Tospr?klige Sophie

?Tospr?klighet? vil si ? kunne bruke to eller flere spr?k. Det finnes grader av tospr?klighet, og ett av spr?kene kan v?re dominant, sier Elizabeth Lanza, som er f?rsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag og som forsker p? utviklingen av tospr?klighet hos barn.

Vi befinner oss i familien de Capronas hjem i Oslo. Viveka de Caprona er moren til Sophie. Av yrke er hun f?rskolel?rer, s? hun har selv erfaring med tospr?klige barn i barnehage. Fellesspr?ket i familien er svensk, men Sophie snakker fransk med faren sin n?r de er alene sammen. Han leser franske barneb?ker for henne.

Sophie er ikke f?rste generasjon i familien som er tospr?klig. Guy de Caprona snakker svensk like bra som en innf?dt svenske. Han var ogs? et tospr?klig barn. Da familien flyttet til Roma, ble han trespr?klig. Til tross for at han vokste opp i 1950-?rene, da barn helst skulle holde seg til ett spr?k, l?rte han seg tre spr?k samtidig.

Sophie m?tte ogs? l?re seg et tredje spr?k, da familien flyttet til Norge for et par ?r siden. Hun l?rte seg ? snakke norsk p? fem-seks m?neder. N? er det nesten s? hun svitsjer over til norsk med en gang vi passerer Svinesund etter ? ha v?rt en tur i G?teborg, forteller Sophies mor.

?Stum? periode

Sophie var lenge litt sky overfor fransken, fordi hun ikke ?nsket ? skille seg ut fra andre barn. Derfor var foreldrene varsomme med ? drive for aktiv spr?kinnl?ring. Men etter at Sophie hadde v?rt i norsk barnehage et ?r, meldte familien henne p? som elev ved Den franske skolen.

N? har hun v?rt ganske taus en periode. Men jeg tror hun har et stort passivt ordforr?d p? fransk, sier moren. Hun har lagt merke til at ord og uttrykk som datteren kjenner til p? svensk, for eksempel tallet ?fem?, er fremmed for henne p? fransk. Dette gj?r det vanskelig for henne ? telle og regne p? fransk. Men det kommer nok etter hvert, legger hun til.

Lanza viser til at det er vanlig at barn har en ?stum? periode n?r de skal l?re seg et nytt spr?k. For Sophie dreier det seg om et nytt spr?klig milj?, selv om hun kan noe fransk fra f?r. Denne perioden kommer sannsynligvis til ? g? over etter seks-sju m?neder p? Den franske skolen, mener Lanza.

Jeg har en viss f?lelse av at hun er litt forsinket i spr?ktilegnelsen, sier Viveka de Caprona.

Men dette tilbakeviser Lanza:

Mange tror at barn l?rer spr?k senere n?r de l?rer flere spr?k p? ¨¦n gang. Det er ingen forskning som tyder p? det. To-spr?klige barn kan like mange begreper samlet p? de spr?kene de behersker som enspr?klige barn, n?r man sammenlikner dem p? bestemte tidspunkter i spr?ktilegnelsen, sier hun og understreker at det ogs? varierer hvor raskt enspr?klige barn l?rer spr?k.

Fransk identitet

For min mann betyr det mye at Sophie g?r p? Den franske skolen, det har noe med den franske identiteten hans ? gj?re. For meg er det viktigere at tospr?klige barn blir mer kreative og vidsynte. De f?r dessuten et rikere ordforr?d fordi de kan bruke ord fra det ene spr?ket som ogs? finnes i det andre spr?ket, sier Viveka.

Lanza har ingen motforestillinger mot disse synspunktene. Selv legger hun spesielt vekt p? de sosiale fordelene ved ? v?re to-spr?klig. Det er vesentlig for barnets tilknytning til hver av grenene i familien at barnet kan det spr?ket som foreldrene snakker. For den av foreldrene som er fremmedspr?klig i det landet de bor i, er det viktig ikke ? f?le seg isolert. To-spr?klighet er i alle tilfeller positivt, mener Lanza, men det er selvf?lgelig et vesentlig moment om det spr?ket barnet skal l?re i tillegg, er et verdensspr?k, som fransk og engelsk.

Viktig med aktiv stimulering

Det er vanlig ? si til m?dre som snakker et annet spr?k til barnet enn norsk, at barna er heldige som f?r et spr?k gratis med morsmelken.

Det er en myte. S? enkelt er det ikke. S?rlig hvis bare en av foreldrene snakker spr?ket, m? de gj?re en innsats for ? hjelpe barnet i spr?kinnl?ringen. Man m? bruke spr?ket aktivt sammen med barnet og lese b?ker p? det spr?ket man vil at barnet skal l?re. Det er ogs? en fordel om barnet kan reise til de landene der spr?ket praktiseres. Det gir barnet en reell sosial kontekst og fungerer som en vitamininnspr?ytning i spr?ktilegnelsen, sier Lanza.

Samtidig innl?ring

Viveka de Caprona lurer p? om det blir lettere for Sophie ? l?re fransk om hun behersker svensk godt f?rst, i stedet for at hun l?rer begge spr?kene samtidig. Dette benekter Lanza.

De tospr?klige barna kan kanskje f?rre ord p? det ene enn p? det andre spr?ket. Men det er begrepsutviklingen vi er opptatt av. Den samlede mengden begreper som tospr?klige barn forst?r, er faktisk ofte st?rre totalt sett enn hos enspr?klige barn. For ? sikre at barna l?rer begreper, er det viktig med verbal stimulering. Her har de sosiale og kulturelle forholdene som barnet lever i, betydning. Begrepsutviklingen hos barn som har lite kontakt med voksne, er gjerne d?rlig. Kan man s? kalle disse for ?halvspr?klige?? sp?r Lanza.

Hun mener at det er vesentlig at man er klar over naturlige forskjeller hos barn n?r det gjelder ? l?re spr?k. Det betyr ikke at de er dummere n?r de er sent ute, bare at de trenger mer tid.

Det er for lettvint ? skylde p? tospr?kligheten n?r barnet ikke er tidlig ute med ? snakke, mener hun.

?Halvspr?klighet? en myte

Mange tror fortsatt at barn behersker spr?kene halvveis n?r de l?rer to spr?k samtidig. Det er det ingen forskere som godtar i dag, sier Lanza. Hun viser til at halvspr?klighetsteorien bygger p? en forestilling om at hjernen er som en beholder som bare har plass til en viss mengde spr?kkunnskap. Har du tilegnet deg mer enn ett spr?k fullt ut, er det ikke plass til det andre.

(Det var den svenske professoren Nils Erik Hanseg?rd som la fram halvspr?klighetsteorien i boken Tv?spr?klighet eller halvspr?klighet? i 1968.)

Kulturelle ?rsaker

Det uheldige med bruken av uttrykket ?halvspr?klighet? er if?lge Lanza at det antyder en kognitiv mangel ved spr?kbrukeren. Elever som snakker et annet spr?k hjemme enn p? skolen, kan ha et spr?k som er godt utviklet for de situasjonene de m? forholde seg til utenfor skolen, men samtidig mangle den spr?klige kompetansen som forventes av dem p? skolen. Dette kan man forklare ved forskjeller i sosial og kulturell bakgrunn. Problemene skyldes ofte barnas vanskeligheter med ?tekstskaping?, det vil si evnen til ? formulere seg i st?rre helheter, slik man gjerne gj?r skriftlig, mener Lanza.

?Kontakt? mellom spr?k

Etablering av tospr?klighet skjer helt fra barnet begynner ? tilegne seg spr?k. En to?ring kan skille mellom hvem det er som snakker hvilket spr?k i familien, forteller hun.

I doktorgradsprosjektet sitt fulgte hun spr?kutviklingen hos to to?ringer i familier med norsk far og amerikansk mor. I den ene familien snakket moren engelsk og faren norsk til barnet, mens den andre familien blandet spr?kene. Lanza analyserte s?rlig hvordan det ene barnet, Siri, blandet to forskjellige spr?k i ¨¦n og samme ytring, og i ¨¦n og samme samtale.

Andre forskere hadde tidligere sett dette som et tegn p? forvirring hos barn. Men jeg fant at blandingen var systematisk, noe som viser at Siri skilte mellom spr?kene n?r hun snakket engelsk. Hun blandet inn norske grammatiske former n?r hun snakket engelsk. Derimot blandet hun aldri inn engelske grammatiske former n?r hun snakket norsk. Mens blandingen i Siris engelsk var grammatisk i karakter, var den utelukkende leksikalsk i hennes norsk, det vil si at den omfattet bare innholdsord som substantiver, verb og adjektiver, forteller Lanza. Siri var ?dominant? i norsk. Det var bare moren som snakket engelsk til henne.

Lanza s? ogs? p? m?ten foreldrene kommuniserte med Siri p?:

Moren lot som om hun ikke forsto n?r Siri benyttet feil spr?k. Hun forhandlet fram en enspr?klig kontekst. Faren derimot ?pnet opp for en tospr?klig kontekst, og reagerte ikke n?r Siri blandet de to spr?kene. Denne forskjellen gjenspeilte seg i hennes spr?kbruk, forteller Lanza.

Doktoravhandlingen vil bli gitt ut som bok i l?pet av ?ret. Det materialet hun skrev avhandlingen ut ifra, bruker hun fortsatt i forskningen sin. N? ser hun i tillegg p? spr?kutviklingen etter at tospr?kligheten er etablert.

Fransk, amerikansk og norsk

Elizabeth Lanza er selv tospr?klig. Hun ble f?dt i USA, men flyttet tidlig til Marokko. Moren var fransk og faren amerikansk. Da hun var fire ?r, flyttet familien tilbake til USA, og Elizabeth sluttet helt ? snakke fransk. Idealet den gangen var at man skulle snakke ett spr?k. Da hun begynte ved universitetet, tok hun opp fransken igjen og ble frankofil. Hun mener at hun hadde fordeler av at hun l?rte fransk som barn. Hun giftet seg senere med en nordmann som hun traff i Frankrike i studietiden, og har bodd femten ?r i Norge, s? n? snakker hun ogs? norsk. Og hennes barn er selvf?lgelig oppdradd tospr?klig!