Hvordan ser en naturfagutdanning ut som kan v?re meningsfull for alle elever? Hva har elever bruk for ? l?re noe om? Under 10 prosent av alle elever tar en videre naturvitenskapelig utdanning. B?r ikke skolens naturfag danne en plattform for alle menneskers videre befatning med naturvitenskap? Det kan enten v?re ? gj?re seg opp en mening om vitenskapelig utvikling, kunne gj?re seg personlig nytte av naturvitenskap for ? leve et bedre liv eller v?re med p? ? utvikle ny vitenskap.
Som mange?rig naturfagl?rer i videreg?ende skole har jeg erfaring i ? se ulike typer elever forholde seg til faget. Noen er m?lrettet. De vil forst? naturvitenskap fordi de skal jobbe med det senere. Andre ”surfer” gjennom og vet akkurat hva de skal si for ? f? god karakter, men har som oftest glemt faktakunnskapene dagen etter. Noen er s?kende og nysgjerrige. Er dette noe for meg? Er det nyttig? Mens andre vet p? forh?nd at naturfag er helt meningsl?st. Hvordan kan et fag treffe alle?
V?rt samfunn blir stadig mer sammensatt, og dette blir reflektert i skolene og virker inn p? utdanningen. P? grunn av ?kt globalisering og migrasjon f?r vi et st?rre etnisk og kulturelt mangfold. Som et resultat ser vi forandring i skolene hvor elevmassen er blitt mer sammensatt.
Samfunnets kompleksitet best?r ogs? av andre elementer. Avansert naturvitenskap og teknologi tilbyr n? mange nye muligheter og utfordringer, for eksempel innen omr?det bioteknologi. N?r muligheten til faktisk ? forst? denne vitenskapen minsker p? grunn av kompleksiteten, ?ker mulighetene til ? bli informert p? grunn av den moderne informasjonsteknologien. Som et resultat blir vi over?st med informasjon som vi ikke helt forst?r. Hvordan skal dette im?tekommes i skolen generelt og i naturfagsundervisningen spesielt? Hvordan kan elever ?ke sin handlingskompetanse slik at de kan dra fordeler av denne situasjonen, og v?re med p? ? skape et framtidig samfunn av h?p, likeverd og muligheter? Disse sp?rsm?l b?r kanskje i st?rre grad utgj?re en basis for en dialog mellom elever, l?rere, allmennheten og den vitenskapelige verden.
En bedre verden?
Bioteknologi er en vitenskap hvor kunnskapen har vidtrekkende konsekvenser. ”Fare for ukontrollert spredning av kunstig liv” og ”tukling med naturen som gir unaturlig store dyr”, er skremmebilder à la Frankenstein, som bekymrer folk n?r de uttrykker seg om den nye kunnskapen. Uttalelsene er hentet fra en stor publikumsunders?kelse om bioteknologi. Samtidig tror mange at bioteknologi vil gj?re livet lettere ? leve i de neste 20 ?rene! Det er tydelig at mange har et sv?rt sammensatt forhold til denne nye vitenskapen. Etiske og filosofiske betraktninger st?r sentralt.
”Aldri mer skal du frydes som Eva i Edens have,for n? er du temmet av l?rdom.Du ?pnet ditt ?ye og ble lik som Gud.Ditt liv skal formes av kunnskap om smerte og ondskap.”
Thale , 17 ?r, fra Gen-Gangere , Ski videreg?ende skole 2000.
Her er det interessant ? se p? skolens naturfag. I stedet for at naturfag skal legge vekt p? at elevene m? kunne gjengi de naturvitenskapelige beskrivelsene av verden rundt oss, kunne man ikke heller legge vekt p? naturvitenskap som en menneskelig kreativ erkjennelsesprosess? Sammen med ny teknologi gir naturvitenskap oss muligheter til ? p?virke og endre v?r tilv?relse til det bedre. Med det som form?l vil elevene raskt oppdage at man ogs? m? tilegne seg allerede eksisterende kunnskap.
DRAMATISK FINALE: Fra stykket Gen-Gangere som dramaklassen p? Ski videreg?ende skole satte opp. Stykket bruker scener og personer fra Ibsens skuespill til ? belyse problemstillinger rundt bioteknologi og genetikk. Brand i Anders B?hlers skikkelse skuer ned p? stykkets ?vrige skuespillere i sluttscenen. ? Foto: St?le Skogstad (?)
En studie tar utgangspunkt i grupper av elever fra videreg?ende skole (18-19 ?r). Elevene deltok p? et realistisk, men hypotetisk rollespill ang?ende genetisk testing. Tanken var ? unders?ke hvordan disse elevene ville bruke naturvitenskapelig kunnskap i en tenkt framtidig situasjon. Elevenes dialog danner basis for analysen, og deres perspektiv og m?te ? diskutere og/eller l?se dilemmaet p?, er satt i fokus. Elevene legger vekt p? de involverte etiske emnene, men n?r diskusjonen blir av mer personlig og emosjonell art, ?ker ettersp?rselen etter ren faktakunnskap. Analysen av rollespill fokuserer p? utdanningsmessige verdier som fantasi, samhandling og kritisk refleksjon, og gir eksempler p? hvordan rollespill kan tjene disse interessene.
Et spesielt produkt av min avhandling er en videodokumentasjon av dramaprosjektet ”Gen-Gangere”. Prosjektet var et 澳门葡京手机版app下载 mellom meg, som forsker i naturfagdidaktikk, en dramapedagog og hans dramaelever ved Ski videreg?ende skole. Ved ? bruke resultatene fra mine empiriske studier av folks forst?else av naturvitenskap og rollespillet om genetisk testing, Henrik Ibsens dramatiske verk og deres egen forst?else av naturvitenskap, ble det laget en dramatisk presentasjon. Resultatet er en kunstnerisk tolkning, formidling og kommentar til mitt vitenskapelige arbeid.
Implikasjoner
Ideer om kultursensitiv naturfagsundervisning er i avhandlingen sett sammen med drama som l?ringsm?te og baseres p? debatter om allmenndannelse. En viktig forbindelse mellom de ulike interesseomr?dene er ? skape fiktive situasjoner fra ”virkeligheten”, hvor naturvitenskap blir presentert p? en kontekstualisert og personlig m?te, og derfor gir elever livserfaringer som kan likne situasjoner de senere kan bli eksponert for som borgere i et demokratisk samfunn.
RETT OG GALT: Med blant annet dialog fra Ibsens Peer Gynt tar dramaelevene opp vitenskapens etiske problemstillinger. Den gr?nnkledde (Tonje Lundgaard): ”Svart tykkes hvitt, og stygt tykkes vent.” Peer Gynt (Hans Jakob Nordhaug): ”Stort tykkes litt, og skittent tykkes rent.” . ? Foto: St?le Skogstad (?)
Gjennom bruk av drama, som kombinerer kognitiv, affektiv og aktiv l?ring, kan elevene ?ke sine muligheter til metarefleksjon. Disse prosessene blir ogs? brukt n?r individer vurderer vitenskapelige emner. En strukturert gjennomgang viser at drama kan hjelpe til ? skape meningsfulle l?ringsmilj?er og gi handlingskompetanse.
Det viser seg etter n?rmere studier at folks forhold til naturvitenskap er mye mer komplekst enn hva som er riktig eller gal kunnskap om verden. Naturvitenskapelig kunnskap er bare én av mange ulike typer kunnskaper folk bruker til ? underbygge sine handlinger. N?r naturvitenskap blir brukt i reelle livssituasjoner, m? den alltid bearbeides og tilpasses. Denne bearbeidingsprosessen burde ogs? v?re en viktig del av naturfagsutdanningen, og jeg mener at drama som l?ringsmetode kan v?re med og legge til rette for dette.
Ved til tider ? betrakte naturvitenskapen utenfra med et kritisk blikk, har alle elever en anledning til ? forholde seg til den uten n?dvendigvis ? ta del i det naturvitenskapelige verdensbildet. Dermed kan naturfag framst? som inkluderende. Det m? presiseres at med kritisk ikke menes ’negativ’ eller ’ i opposisjon til’, men ? fatte interesse for ? analysere underliggende strukturer og forutsetninger for fenomener.
Og hvordan kan elever v?re kritiske til hva de l?rer hvis de ikke vet hvorfor de l?rer det? Jeg tror at ved ? skape fiktive situasjoner, kan drama hjelpe elever til ? se nytten av naturvitenskapelig allmenndannelse, og at de som l?rer, vil f?le seg inkludert i l?ringsprosessen.
Tematisk relatert artikkel: Hvordan tenne p? naturfagene?