Det er sv?rt urovekkende at elevtallet i fysikk har g?tt s? kraftig ned de siste ?rene, og s?rlig blant jenter. Det skyldes b?de ytre ?r-saker og svakheter ved selve faget. Da den medisinske grunnutdanningen endret opptakskravene fra fysikk- til kjemieksamen fra videreg?ende skole, skiftet rundt 1000 elever raskt over til kjemi. Men fysikkfaget har ogs? problemer med ? finne sin form. Skal det v?re et strengt formalistisk, studie-forberedende fag eller skal det ha en mer allmenndannende profil? Jeg mener det m? kunne romme begge deler, sier dr.scient. Carl Angell ved Skolelaboratoriet, Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Allmenndannende profil
Carl Angell har i flere ?r forsket omkring elevers fysikkforst?else, og i v?r forsvarte han sin doktoravhandling om dette temaet. Pr?veforelesningen het: ?Hvis jeg fikk bestemme: Anbefalinger for fysikkfagets form, innhold og m?l-gruppe i norsk videreg?ende skole i lys av forskning og verdivalg.?
Angells f?rste og viktigste an-befaling for fysikkfaget er at det b?r ha en bred allmenndannende profil samtidig som det gir grunnlag for videre studier i fysikk.
Det er helt grunnleggende ? ha naturfaglige kunnskaper for ? forst? og v?re med i politiske og samfunnsmessige oppgaver. Det er en viktig forutsetning for ? kunne ta beslutninger i et demokratisk samfunn, og det er spesielt viktig i milj?debatten. I dag er det p? en m?te akseptert at folk ikke har greie p? naturfag og teknologi. Det er mitt inntrykk at mange uten ? skjemmes forteller at de ikke har peiling, og at man i deler av sam-funnet finner en slags naturvitenskapelig og teknologisk fiendtlighet. Disse holdningene g?r ogs? igjen i l?reb?ker p? barnetrinnet, der alt det menneskeskapte er framstilt som d?rlig, nedbrytende eller giftig, mens det naturlige er bra. Det vil si alt det som mennesket ikke har v?rt borte i. Det er lett ? glemme at ogs? mennesket er kjemi, understreker Carl Angell, som er spesielt opptatt av den negative starten fysikkfaget lett f?r p? barnetrinnet.
Det skyldes i stor grad at l?rere i barneskolen kan lite fysikk. Sv?rt f? l?rerskolestudenter vel-ger fordypning i naturfag, og s? lenge naturfag var en del av det s?kalte o-faget p? barnetrinnet, fikk det lett en stemoderlig behandling. Som en f?lge av blant annet Naturfagutredningen fra 1994, er naturfag n? blitt eget fag b?de p? barne- og mellomtrinnet. Det er Carl Angell meget glad for.
L?rere som ikke har kunnskap i fysikk, kan heller ikke leke og eksperimentere med elevene. Fysikk burde f?rst og fremst v?re undring og eksperimentering de f?rste ?rene. Mine unders?kelser viser at elevene i videreg?ende skole i noen grad er negative til fors?k og eksperimenter i fysikk. Noe av det skyldes nok at de opp-lever et press p? ? levere elev?velser og rapporter, men det kan ogs? bety at de aldri har hatt l?rere som har gitt dem et lekende forhold til det ? eksperimentere, understreker han.
Mistet prestisje
Isaac Newton utf?rer fors?k med lys.
Det er et paradoks at mens vi p? barnetrinnet har mange l?revillige elever, men f? l?rere med kompetanse, har vi i den videreg?ende skolen nok av l?rere med god faglig innsikt, men for tiden d?rlig elevrekruttering. Det finnes nok av kvalifiserte l?rere, men de taper i markedskonkurransen om elevene i den videreg?ende skolen.
Angell mener det er sv?rt uhel-dig n?r for eksempel Det medisinske fakultet g?r ut med en orientering om at det l?nner seg ? velge lette fag i den videreg?ende skole for ? f? h?ye nok karakterer til ? komme inn p? medisin, for s? ? ta de ?tunge? realfagene som privatist etterp?. Slike signaler fra h?y-ere utdanningsinstitusjoner p?vir-ker elevene i stor grad, og det har medf?rt at fysikkfaget har mistet mye av den prestisjen det tidligere hadde.
Fysikkfaget m? ses i sammenheng med de andre naturfagene. L?replanen er ikke presis og grun-dig nok n?r det gjelder ? se natur-fagene i sammenheng. Kanskje hadde det v?rt riktigere ? integrere naturfag i 2. klasse p? videreg?ende, og f?rst velge fysikk, kjemi eller biologi fordypning i 3. klasse? I avhandlingen min har jeg avdekket mangelfull forst?else og frag-mentarisk kunnskap om helt grunnleggende begreper og fenomener i fysikk blant norske elever. Derfor b?r skolefysikken i stor grad bygges opp om en kvalitativ begrepsutvikling, s?rlig fysikkfaget i 2. klasse (2FY) p? videreg?ende, mener Angell.
澳门葡京手机版app下载en hans viser at mange elever som behersker regne-oppgaver og formler, ikke er i stand til ? analysere relativt enkle kvalitative problemstillinger. Ved ? vektlegge det kvalitative i begrepsutviklingen og samtidig se fysikken i et videre samfunnsmessig og historisk-filosofisk perspektiv, kan undervisningen bli mer helhetlig. Fysikk handler om ? forst? verden og om ? bygge opp begreper som bedrer denne forst?elsen.
Jeg tror vi m? begynne p? nytt og g? tilbake til det helt enkle. Unge mennesker i dag er vant til komplisert teknologi, og det skal gjerne b?de lyd, bilder og farger til for ? fange oppmerksomheten deres. Moderne teknologi h?rer naturligvis med i fysikkfaget, men i klasserommet m? ogs? det enkleste v?re godt nok. Det viktigste er at elevene er aktive og eksperimen-terer selv. Et prisme er spennende for ? finne regnbuens farger, og et speil kan l?re barn og unge mye om speilbilder og enkel optikk, tror han.
Fordypning og ettertanke
Angell mener fysikkfaget krever tid til fordypning og ettertanke for at faget ikke skal bli for mye preget av instrumentell forst?else og pugging. Fysikk b?r v?re noe mer for elevene enn en god karakter. Fordypningskurset gir rikelig tid til eksperimentering som han anser som meget viktig helt fra barnetrinn til siste klasse i videreg?ende skole (3FY). S? lenge det er et overordnet m?l ? f? flere elever til ? velge fysikk, m? man fors?ke ? dempe inntrykket av fysikk som et vanskelig og teoretisk puggefag.
Klarer vi ? legge vekt p? b?de kvalitative og kvantitative problemstillinger sammen med en st?rre grad av eksperimentering, tror jeg fysikkfaget vil f? en renes-sanse i den videreg?ende skolen. Neste utfordring blir ? f? l?rer-skolestudentene til ? velge naturfaglig fordypning, ved siden av ? styrke det obligatoriske pensumet. I dag er rekrutteringen til blant annet ingeni?rh?gskolene meget d?rlig. Fysikkfaget i den videre-g?ende skole er viktig for ? f? snudd slike tendenser. Samfunnet trenger opplagt mennesker med gode kunnskaper i fysikk, men h?yere utdanningsinstitusjoner har kanskje ikke v?rt flinke nok til ? signalisere dette de siste ?rene. Det er viktig at universiteter og h?gskoler premierer fordypning i realfag! Fysikk er jo et flott fag. Det har hele universet som sitt omr?de. Hvorfor skulle ikke det interessere norske skoleelever?
Fysikkfaget i skolen
I skole?ret 198990 var det 6216 elever i 3FY. Det utgjorde 9,5 pro-sent av ?rskullet og 23,8 prosent av antall elever p? allmennfaglig studieretning. Skole?ret 199495 var tallene 4342 elever, som ut-gjorde 7,5 prosent av ?rskullet og 15,5 prosent av antallet elever p? allmennfaglig studieretning.
For skole?ret 199596 viser sta-tistikk fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) at 4320 elever tar 3FY, alts? en ytter-ligere nedgang i forhold til ?ret f?r.