Mens hverdagen og arbeidslivet blir mer og mer preget av vitenskap og teknologi, fjerner folk seg fra naturvitenskapen: den regnes ikke som en del av v?r kulturelle dannelse. Tvert imot kan man framheve sin egen kulturelle status ved ? kokettere med manglende innsikt i naturvitenskap og hjelpel?shet overfor teknologisk utstyr, mener Sj?berg, som arbeider ved Senter for l?rerutdanning og skoletjeneste.
?Vitenskapelig analfabetisme? demonstreres stadig i mediene. Ett av Sj?bergs mange eksempler er en artikkel i Aftenposten som hevdet at en naturmedisiner hadde klart ? konsentrere oksygen i flytende form, slik at man n? kunne innta frisk oksygen i kapsler som et ern?ringstilskudd p? linje med tran. Journalisten og redaksjonen visste ?penbart ikke at oksygen blir flytende ved n?rmere to hundre minusgrader og h?rer hjemme i lungene og ikke i magen.
N?r vi ikke er i stand til ? vurdere informasjonen vi mottar, mener Sj?berg at det f?rer til at vi aksepterer billige politiske l?sninger og blir ?pne for de mest vulg?re former for ikke-argumentasjon: kvasi-vitenskap, ?ndelige str?mninger med livssyn à la carte.
Skal samfunnets medlemmer ta stilling til viktige politiske beslutninger enten de gjelder genteknologi, fostervannsdiagnostikk eller sur nedb?r m? vi kunne skille et argument fra et ikkeargument. Vi m? ta oss bryet med ? skaffe informasjon og ikke n?ye oss med ? innta de ?riktige? holdningene, sier Sj?berg.
M? ikke naturvitenskapen og naturvitere selv ta p? seg en del av skylden for flukten fra naturvitenskapen?
Jo. Alle som har ?pne ?yne, ser jo at et vitenskapsbasert, teknologisk samfunn har mange skyggesider. Men man skiller ikke mellom de gode og de negative sidene. Bioteknologien er blitt et stort sp?kelse. Visst har den potensielt umenneskelige sider, men vil samtidig gj?re oss i stand til ? forst?, motvirke og behandle en del genetiske lidelser. Problemet er at v?r manglende tro p? at vitenskap og teknologi gir oss en bedre verden, gj?r at vi skj?rer alt over én kam og skaper et fiendebilde av naturvitenskapen.
Men har det v?rt nok selvkritisk refleksjon i den naturvitenskapelige tradisjonen?
Ikke nok. Men den skikkeligste vitenskapskritikken er kommet fra internt hold. Etiske dilemmaer i vitenskapen ble for eksempel tatt opp av Pugwash-bevegelsen, som Albert Einstein og Bertrand Russel tok initiativet til i 1950-?rene. Kritikken mot bruken av teknologi og vitenskap for destruktive form?l i makthavernes interesse har v?rt knallhard internt i vitenskapen.
Du er opptatt av hvordan skolen former v?re oppfatninger av naturvitenskapen. Mangler naturfagl?rere evne til ? lytte til elevenes hverdagsspr?k siden det ikke tilfredsstiller naturvitenskapens krav til entydighet og presisjon?
I de f?rste skole?rene m?ter elevene l?rere som ikke har noe forhold til naturvitenskap i det hele tatt. Men senere er det to sider ved dette. I st?rre grad enn andre fag har naturvitenskapen en del svar som er riktigere enn andre. Om en rekke naturvitenskapelige fenomener for eksempel bevegelseslover er det lite rom for subjektivitet og meninger. Men s? trekker noen det s? langt at naturvitenskapen framst?r som helt lukket, evig og autorit?r. Elevene f?ler at faget bare dyrker riktige svar, ofte p? sp?rsm?l de aldri har interessert seg for. Det er noe absurd over at det faget som handler om den fysiske virkeligheten, skal v?re abstrakt i skolen.
Men n? ligger det en abstraksjon i naturvitenskapens tiln?rming til fenomenene. Du har selv poengtert at naturvitenskapen forklarer det kjente med det ukjente, for eksempel fenomenet varme med vibrerende atomer og molekyler, som ingen noen gang har sett.
Det er ogs? et tankekors. At naturfagene p? denne m?ten er unaturlige. Naturvitere har tatt litt lett p? at denne vitenskapens tenkem?te skiller seg fra dagliglivets og ofte bryter med sunn fornuft. Vi m? ikke late som om faget bare er en videref?ring av ren og enkel sanseerfaring.
N?r vitenskapen oppfattes som arrogant, henger det sammen med at den har tatt i bruk ord i hverdagsspr?ket som beskriver menneskers egenskaper. Ord som energi og kraft er blitt videreforedlet og presisert for vitenskapelig bruk. Elevene m?ter s? den arrogante holdningen i l?reb?ker og hos uvitende l?rere, som stempler spr?ket og virkelighetsforst?elsen deres som ?feil?. Det er noks? imperialistisk.
Elevene b?r snarere bli gjort oppmerksom p? hvordan spr?ket brukes forskjellig i ulike sammenhenger. H?y presisjon er n?dvendig i noen sammenhenger, men slett ikke i alle.
Er ikke mye av naturvitenskapen i v?r tid s? vanskelig og ?mystisk? for eksempel kvantemekanikken at det er en kjempeutfordring ? gj?re folk delaktig i den?
Jo, og det er et tankekors. En tanke jeg leker med, er at det er mye lettere for ungdom i dag ? hoppe p? b?lgen med auramassasje og healing, fordi dette ikke er noe mer mystisk enn at det ligger et 25binds leksikon med lyd og bevegelige bilder p? en blank CD-rom-plate. S? det er en stor pedagogisk utfordring ? gi folk redskaper til ? sortere bl?ffen fra det vitenskapelige.
Du vil at dannelsen skal integreres i naturvitenskapen. Dannelse er noe mange av oss forbinder med det ? holde skjeen riktig n?r man spiser suppe i finere selskap.
De siste ti?rene er dannelsesbegrepet blitt diskreditert ved at det er blitt knyttet til klassekultur og stivnede atferdsformer. Men i tysk og europeisk tradisjon har ordet bildung en rekke andre betydninger som dreier seg om individets personlige vekst som selvstendig og rasjonell akt?r i samfunnet. Skal et demokrati fungere, forutsetter det folk som tar stilling til sak p? eget grunnlag og ikke lar seg manipulere av andre.
I Norge er ordet ?dannelse? tatt fram i l?replanen igjen. Men jeg synes planen taler med to tunger. Man ?nsker ogs? ? spesifisere hva elevene skal vokse seg fram til. Jeg ser ikke hvordan det er forenlig med idealet om autonome individer som vokser selv. Det er en selvmotsigelse som ikke er lett ? forholde seg til.
Du har ogs? gitt uttrykk for at nysgjerrighet og undring b?r gis st?rre rom i naturfagene.
Naturvitenskapen kan v?re s? mangt. P? den ene siden handler den om ? mestre den umiddelbare virkeligheten. Gleden over ? kunne trikse, mekke og forst? dagligdagse ting: hvorfor det dugger p? et glass, hvordan man kan fikse en ledning. P? den andre siden finner man sp?rsm?lene fra den filosofiske tradisjonen: Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Hva er universet? N?r begynte det? Hvordan skal det ende?
Naturvitenskapen er alts? b?de den naive gleden over de enkle og n?re tingene og spekulasjonen over filosofiske sp?rsm?l. Langs dette enorme spekteret har naturfaget i skolen havnet p? en smal stripe midt p?. Leter du i en l?rebok, finner du ikke noe undring. Sp?rsm?lene som Einstein og Newton strevde med, er fjernet. P? samme m?te med sp?rsm?l knyttet til gleden over ? mestre den umiddelbare virkelighet. Du sitter igjen med en dyrking av noen riktige svar p? sp?rsm?l du aldri har stilt.
Hvorfor skal vi i dag ha tillit til naturvitenskapen, Sj?berg?
Man skal ikke ha naiv tillit til naturvitenskapen. En av grunnene til ? l?re mye naturvitenskap som en del av allmenndannelsen, er at vi ogs? skal l?re ? bli skeptiske og kritiske til den. Men skepsis og kritikk forutsetter kunnskap. Noen av de internasjonale unders?kelsene om folks holdning til vitenskap stiller enkle sp?rsm?l som: ?Synes du regjeringen skal bruke mer penger p? vitenskap og teknologi?? Ofte tolker man et ja som uttrykk for en positiv holdning til vitenskap og teknologi. Det er jo ikke det. Det er en ukritisk holdning. Jeg vil gjerne vite om de pengene skal g? til Star Warsprogrammer og laserv?pen eller om de skal g? til forskning for ? l?se AIDS-g?ten.
Ofte st?r naturvitenskap og teknologi for s?rinteresser. Med litt vitenskapshistorisk eller teoretisk perspektiv p? dette er man i stand til ? se slike sider ved ulike akt?rers p?stander. Vet man litt om vitenskapens sanne vesen opp gjennom historien, vet man at forskerne ogs? er barn av sin tid.
En god l?rer vil vel kunne popularisere og gj?re vitenskapshistorie tilgjengelig p? et ganske tidlig tidspunkt i skolen?
Ja, det tror jeg. N? er vitenskapshistorie i l?reb?kene ofte en etterp?klokskapens historie: ?F?r var de dumme, da mente de s?nn. Men n? vet vi at s?nn er det.? Historien beskrives som en line?r utvikling fram mot dagens tilstand, som er tiln?rmet lik sannheten.
Det er et komfortabelt bilde ? ha av seg selv: Hos ?de andre? samfunnsviterne og humanistene er det ikke noen endelige svar eller sikre teorier, der strides de og inntar verdistandpunkter. Mens vi liksom er hevet over samfunnets larm med evig og objektiv kunnskap.
L?rere i naturfag blir ganske ille til mote n?r man snakker om vitenskapens forgjengelighet; at nye teorier erstatter tidligere teorier og at disse ikke er objektive, men v?r m?te ? forklare verden p?. Det er ingen grunn til ? tro at vi besitter sannheten i dag.
Du krever st?rre ydmykhet av naturviterne?
Ja, og den er vanskelig ? ta inn fordi det er s? behagelig ? v?re forvalter av sannheten og st? utenfor verdikonflikter. I l?reb?kene i naturfag er det ikke mange vitenskapelig kontroversielle temaer. Det fins nesten ingenting om hvordan vitenskapen settes i menneskets tjeneste, eller ikke-tjeneste: at den g?r over lik, bokstavelig talt. At dette er en menneskelig aktivitet p? godt og ondt, reflekteres ikke. Jeg innbiller meg at hvis man f?r med det, vil naturfagene kanskje komme ut av den onde sirkelen. Kanskje kan et slikt mer humant og historisk korrekt bilde trekke andre personer til naturvitenskapen. For eksempel alle de dyktige jentene som vi vet blir skremt vekk av faget.