S?rlig er det jentene som svikter. F? land har s? store - og ?kende - ulikheter mellom jenters og gutters studievalg som i Norge. Bortvalget skyldes neppe at norske elever har f?tt overdoser med realfag; for statistikken er helt klar: If?lge statistikk fra b?de OECD og UNESCO er det ingen land som har f?rre timer naturfag p? ungdomstrinnet i grunnskolen enn Norge.
Jeg vil i dette innlegget argumentere for at svikt i tillit og rekruttering rett og slett kan ha gode grunner og naturlige forklaringer. Kanskje er det mange som velger seg vekk p? grunn av det de vet og ikke p? grunn av det de ikke vet? Kanskje er deres m?te med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier - og ikke som en appetittvekker?
Ungdom kan ha ulike grunner til ? tenne p? realfagene. Noen ser mulighetene til gode jobber og h?y l?nn. De fleste i denne gruppen er gutter. For dem er det ikke noe problem. De vil alltid komme, og de har i dag minst like gode grunner som f?r. Men det er vel ikke bare denne type rekrutter og en slik type motivasjon De naturfaglige og teknologiske milj?ene (NT-milj?ene) ?nsker seg - eller som samfunnet trenger?
Liten plass til nysgjerrighet
Andre tenner p? andre sider ved naturvitenskapen. Noen drives av nysgjerrighet, de vil se sammenhenger, de s?ker forklaringer, de er fascinert av det ? stille sp?rsm?l og s?ke svar. Denne drivkraften ligger jo n?r opp til naturvitenskapens idealer og selvbilde, det er slike egenskaper som er viktige i forskning og i industrien. Men fanger vi slike ungdommer med dagens skole og utdanning? Er det slik de unge m?ter naturvitenskapen i sin skole og sine studier? Neppe - eller kanskje tvert imot! F? fag er s? preget av 'riktige svar' som naturfagene. I skole og studier dreier disse fagene seg ofte om en sosialisering til ? akseptere faglig autoritet - ikke til ? tvile p? den. Sjelden er det rom til egne unders?kelser, sjelden er det rom for tvil og skepsis. Og filosofiske funderinger og historiske eksempler er i beste fall anekdotisk krydder, i verste fall u?nsket utenomsnakk. Studenter med slike idealer og forh?pninger blir sjelden tent av sine m?ter med naturfagene i skole og h?yere utdanning. Store naturvitere har ofte bekjent: ?Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen - ikke p? grunn av den! ?
Brustne idealer
Andre trekkes til naturvitenskapen ut fra dens verdier og idealer. De har sett p? naturvitenskapen som fornuftens kamp mot overtro og myter. De har sett p? forskerne som antiautorit?re og modige, som kjettere som har v?get ? avsl?re fordommer og overtro. For dem har vitenskapen blitt oppfattet som en frigj?rende kraft, forskerne som faneb?rere p? de undertryktes side. Slik var det kanskje en gang: Vitenskapens dristige tanker utfordret makt og autoritet, enten den var verdslig eller ?ndelig. Mange m?tte til og med lide for sine kjetterske ideer. Og forskere framskaffet kunnskaper som ble tatt i bruk for ? gi folk et bedre liv.
Dette bildet av naturvitenskapen er det ikke mange som har i dag. F? unge s?ker til naturvitenskapen fordi den oppfattes som en kompromissl?s faneb?rer for kunnskap, sannhet og rettferdighet. Vitenskapen har for lengst mistet sin uskyld og sin glorie. F?rst i Hiroshima, senere p? utallige slagmarker og i det daglige liv. I dag blir omtrent all verdens elendighet hengt rundt halsen p? vitenskapen og teknologien. Med rette eller urette. Forurensningen, rovdriften p? ressursene, degraderingen av milj?et. Og forskeren som person oppfattes ikke som en kjetter og oppvigler, men som alliert med makt og autoritet. Kj?pt og betalt av industri, stat eller milit?rvesen. Ingen dristig kjetter, men en lydig forskeriarbeider p? statsregulativ. Kanskje ikke bare en misforst?else?
Vitenskapens verdier
Ogs? andre verdier eller ideologier i naturvitenskapen kan by p? problemer. Idealene i vitenskapen inneb?rer at man skal v?re upersonlig og objektiv, ha avstand til det man studerer, forholde seg kaldt og rasjonelt, ikke blande inn f?lelser og engasjement. Slikt st?r sentralt i vitenskapens etos, men kan fortone seg som sv?rt problematisk hvis det presenteres som 'idealer' som er gyldige ogs? p? andre omr?der. Riktig galt kan det g? hvis disse idealene blir oppfattet som en beskrivelse - ikke av vitenskapens logikk og metode - men av forskeren som person. Og da er slaget om elevenes sjeler tapt. For ingen vil bli slik. Aller minst jentene.
Mange elever kan ogs? bli frustrert ved at det de oppfatter som viktig, blir definert som uvedkommende eller uviktig i naturfaget. Selv om man kan synes en regnbue og en sn?krystall er vakker, er det ikke dette som 'gjelds' i naturfaget. Ogs? andre sider enn de estetiske er frav?rende. Begreper som snill og god, riktig eller uriktig har ingen plass i den 'rene' naturvitenskapen. Naturfaget har stort sett klart ? definere vekk alle de sp?rsm?l som dreier seg om etikk eller sosiale konsekvenser. ?Sikkert interessant nok - men ikke v?rt bord.? Elever med interesse for estetikk, samfunn og moral blir neppe tent av skolens realfag.
Mad scientist
Noen og hver kan bli skremt av de tegningene ungdom lager n?r de tegner en 'typisk naturviter' og skriver om hva de gj?r. Nesten alle tegner menn, ofte av typen Frankenstein eller mad scientist. Ofte er de onde eller gale. I v?r del av verden er det knapt noen ungdommer som antyder at forskerne gj?r noe godt for andre eller for samfunnet. Ingen skriver at de er gode, hjelpsomme eller snille.
Gjennom sp?rreskjemaer kan man n?rme seg det samme sp?rsm?let p? andre m?ter, og bildet blir enda klarere: Forskerne tillegges 'positive' trekk som ? v?re intelligente, n?yaktige og arbeidsomme. Men verre er at de oppfattes som lukkede, egoistiske, kjedelige og autorit?re. Spesielt fysikere og ingeni?rer. Betenkelig er det ogs? at elevenes stereotype bilde av forskerne blir klarere jo eldre de blir - og jo lengre de er eksponert for realfagene i og utenfor skolen. Nok en misforst?else fra elevenes side, eller ...?
Enkel analyse gir enkle l?sninger
NT-milj?ene reagerer ofte noe furtent over den sviktende interessen og den sviktende tiltroen. Jakten p? syndebukker erstatter selvransaking og analyse. F?rste alternativ er, som alltid n?r noe er galt, at det er skolen som 'har skylda', dernest er det presse og andre medier. Sjelden retter NT-milj?ene s?kelyset mot seg selv - sjelden vil de akseptere at ungdommen kanskje kan ha grunner til sin tvil og sin skepsis.
Noe patetisk er det ogs? at NT-milj?ene f?rst blir interessert i skole, formidling og popularisering n?r det er noe som g?r galt - n?r rekrutteringen synker, n?r rykte og anseelse blir frynsete og bevilgningene uteblir. Da v?kner plutselig interessen for en verden utenfor - for publikum. (For all del, her beises det med bred kost, det finnes mangfoldige unntak, men da er det mer snakk om personer enn institusjoner. Og den utadvendte virksomheten vekker ikke alltid begeistring blant fagkollegene.)
NT-milj?ene definerer ofte sviktende interesse, kunnskap og rekruttering som mottakerens problem - ikke som sitt eget. Ofte tror de at det dreier seg om intellektuell latskap, uvitenhet eller desinformasjon. L?sningen blir like enkel som analysen: Vi m? 'opplyse' de uopplyste, ?pne ?ynene til de blinde. Vi m? alts? bli flinkere til ? formidle v?r kunnskap og v?r forskning. Oppgaven blir da ? lage kampanjer som kan f? folk til ? innse sin uvitenhet og skj?nne at skepsis og tvil bare er basert p? ignoranse og misforst?elser. Med et slikt utgangspunkt er man n?dt til ? feile. Ingen liker ? h?re at de er dumme, og ingen liker ? bli bel?rt. N?r kommunikasjonen er d?rlig, er det ikke n?dvendigvis mottakerens feil.
Svensk storsatsing
Bevares - ogs? andre rike land har i dag problemer med rekruttering til realfag. Men Norge skiller seg likevel ut. Det er kanskje her det er verst - og det er i alle fall her det blir gjort minst. Det er i dag store nasjonale initiativer i en rekke OECD-land for ? stimulere interessen for naturfagene blant ungdommen. USA har selvsagt satset stort, det samme har land som Tyskland og Portugal.
V?re nordiske naboland kan gi en interessant sammenlikning. Finland og Sverige har langt mindre problemer med rekruttering enn det vi har i Norge, b?de i skole og h?yere utdanning. Likevel har begge land satset stort p? ? fremme interessen og heve kvaliteten p? naturfag i skolen. Det finske prosjektet kalles LUMA, det svenske kalles NOT-prosjektet (Naturorientering Och Teknik). NOT-prosjektet var en fem?rig storsatsing p? ? fremme interessen for naturfag og teknologi blant svensk ungdom. Ikke fordi det var noen svikt (som i Norge), men fordi ?kningen ikke var stor nok!
I l?pet av prosjektperioden har man satset p? et bredt spektrum av ulike tiltak, og man har oppn?dd mye. Flere ungdommer velger n? disse fagene i skolen. Samtidig har jenteandelen ?kt. Men selv om trenden er positiv, satses det n? p? en ny fem?rsperiode. Nytt fra i ?r er at ogs? matematikk f?r et tilsvarende prosjekt. Begge deler f?r noen titalls millioner kroner som grunnbevilgning.
Dannelse
Interessant er det at perspektivet i NOT har endret seg underveis. Grunnlaget for satsingen var en bekymring for rekruttering til industri og forskning. Man var opptatt av konkurranseevnen for et globalisert og h?yteknologisk n?ringsliv. Man ville rekruttere flere og bedre ungdommer til denne sektoren. Dette perspektivet er selvsagt stadig til stede, men etter hvert har m?lene blitt bredere. Man er n? mer opptatt av realfagene som 'bildning', alts? som dannelse. N? tenker man ogs? p? demokratisk medinnflytelse og naturvitenskapen i kulturbildet. Det betyr ogs? at det blir behov for noe mer refleksjon omkring utfordringene. Man har kommet til at det ikke er nok ? lage aksjoner, kampanjer, m?ter og konferanser. Det er heller ikke nok ? holde kurs for l?rere og de som utdanner l?rere. Man trenger ? forst? hvorfor situasjonen er slik som den er: Hvorfor lar ikke unge mennesker seg tenne, friste og utfordre av naturvitenskapen? Hvorfor utvikler de ofte skeptiske og negative holdninger til naturvitenskap og teknologi? Hvorfor lar de seg s? ofte rive med av mer eller mindre okkulte og kvasivitenskapelige alternativer? Og hvorfor ser det ut til at jenter - ogs? de skoleflinke - i st?rre grad enn gutter velger andre fag?
Veier videre
Selvsagt finnes det veier videre. Utgangspunktet m? da v?re en vilje til selvransakelse - og en vilje til ? se sine fag med noe andre ?yne. For skolens fag har ikke oppst?tt av seg selv. De er laget av mennesker - og kan endres av mennesker. Selv ikke naturfagene er naturgitt. Noen ting er lagt vekt p?, andre er neglisjert. Noen perspektiver er blitt viktige, andre skj?vet til side.
I skolens naturfag har vi lagt stor vekt p? ren nytteverdi, og p? ? overf?re mest mulig av vitenskapens kunnskaper til de arme elevene. Som begrunnelse har vi framhevet den praktiske nytten av denne kunnskapen. Men dette argumentet holder ikke vann. Vi har neppe praktisk nytte av kunnskap om fermioner, evolusjon og kovalente bindinger. Det er nesten frekt ? p?st? at kunnskaper i ren naturvitenskap vil hjelpe folk i en moderne hverdag. Dagens ti?ringer l?rer raskt ? bruke pc-er, fjernkontroller og mobiltelefoner - mens naturvitere kan famle, til tross for kunnskaper i digitalteknikk og bin?re tallsystemer. Moderne teknologi er stort sett umulig ? forst?, umulig ? reparere, men uhyre enkel ? bruke.
Jeg tror andre argumenter enn praktisk nytte er b?de bedre og viktigere. Da m? vi finne fram ord som demokrati og kultur. Vi m? snakke om dannelse. Og antakelig m? vi v?re villige til ? foreta grundige revisjoner av l?replaner, l?reb?ker og v?r utdanning av l?rere. Kanskje ogs? av de framtidige forskerne.
Ulike trekk ved naturvitenskapen - og motsatsen til dette. Poengene er satt p? spissen for ? f? fram kontrastene. Ikke all naturvitenskap kan karakteriseres p? den m?ten som er gjort i tabellen, men naturvitenskapen har stort sett en rekke av disse trekkene. Skjemaet er hentet fra Svein Sj?berg: Naturfag som almenndannelse.
Les anmeldelsen av boka.
Vitenskapens idealerVitenskapens motsatsUpersonlig, ikke-involvering og avstand som et idealPersonlig engasjement, n?rhet, involvering som et idealKald og uf?lsomVarm og f?lsomVerdifri, n?ytral, objektivVerdiladet, subjektivSkiller mellom ego og den ytre verdenEgen person som uatskillelig del av verdenVerden oppfattes som forst?elig og rasjonellVerden oppfattes som irrasjonell, full av mysterier, uforst?elig og utilgjengeligSekul?r og verdslig virkelighetsforst?else: Ingen plass for myter, undere, mirakler eller guderReligi?s og sakral virkelighetsforst?else: En verden styrt av Gud, med plass for myter og undereAnalytisk, reduksjonistisk, helheten forst?s via delsystemerHolistisk, verden kan best gripes som udelelig helhetHevet over det spesielle, abstrakt, teoretisk, universellKontekst-bundet, konkret, spesiell, unikVekt p? empirisk belegg (evidens, bevis) og p? systematisk testing av hypoteserVekt p? personlige historier, egne opplevelser, kjente eksemplerSystematisk, konsistent, rigid, tolererer ikke anomalier og avvikUsystematisk, inkonsistent, fleksibel overfor motsigelser
Mange naturvitere blir forarget over at naturvitenskap ikke oppfattes som 'kultur'. Dette kom blant annet klart fram i et intervju med professor Olav Arnfinn Laudal nylig her i Apollon. Jeg deler denne bekymringen - men vil gjerne legge til at det er vi selv som m? b?re ansvaret for denne oppfatningen. Hvordan kan vi vente at elever utvikler respekt for de kulturelle og humanistiske sider ved naturvitenskapen n?r dette knapt nevnes i skolens naturfag? Og er det ?rlig talt s?rlig bedre i universitetenes undervisning?
Men naturvitenskapen som kultur b?r spille en n?kkelrolle i undervisning i realfag. Det m? bli viktig ? f? fram at naturvitenskap og matematikk er blant v?re st?rste kulturprodukter. Vitenskapens verdensbilde har endret menneskets oppfatning av verden og v?r egen plass i den. Vitenskapens historie er vevd tett sammen med annen historie, b?de den materielle, filosofiske og kunstneriske. Skal slikt behandles i skolens naturfag, kreves det store endringer. Det m? bygges inn et kulturelt, historisk og filosofisk perspektiv, og man m? legge vekt p? de store ideene, de som i bokstavelig forstand har endret v?r verden. Kanskje m? mye av dagens fagstoff kastes ut.
For demokratiets skyld
Et annet perspektiv er det demokratiske. De fleste av dagens politiske utfordringer involverer naturfaglig og teknologisk innsikt. Ikke s?nn ? forst? at de politiske sp?rsm?lene kan og b?r avgj?res p? 'vitenskapelig' grunnlag - men slik at grunnleggende innsikt i naturvitenskap i alle fall kan hjelpe oss med ? sortere bl?ff fra fakta, hjelpe oss til ? velge hvem og hva vi vil tro p?. Bare en?yde teknokrater mener at vitenskap og teknikk er nok til ? kunne avgj?re energipolitikk, vern av natur og ressurser osv. Poenget er at kunnskaper i alle fall b?r ligge til grunn for beslutningene, de m? inng? i de verdimessige og politiske vurderingene.
Viktigere er det kanskje at noen av de vitenskapelige idealene ligger n?r opp til idealer i et demokrati. Blant idealene er respekten for argumenter og evidens, troen p? at man i fellesskap kan arbeide mot konsensus. En kritisk og rasjonell grunnholdning er like viktig i vitenskapelig virksomhet som demokratisk debatt. Stikkord som selvstendighet, objektivitet, autonomi og rasjonalitet er sentrale i b?de vitenskap og demokrati. Slike stikkord forbindes ogs? med begrepet dannelse. En dannet person b?r holde hodet kaldt og hjertet varmt.
Med et kulturelt og et demokratisk perspektiv kan naturfag gjenvinne en plass som et dannelsesfag. Skal naturfagene gjenvinne sin tapte ?re, er det kanskje langs slike dimensjoner vi m? tenke. Men kanskje snakker vi da om et annet naturfag enn det elever og studenter m?ter? Skal man finne veier videre, m? NT-milj?ene se dette som sitt eget problem - og kanskje trenger vi en norsk parallell til det svenske NOT-prosjektet.
Svein Sj?berg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog. Han leder forskningsprosjektet Naturvitenskap, teknologi og allmenndannelse (finansiert av Norges forskningsr?d),hvor flere doktoravhandlinger n?rmer seg avslutningen: Erik Knain skriver om ideologier i naturfaglige l?replaner og l?reb?ker, Stein Dankert Kolst?e ser p? hvordan elever hanskes med sp?rsm?l hvor vitenskapelig kunnskap knyttes til etiske verdier. Marianne ?degaard skriver om folks forst?else av bioteknologi og kombinerer bruk av data fra en st?rre europeisk sp?rreunders?kelse med rollespill i sin forskning.
Bokanmeldelse av Svein Sj?bergs bok Naturfag som almenndannelse.