P? kontorveggen til Ragnar Solvang heng det ikkje reproduksjonar av Munch eller Rembrandt. Derimot har han ein fleire meter lang plakat som viser pi med 72 desimalar. Solvang nyt kvar einaste ein.
I fleire ti?r har han vore sentral i det norske matematikkmilj?et. Som forfattar av over 60 l?reb?ker har Solvang forklart matematikken for eit par generasjonar nordmenn. Han er i dag den norske leiaren for eit forskingsprosjekt i 澳门葡京手机版app下载 med J.E. Purkyne-universitetet og har tidlegare hatt ansvaret for faget matematikk-didaktikk ved SLS. Tidlegare i ?r fekk han Kongens fortenestemedalje i gull for sin innsats for matematikken i Noreg.
Den gode pedagog
Solvang har undervist i skulen i om lag 20 ?r og er kjent som ein framifr? pedagog. Men han er slett ikkje sikker p? kva som kjenneteiknar den gode pedagog.
- Det veit eg rett og slett ikkje. Men det er i alle fall viktig ? understreke at gode pedagogiske evner m? parast med god fagkunnskap. Det finst l?rarar med enorm fagkunnskap som gjer ein d?rleg jobb, fordi dei eigentleg ikkje hadde s?rleg lyst til ? undervise. Vi f?r h?pe at mange av dei finn seg betre omr?de ? bruke den gode kunnskapen sin p?, seier Solvang.
Vakre formlar
Solvang elskar faget sitt. Men han innr?mmer at det vakre ved matematikken nesten er umogeleg ? forklare. Anten ser du det, eller s? ser du det ikkje.
- N?r ein kunstnar fortel at han har sett eit vakkert bilete, er det vanskeleg for han ? forklare kva som er vakkert ved biletet til ein som ikkje er kunstinteressert. Eg kan til d?mes nemne ein del matematiske formlar som eg synes er heilt nydelege, formlar som vart utforma for eit par tusen ?r sidan. Herons formel for utrekning av arealet av ein trekant er ein slik, seier Solvang, og skriv formelen p? eit stykke papir: A=kvadratroten av: S(s-a) (s-b), der s= (a+b+c)/2.
- Men den er nok berre vakker for dei som er glade i faget. Her kan vi snakke om matematikk som b?de ?skj?nnheten og udyret?. For dei som opplever matematikken som eit mareritt, vil sj?lvsagt ein slik formel vere eit udyr. Men for oss som er glade i faget, er den utruleg vakker.
Dei likegyldige
Solvang meiner at det er tre m?tar ? forholde seg til matematikken p?. F?rst er det dei som har trengt heilt inn i matematikken, og som forst?r den fullt ut. Dei har stor glede av den og kan forvalte den. S? er det dei som har trengt eit stykke inn i matematikken og f?ler at dei kan den. Dei har ei positiv oppleving av faget som dei meir enn gjerne formidlar.
- Men ein del elevar klarer aldri ? trengje sj?lv den minste bit inn i matematikken. Faget vert ei samling handgrep som dei stiller seg heilt likegyldige til. Det er liksom ikkje ein del av deira verd. Og det seier seg sj?lv at dei aldri f?r oppleve nokon gleder eller ?lykkestunder? i matematikken. Eg skulle ?nskje vi kunne formidle visse delar av matematikken til desse elevane. Ikkje for ? gjere dei til matematikarar, men for ? gi dei noko av den gleda vi andre f?ler ved faget. Men d? m?tte vi leggje opp eit eige pensum for dei som ikkje skal g? vidare.
Han trekkjer fram differensieringssp?rsm?let som eit problem alle l?rarar st?r overfor, ikkje minst etter dei nye l?replanane M-87 og Reform-94.
- Dette dreier seg om problem knytte til det ? gi elevane undervisning p? deira eigne premissar. Eg kan vanskeleg sj? at dei nye l?replanane gir noko bidrag til ? hjelpe l?rarane i den aktuelle situasjonen. Fylka pr?ver ? gjere noko ved hjelp av etterutdanningskurs, men sp?rsm?let er om dette er nok, seier Solvang. Han meiner at ei etterutdanning i differensiert undervisning burde strekkje seg over lengre tid. Kvar l?rar m? finne sin eigen stil innanfor dette feltet.
- Elles st?r ein matematikkl?rar overfor eit mangfald av utfordringar, noko som krev at han ogs? har innsikt i fag som psykologi, pedagogikk og sosiologi, seier Solvang.
Matte som humanistisk fag?
- Du sa ein gong at skulle universitetsfaga omfordelast, ville truleg matematikken hamne p? Det historisk-filosofiske fakultet?
- Ja, det stemmer. I dag har vi Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Legg merke til at matematikken er skilt ut som eige fagomr?de allereie i namnet. Eg trur at det bak dette ligg ei erkjenning av at matematikk ikkje er eit naturfag, han st?r i ei s?rstilling mellom realfaga. Det er velkjent at matematikken vert mykje brukt i naturfaga, men faget vert ogs? brukt i mange andre fag. Og grunnlagsproblema i matematikk ligg p? grensa til filosofien og delar av spr?kvitskapane. Det er ikkje tilfeldig at mange av v?re fremste filosofar ogs? er framifr? matematikarar. Og ein matematikar som professor Thoralf Skolem leverte i si tid grunnleggjande bidrag til logikken, seier Solvang, og legg til at i eit av dei siste nummera av matematikktidsskriftet Normat har professor Jervell Ruge skrive ein artikkel om filosofen Wittgenstein sitt forhold til omgrepsapparatet i matematikk.
Samarbeid med Tsjekkia
Samarbeidet med J.E. Purkyne-universitetet i Usti nad Labem i Den tsjekkiske republikk har vore eit av Solvang sine hjartebarn dei siste ?ra. Forskarar ved dei to universiteta har bes?kt kvarandre fleire gonger, og Solvang er ikkje i tvil om at 澳门葡京手机版app下载et har vore nyttig. Solvang har 澳门葡京手机版app下载d med professor og rektor Jan Kopka ved Universitetet i Usti nad Labem om ? utvikle s?kalla problemomr?de.
- Dette er kort fortalt ein lang serie med problem som heng saman slik at n?r eit problem er l?yst, dannar dette grunnlag for ? l?yse neste problem. Elevane innser d? at det kan nytte ? arbeide med eit problem. Vi h?per ? kunne g? ut til ei rekkje skular neste haust med materialet vi har utarbeidd, seier Solvang. Temaet ?probleml?ysing? har kome inn i b?de grunnskulen og den vidareg?ande skulen dei siste ?ra. Men Solvang saknar ei metodisk innf?ring for l?rarane i korleis temaet skal behandlast.
- Det vert overlate til l?rarane ? bruke dette temaet som best dei kan. Meininga med emnet var at det skulle tene som eit ?overrislingsanlegg? p? resten av matematikken. Om det fungerer slik i skulen, veit eg ikkje. Men visse erfaringar tyder p? at dei som er gode i faget, f?r mykje ut av probleml?ysing, medan dei svake ikkje f?r noko ut av dette, seier Solvang.
Reform 94
Solvang er skeptisk til ein del av det som har skjedd i den norske skulen dei siste ?ra. Han deler ikkje fullt ut statsr?d Gudmund Hernes sin entusiasme for Reform 94. Solvang meiner reforma kom minst eitt ?r for tidleg.
- Det er mykje fint og n?dvendig i reforma, men eg er overtydd om at det er pressa inn for mykje stoff. P? eitt punkt trur eg planen er feil oppbygd. N?r den f?rst innf?rer emne som probleml?ysing og bruk av informasjonsteknologi, m? elevane f? god tid til dette. Dersom probleml?ysing berre vert eit innslag i undervisninga, er det eit sp?rsm?l om ein kanskje kunne ha spart seg heile temaet. Fr? ein fagdidaktisk synsstad er probleml?ysing ein arbeidsm?te i faget. Saman med dei ulike strategiane vi nyttar, er det dette elevane burde bli fortrulege med, seier Solvang. Han meiner det burde vore ein grundig diskusjon f?r det kom inn i fagplanane.
- Men det ville tydelegvis ikkje styresmaktene. Bortsett fr? dette synes eg at planforfattarane har gjort ein god jobb ved ? f? plassert temaet probleml?ysing i l?replanen. Det er positivt at forfattarane har sett sannsynsrekning og matematiske modellar inn i planen p? ein fornuftig m?te. Likevel trur eg at dei har overvurdert emnet sannsynsrekning. Eg er redd mange l?rarar manglar kompetanse p? omr?det, seier Solvang.
Han er oppteken av ? finne kurskombinasjonar som sikrar det faglege grunnlaget i alle disiplinane l?rarane underviser i.
- Det er eit stort framsteg at den praktisk-pedagogiske utdanninga er blitt eitt?rig. Her p? SLS vert den matematikk-didaktiske utdanninga tatt godt vare p?, og vi har f?tt den f?rste professoren i faget. Alt i alt har vi eit fagmilj? som kan ta imot dei faglege utfordringane som kjem dei n?raste ?ra, meiner Ragnar Solvang.