Som voksen student vil jeg hevde at ?Forberedende? er noe av det mest verdifulle jeg har v?rt borti, men kanskje kommer noe av pensum un?dig seint for de unge som ikke har hatt filosofi som pensum tidligere, og kanskje gj?res det for eksklusivt og vanskelig. Interessen for filosofi synes ? v?re til stede, jamf?r suksesshistorien med Sofies Verden og k? til Arne N?ss’ gjesteforelesninger.
Ex.phil./ex.fac. er et studium med r?tter tilbake til de f?rste universitetene p? 1200-tallet med kravet om grunnleggende humanistisk dannelse. Ett sted vil jeg tro denne kunnskapen ?m?? tilbys nye studenter, men tilretteleggingen pedagogisk, praktisk og gjennom undervisningsmaterialet har samtidig slingringsmonn for betydelige forbedringer.
Er Europa ?hele verden??
For undertegnede, en alminnelig kunnskapsrik f?r-68-er, ble m?tet med det p?st?tt kjedelige og vanskelige ex.phil. en arbeidsom, men l?rerik opplevelse. Det kjentes verdifullt ? f? en innf?ring i og en oversikt over v?r kultur- og religionshistorie. Ikke alt var nytt eller ukjent, og gjennomgangen av 2500 ?r med europeisk historie ble en berikelse, som ?pnet nye d?rer.
Men s?, midtveis i studiet, slo det meg: Her mangler det noe! Hvorfor er studiet s? vestlig sentrert? Verden begynte da ikke med grekerne? Hvem var de p?virket av? Hvor hentet de sin forestillingsverden fra? Den greske kulturen har tilf?rt menneskeheten enest?ende tanker og visjoner, men den oppstod da ikke i et vakuum, s? hvor i pensum finner vi referansene til andre kulturers gude- og idél?re, som kunne gitt perspektiv?
Har ikke rasisme med etikk ? gj?re?
Den neste svakheten for meg ble at vi hadde en hel bok om etikk, om etikkens historie, om regler og normer for v?re verdier og handlinger, men ingenting om en av dagens st?rste utfordringer; rasismen og nazismens r?tter og historie i v?r j?disk-kristne kultur. Det er et (kjempe)stort tema, men for meg ble det p?fallende og beklagelig at et s? viktig og vanskelig tema var s? underkommunisert.
I tillegg s? jeg meg rundt i mine semestergrupper. Der var ungdom fra Latin-Amerika, det s?rlige og nordlige Afrika, fra Midt-?sten og fra Asias store kulturer. Det er studenter som kommer direkte fra disse omr?dene eller som representerer en av de mange folkegruppene vi finner igjen ute i det flerkulturelle Norge.
Hvor var innf?ringen i muslimsk, afrikansk og asiatisk tenkning? Det ville kunne hjulpet meg til ? forst? naboen og mine medstudenter til ? forst? sine egne familiers bakgrunn, n? i norsk og vestlig kontekst.
Det ble opplevd som en mangel ikke ? bli tilbudt stoff som kunne gi innsikt og perspektiv p? deres bakgrunn og kultur og som kunne bidra til kommunikasjon over kulturbarrierer.
Pensum til ? bli klok av
En av vitenskapshistorikerne vi beh?rig ble presentert for i Forberedende-pensum, var Thomas Kuhn. Han hevder, slik mange Apollon -lesere sikkert vet, at vitenskapen utvikler seg i sprang, i paradigmeskifter fra én normalvitenskap med et sett av grunnleggende forutsetninger for forskning, til en annen. Lettere spissformulert og litt frekt sagt burde han kanskje anbefales som allmenn og gjentatt lesning for universitetsansatte.
For det ble litt pussig at det flerkulturelle aspektet og kvinners stilling og rolle – i den grad det er med som pensum – ble kommunisert som ?blindtarmer?, som egne kapitler helt til slutt i l?reb?kene, som et alibi f?r et nytt paradigme.
Sett med artikkelforfatterens kvinneaktivistiske ?yne er Forberedende-pensum s?rlig innholdsrikt. ? f? en slik gjennomgang av kvinnenes plass opp gjennom tidene, ? l?re om filosofenes og kirkefedrenes syn p? kvinner, f?lelser og kj?nn, var til ? bli klok av. Men det var til ? forundres over at l?rebokforfatterne i s? liten grad reflekterer over at historien, slik den blir presentert for oss, er skrevet og dominert av menn.
Ja, pensum til ? bli klok av. Og deprimert av, i den forstand at det ikke er det minste rart at kvinner - p? en slik historisk bakgrunn - strever med ? bli likestilt, sett og respektert.
Det har for ?vrig v?rt interessant dette halv?ret ? notere seg alle referansene i medie- og samfunnsdebatten til ?mitt? ex.phil.-pensum. Grekernes syn p? det gode liv, kirkefedrenes syn p? ondskapen og innlegg omkring ?Det annet kj?nn? av Simone de Beauvoir: Alt dette er jo faktisk livs levende i offentlig debatt!
V?r f?rforst?else og fordommer mot ?den Andre?
Simone de Beauvoirs ber?mte tanker om ?den Andre ? kan for ?vrig v?re noe ? ta med seg videre, nettopp i debattene om undertrykkingsforhold som har med tro, legning, kj?nn eller hudfarge ? gj?re. Det er viktig og riktig at studentene ved norske universiteter f?r en god og ajourf?rt innf?ring i europeisk kulturarv og tenkning. Samtidig ville ex.phil. gitt studentene bedre ballast hvis pensum hadde inneholdt et minimum av innf?ring i det mangfoldet som det flerkulturelle Norge i dag m? forholde seg til.
Ikke bare nasjonalt, men internasjonalt er Norge en akt?r p? den globale arena. Ofte er det de etniske religionsbaserte konfliktene som vekker v?rt engasjement. Skal vi ha noe konstruktivt ? bidra med, er det viktig at vi har kunnskaper som strekker seg utover v?r vestlige kristne og mannsdominerte kulturkrets. Kunnskap koblet med respekt og toleranse for andre mennesker, folk og kulturer b?r derfor v?re en del av den n?dvendige bagasjen som ex.phil. kan bidra med til norsk allmenndanning.
N? vil l?rerne, forfatterne og forlagene fort kunne innvende at pensum er stort nok og vel s? det, og mye er allerede utelatt. Jo, sikkert, men likevel. Det er noe med utvalg, prioritering og dybde i utvalgene – kunne ikke dette v?rt annerledes?
Nyprodusert l?restoff
For noen ?r siden ble Forberedende-pensum revidert, og l?rerne uttrykker ulike oppfatninger om vellykketheten. Fortsatt er noen av pensumb?kene gamle, upedagogiske og nesten for rebuser ? regne. Med de nye b?kene har forfattere og forlag gjort en betydelig jobb med ? f? fram nytt og godt l?restoff, men fortsatt savnes valgmuligheter.
De fleste b?kene framst?r som tiltalende, delikate og til dels vakre. Noen b?ker er for ordrike. Av og til er forfatterne for innforst?tt med tema til ? sette seg p? studentenes niv?, slik at det faktisk er vanskelig ? f? med seg betydningen av sentrale emner. Valget av filosofer kan dessuten diskuteres, i tillegg til at presentasjonen av enkelte (p? dette niv?et) fortsatt kan synes un?dig omfattende og komplisert. Dessuten b?r foreleserne ha et minimum av engasjement og eksamensoppgavene v?re i samsvar med pensum.
En hovedinnvending er likevel at b?de b?ker og forelesere kunne v?rt tydeligere p? hva som i sin tid var nytt ved de ulike filosofers bidrag, og ikke minst hvorfor det er viktig for oss ? vite noe om dette i dag. Jeg tror det er mangelen p? klarhet rundt disse sp?rsm?lene som ligger til grunn for de yngste studentenes begrensede interesse.