Professor Svein Sj?berg ved Universitetet i Oslo er initiativtaker til et nytt internasjonalt forskningsprosjekt, som har til hensikt ? kaste lys over m?l og mening med naturfagene i skolen. Til n? har mer enn 30 land meldt interesse for ? v?re med i ROSE-prosjektet (The Relevance of Science education). M?let er ? belyse hva som skal til for ? gj?re naturfagene meningsfulle og interessante for elevene. Tilpasning til ulike kulturer og til begge kj?nn st?r sentralt i prosjektet. Sj?berg og hans utenlandske forskerkolleger har valgt 16-?ringer som m?lgruppe. De er i en fase i livet hvor de er i ferd med ? gj?re seg ferdig med den obligatoriske skolegangen og st?r overfor nye viktige valg. Gjennom en stor mengde data fra ungdommer i ulike kulturer, ?nsker forskerne ? se kritisk p? innholdet i skolens naturfag. ROSE-prosjektet vil bli en naturlig forlengelse av det nylig avsluttede forskningsprosjektet Naturvitenskap, teknologi og allmenndannelse , som blant annet resulterte i tre doktorgrader om temaet.
Medf?dt interesse
Sj?berg er utdannet som fysiker og pedagog. Han er n? professor i naturfagenes didaktikk og har lenge v?rt opptatt av naturfagenes svekkede stilling i skolen. Men han tror det er mulig ? endre den negative utviklingen.
HIMMELEN I BRANN: Et nordlysutbrudd er et av naturens mest praktfulle skuespill. Fordi nordlyset ogs? er en inspirasjonskilde for oss mennesker, er det blitt en del av v?r kulturarv. P? denne m?ten danner nordlyset en bro mellom naturvitenskap og humaniora. Dette bildet er fra Svalbard. ? Foto: Utl?nt av Alv Egeland (?)
- Naturfagene m? presenteres i en meningsfull sammenheng. Perspektivet m? utvides radikalt, og vi m? vekk fra en altfor abstrakt og akademisk framstilling. Barn har en n?rmest medf?dt interesse for naturfagene, men den forsvinner s? altfor ofte n?r de begynner med faget i skolen. Den naturlige fascinasjonen for naturfenomener som vi erfarer hos barn, er det viktig ? bygge videre p? i undervisningen. Vi m? v?re villige til ? kutte ned p? mengden fakta i pensum og heller fokusere p? noen sentrale naturvitenskapelige ideer som har forandret verden, b?de materielt og idemessig, mener Sj?berg.
Han framholder at disse ideene ofte kan framstilles som historiske ”fortellinger”, der de ogs? plasseres inn i en samfunnsmessig sammenheng. Utviklingen av v?re tanker om v?r egen jords historie og plassering i verdensbildet, eller av menneskets plass som biologisk vesen, er to slike ”historier”. Dette er ogs? ”?pne historier”, der siste ord aldri kan sies ? v?re sagt, og der det stadig kommer nye funn og fortolkninger. Slik mener Sj?berg at man kan motvirke fagenes karakter av ? v?re snusfornuftige og instrumentelle.
– Hvis naturfagene skal ha appell, m? de v?ge ? framst? som det de er, nemlig som produkter av menneskers kultur. Naturfagene m? finne sin plass som allmenndannende kulturfag. En slik dreining vil nok gj?re fagene mer kontroversielle og verdiladet, men det vil ogs? tenne og begeistre, tror han.
Svein Sj?berg la nylig fram disse og andre tanker etter invitasjon fra EUs utdannings- og forskningsministre. De ser p? den sviktende interessen for naturfagene som en utfordring for hele Europa og tok godt imot de analysene som Sj?berg presenterte.
Store kj?nnsforskjeller
For noen ?r siden tok Sj?berg initiativ til en annen internasjonal unders?kelse blant 13-?ringer; SAS: Science And Scientists. De fikk blant annet sp?rsm?l om hva de hadde lyst til ? l?re mer om.
– I Norge er det f?rst og fremst de store forskjellene mellom svar fra jenter og gutter som er interessant. Vi har trodd vi er ”verdensmestre” i likestilling, mens SAS-prosjektet viste at f? land har s? store ulikheter i interesser og erfaringer som Norge. Oppsiktsvekkende var ogs? japanske ungdommers lave interesse for biler, mekanikk og ny teknologi. Det er dramatisk for et land der dette er hj?rnesteinene i ?konomien, mener Sj?berg.
SAS-unders?kelsen har vakt stor interesse og bekymring i Japan, og Sj?berg deltar n? i et japansk prosjekt som s?ker ? forst? disse og andre tendenser blant japansk ungdom.
– Innholdet i dagens naturfag er utrolig stereotypt. Til tross for store forskjeller i barns hverdag, erfaringer og interesser fra land til land, ser l?reb?kene til forveksling like ut. Det er den akademiske vitenskapen som har definert skolens naturfag i de aller fleste land. Det kan se ut som om skolen har f?tt en krympet versjon av et 30 ?r gammelt universitetspensum. Da er det opplagt at innholdet ikke oppleves relevant eller interessant for dagens unge, enten de lever i Norge eller S?r-Afrika, sier Svein Sj?berg.
Han legger til at det likevel er en markant forskjell p? interessen i utviklingsland og industriland. Utdanning er i seg selv et privilegium i verdens fattige land, mens det for mange elever i v?r del av verden oppleves som et ork og en plikt. I fattige land har naturfagene den samme prestisjen som de hadde i Norge for en generasjon siden. I slike land er naturviterne og ingeni?rene samfunnets helter.
Velger bort realfag
– Det ser ut som om interessen for naturfagene har med et lands utviklingsniv? ? gj?re.
Tidligere ga naturfagene prestisje og bidro til ? ?pne viktige d?rer i utdanningssystemet. Slik er det ikke lenger. Flere og flere velger bort b?de matematikk og naturfag til fordel for fag som i utgangspunktet er lettere og synes mer interessante. Men naturfagene kan og b?r selvsagt ikke tilpasse seg enhver stemningsb?lge. Jeg har imidlertid stor tro p? at fagene kan gj?res mer tidsriktige uten ? tape sin identitet, sier han.
Sj?berg mener at en av de st?rste feilene det tradisjonelle naturfaget har beg?tt, er at det ikke har fremmet evnen til kritisk tenkning. Et viktig ideal i vitenskapen har alltid v?rt ? stille seg kritisk til kunnskap. Da er det et paradoks at skolens naturfag tvert imot har fremmet underdanighet for autoriteter og etablerte sannheter.
– Tiden har g?tt fra skr?sikkerheten, b?de i skolen og i samfunnet. Menneskenes syn forandrer seg gjennom nye generasjoner. All kunnskap er under utvikling. Et mer ?pent naturfag basert p? slike tanker vil v?re faglig mer forsvarlig. Og det vil bedre kunne konkurrere om elevens oppmerksomhet, mener Svein Sj?berg.
Tematisk relatert artikkel: Dramatisk naturfag!