Nettsider med emneord ?Pedagogiske fag?

Egentlig var det l?rer hun skulle bli, Fr?ydis Hertzberg. S? ble det i stedet til at hun forsket p? det skoleverket hun aldri kom til ? undervise ved.

- Herons formel for utrekning av arealet av ein trekant er utruleg vakker, seier Ragnar Solvang ved Senter for l?rarutdanning og skuleteneste (SLS). Nyleg vart han utnemnd til ?resdoktor ved Univerzita J.E. Purkyne i Den tsjekkiske republikk.

Mange av oss er naturvitenskapelige analfabeter, og vi skryter attp?til av det, hevder Svein Sj?berg, professor i naturfagdidaktikk. Han er bekymret for situasjonen og argumenterer for naturvitenskapens plass i v?r kulturelle dannelse.

Fingeren er symbol for ¨¦n, h?nden for fem og kroppen for tjue. Og madrassen ... for f?rti! Vi befinner oss i Afrika, n?rmere bestemt Nigeria, og det er amanuensis Torgeir Onstad ved Senter for l?rerutdanning og skoletjeneste som guider oss rundt i etnomatematikkens univers.

Gjennom arbeidet med ulike former for funksjonshemning beskjeftiger spesialpedagogikken seg med de kroppslige sidene ved den menneskelige eksistens. Dette b?r avspeiles s? vel i forskning, teoriutvikling og undervisning, sier dr.scient. i spesialpedagogikk, Liv Duesund.

Fra nytt?r av ble de pedagogiske milj?ene p? Universitetet i Oslo samlet i et nytt fakultet. Det ut-danningsvitenskapelige fakultet (UV) er et av de st?rste i sitt slag i Europa.

Det er en myte at barn som l?rer to spr?k samtidig, l?rer begge halvveis, sier Elizabeth Lanza. Sammen med spr?kforskeren har Apollon bes?kt den svensk-franske familien de Caprona. De har valgt ? styrke tospr?kligheten til sin fem ?r gamle datter Sophie, som har begynt p? Den franske skolen i Oslo.

Det kan synes halsbrekkende ? n?rme seg kj?rligheten som emne for undervisning i videreg?ende skole. Den er jo s? fortersket som tema, s? banalisert i ?Bay Watch?, s? trivialisert i tegneseriene, s? pinlig gjennom pornografien.

Barn lurer gjerne p? hvorfor det dogger p? baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid f?lger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet m?ter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framst?r som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan f? slippe.

Om vitenskapelig og demokratisk dannelse. Artikkelforfatteren er f?rsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsomr?det etikk.

- Det flerkulturelle samfunn og Internett gj?r det n?dvendig ? tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave ? forenkle en komplisert verden og l?re elevene ? gj?re et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars L?vlie. Lars L?vlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsr?dets forrige kulturforskningsprogram.

Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velger vekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mange formler og mye matematikk. B?lgen av bortvalg brer seg oppover i systemet, f?rre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker. Hvorfor? Svein Sj?berg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog

De to norsk-tsjekkiske skolematematikkprosjektene (1992-96 og 1996-98) har v?rt drevet av Ragnar Solvang (leder), lektor Erik Ask, professor Gunnar Gjone og lektor Vivi Pedersen.

Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter ? finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om f?lelser og fornuft ikke har f?rt til nevneverdig debatt om "gl?d". Faget fysikk omfatter emner som utl?ser undring, glede, ?nsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner gl?d!

?Store naturvitere har ofte bekjent: ?Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen ? ikke p? grunn av den! ? Kanskje er ungdommens m?te med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier ? og ikke som en appetittvekker??

Etter ? ha blitt presset gjennom tolv ?r med mer eller mindre p?tvunget "allmenndannende" skole og dr?ye to ?r p? universitetet, f?ler jeg meg berettiget til ? si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.

Omkring 1. februar i ?r var Verdikommisjonens postkasse stappfull hver dag. Foreldre, l?rere og (noen) elever landet over hadde tatt utfordringen: Diskut¨¦r viktige verdivalg i skolen, og send resultatet inn til kommisjonen!

Apollon har sendt fire brennende sp?rsm?l til fire aktive skoleforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet p? Universitetet i Oslo. De fire er professor Edvard Befring, stipendiat Guri J?rstad, f?rsteamanuensis Christian Beck og stipendiat/prosjektleder Morten S?by.

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

- En stor del av kritikken mot skolen er lite nyansert, teoretisk fordomsfull og svakt empirisk fundert. Ikke minst mitt eget forskningsfelt ? pedagogikk ? har v?rt for lite empirisk nysgjerrig, ?pent og sensitivt overfor de endringene som har foreg?tt i skolen.

- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: ?Gjenreis kunnskapsskolen?, ?Ut med sosialpedagogikken? eller ?Legg ned matematikken?. Tilsynelatende er pedagogiske ?kunnskapsidealer? og sosialpedagogiske ?omsorgsidealer? skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

P?stand: En stor andel av elevene i v?r 13-?rige enhetsskole kjeder seg i de fleste timer, og mange har med god grunn f?lelsen av ? v?re faglige tapere. Mye av ?rsaken ligger i en l?replan-, pensum- og prestasjonsfiksering som hindrer elevene i ? bli sett og m?tt som unike individer. Det samme gjelder universitetets studenter.

Det m? v?re et tankekors at om lag 40 prosent av f?rste?rsstudentene stryker til ?Forberedende?. Det kan ikke v?re rasjonelt og m? si noe om at studiet ikke er godt nok tilpasset dagens 20-?ringer.

I dag vet forskerne mye om hva som ikke f?r elevene til ? tenne p? naturfagene i skolen. De vet mindre om hva som faktisk f?r dem til ? tenne. Det har de tenkt ? gj?re noe med.