent og ny nasjon ved ? fremme en felles kollektiv identitet. Forsoning kunne bare oppn?s ved at man erkl?rte én versjon av fortiden for ? inneholde den “essensielle sannheten” om historien, hevder Harris.
Offisielt uttalte Sannhetskommisjonen at den ville behandle alle versjoner av sannheten likt. Men fordi den hadde nasjonsbygging som m?l, m?tte den fors?ke ? forme et homogent kollektivt minne, og her var det kun var plass til én versjon av sannheten. I denne versjonen var ofrene for overgrepene de egentlige b?rere av sannheten. Dette ble gjort i erkjennelsen av at det alltid er lettere for folk ? identifisere seg med ofrene enn med overgriperne, som i liten grad slapp til i de TV- og radiooverf?rte h?ringene. Overgrepene under apartheid ble framstilt som fortidens villfarelser, som noe avvikende, og overgripernes versjon av fortiden skulle derfor ikke bli en del av det nye S?r-Afrikas fortid.
Det var i hovedsak svarte, mannlige anti-apartheid-aktivisters minner om fortiden som ble kringkastet fra Sannhetskommisjonens h?ringer og overf?rt til nasjonens arkiv, har Harris merket seg.
Identitet framfor sannhet
Hva slags konklusjoner kan vi s? trekke av de to eksemplene? Den f?rste historikergenerasjonen i Israel m?tte for en stor del skrive en tendensi?s versjon av den nye historien for ? ivareta sin oppgave som nasjonsbyggere. Det samme kan sies om dagens s?rafrikanske historieskrivning. I det f?rste tilfellet bestod historiens “nytte” i ? etablere en front mot en fiendtlig omverden, inkludert palestinerne. S?rlig erindringene om holocaust later til ? ha hatt, og har fortsatt, en viktig politisk – og ?konomisk – betydning. I det andre tilfellet var det tvert imot snakk om ? lege konflikter som kunne true den nye statens eksistens. Begge “prosjektene” har til en viss grad lykkes i ? bygge opp en felles, nasjonal identitet ved ? tolke fortiden i den unge nasjonens interesse. P? den m?ten har de “tjent livet”, om ikke den hele og fulle sannhet.