- Det flerkulturelle samfunn og Internett gj?r det n?dvendig ? tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave ? forenkle en komplisert verden og l?re elevene ? gj?re et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars L?vlie.
Lars L?vlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsr?dets forrige kulturforskningsprogram.
Lars L?vlie er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og opptatt av ? gi dannelsesbegrepet et moderne eller, rettere sagt postmoderne, innhold. Han peker p? at ordet dannelse igjen har f?tt sin plass i den skandinaviske, pedagogiske spr?kbruken etter en lang periode i spr?klig eksil. Ordet mangler riktignok i tekstene som l? til grunn for utdanningsreformene p? 1990-tallet, der begreper fra bedriftstenkningen - som m?lstyring, effektivisering og kvalitetssikring - ble innf?rt som en ramme for en prestasjonsorientert pedagogikk.
Det er s?rlig de seneste utfordringene i det flerkulturelle og digitale kommunikasjonssamfunnet som gj?r at behovet for ? diskutere dannelse har meldt seg med stor tyngde. Selv bruker L?vlie gjerne ordet ‘danning' fordi verbalsubstantivet assosierer mer til pedagogisk virksomhet og kommunikative forl?p. Det ? kunne h?ndtere kulturell forskjellighet og ? danne seg et selvstendig og kritisk perspektiv p? medieretorikken og informasjonsmangfoldet, ikke minst p? Internett, er utfordringen for danningstenkningen i dag, mener L?vlie. Istedenfor ? henfalle til elendighetsbeskrivelser av det teknologiske samfunnet, ser han interessante muligheter for danningen gjennom kulturm?ter og p? Internett. Han foresl?r et utvidet danningsbegrep. Det har tre sider: den tradisjonelle innvielsen i kulturarven, den kritiske behandlingen eller resepsjonen av denne arven, og evnen til
? takle forskjellighet eller differens f?lelsesmessig og intellektuelt.
Det klassiske danningsbegrepet
Det opprinnelig nyhumanistiske danningsbegrepet ble s?rlig preget av den pr?yssiske danningstenkeren og utdanningsreformatoren Wilhelm von Humboldt (1767-1835), og ga et viktig ideologisk bidrag til tanken om det borgerlige samfunn. Idealet for Humboldt var det selvstendige individet som av egen kraft setter scenen for sin danningsprosess som en selvskaping i m?tet med verden, kulturen og l?restoffet. Et sted skriver han at menneskets sanne form?l er den h?yeste og mest harmoniske danning av dets krefter til et hele. Han beskriver innvielsen i kulturen som en utvidelse og bestemmelse av en individuell karakter, der ‘bestemmelse' kan assosieres b?de til tanken om en allmenn menneskelighet eller humanitet, til et individuelt m?l eller telos
for danningen, og til kallet ? gi ?humaniteten i v?r person ... et s? stort innhold som mulig?. Akkurat som Schiller og Hegel var Humboldt en sterk beundrer av gresk kultur. Innvielsen i gresk litteratur, filosofi og historie var gymnasets f?rste og viktigste oppgave. Innf?ringen i det klassisk greske ble ansett for ? virke foredlende p? mennesket. For Humboldt var det imidlertid ikke tekstene og tolkningene i seg selv som virket foredlende, men rett og slett den stadige omgangen med de greske kunstverkene - ikke minst den plastiske kunsten. Den tyske nyhumanismen inspireres f?rst og fremst av et estetisk ideal, bare kunsten hadde den forl?sende og dannende kraft som kunne formidle mellom fornuft og f?lelse.
- Overgangen fra innvielse til resepsjon av kulturarven forskyver danningens tyngdepunkt fra teksten til leseren, sier L?vlie. I det klassiske danningsidealet hadde teksten i videste forstand forrang. Det har forandret seg. I dag er av flere grunner leseren kommet i forgrunnen som tekstens autoritet, i betydningen den som gir teksten autoritet og myndighet. Meningen med teksten er ikke gitt p? noen entydig m?te, det er leseren vel s? mye som teksten som ?pner muligheten til berikelse og danning. Dagens intuitive og kritiske tolkning av tradisjonen inneholder - ganske i Humboldts ?nd - et krav om kultur som en individuell danningsoppgave.
Identitet uten sentrum
?I informasjonssamfunnet er det skolens oppgave ? forenkle verden?
- Det mest karakteristiske ved den s?kalt postmoderne tilstand er differens, eller forskjellighet i kultur, smak og livsformer. P?drivere i denne utvikling er det flerkulturelle og Internett. Det flerkulturelle er ikke, som mange tror, s? mye f?lelsen av ? ha r?tter som uroen over ? miste dem. Det flerkulturelle er bevisstheten om at tilh?righeten ikke har noen grunn og at identiteten ikke har noe sentrum. Det finnes strategier for ? motvirke det man oppfatter som en oppl?sning av tradisjonen. Kristendom-, religion- og livssynsfaget (KRL) i grunnskolen er en d?rlig l?sning p? det flerkulturelle. Kampen om faget i og utenfor rettssalen viser det. KRL er uttrykk for en tradisjonell sentristisk tenkning i en desentrert kultur. Samtidig som faget skal sette alle livssyn p? samme nevner, blir kristendommen klart priveligert. Idet man framhever et alminnelig mangfold, forutsetter man alts? at faget skal fremme en nasjonal autoritativ kulturarv. Tiltaket er paradoksalt i en tid hvor kristendommen reduseres til en kamp for eller imot lesbers adgang til ? forrette sakramentene og hvor nasjonalromantikken dyrkes som nisjetilbud for kulturturister. L?sningen ligger ikke i
? overse paradokset, men ? gj?re det til et sentralt tema i et livssynsfag som har sluttet ? v?re kristensentrert.
For L?vlie vil et dannet menneske av i dag v?re et som p? ulike m?ter klarer ? integrere forskjellighet. Av de sm?
fortellingene kan det dannede menneske lage en sammenhengende fortelling om verden, samfunnet og sitt eget liv. Han takler ? leve i kulturkonflikter og greier ? skape en helhet, eller en personlig stil om man vil, p? tross av konfliktene.
Dannelsesreisen p? Internett
- I dag er det langt st?rre muligheter til ? forflytte seg virtuelt enn fysisk. B?de kulturm?tene, informasjonsmengden og hastigheten i informasjonsstr?mmen har ?kt betydelig gjennom Internett. Dette skaper en ny plattform for danning, men en plattform er bare et utgangspunkt, understreker L?vlie.
- Internettet ?ker kravet til leserautoriteten og til den enkeltes evne til ? forst? og gj?re seg opp en begrunnet mening om teksten. Her er den s?kalte ‘hypertekst' et sentralt begrep. Internett kan oppfattes som et enormt bibliotek, som et kjempemessig leksikon med et vell av s?kerord, titler og diskusjonstemaer, og med en masse ulike genrer, tekster og tolkninger - det fins n? interesse- og diskusjonsgrupper om n?r sagt alt mulig p? nettet. Den som g?r ut p? nettet og deltar i dette informasjonsmangfoldet, m?
klare ? skape helt nye tekster ved ? sette sammen brokker av de gamle. Hypertekst oppfordrer p? denne m?ten til deltakelse, til ? ta standpunkter og til ? uttrykke dem. Leserne av Internett kommer i et gjenskapende forhold til tekstene, de blir medforfattere til sine egne perspektiver, tolkninger og meninger, alts? bevisst seg selv og sin egen l?ring. Nettet oppl?ser ikke danningsbegrepet, men ?penbarer snarere dets muligheter - og samtidig dets s?rbarhet, sammenfatter L?vlie.
Han trekker opp et perspektiv ved ? p?peke at dannelsesreisen er et begrep b?de i litteraturen og i danningstenkningen, men at begrepet har skiftet karakter over tid. Fra slutten av 1700-tallet var det noen ganske f? som reiste, mens flere kunne lese om andres dannelsesreiser, for eksempel i Goethes Wilhelm Meister. Man foretok alts? litter?re dannelsesreiser fra sofakroken. 1970- og 80-tallets dannelsesreise ble foretatt av interraileren snarere enn kunstneren og leseren. Interraileren, den moderne nomaden, s? verden fra togkupeen og jernbanestasjonene. Han forholdt seg til kartet, til geografiske steder, til land og folk, skj?nt kanskje mest til andre interrailere.
- P? 90-tallet har vi f?tt datanomaden som reiser p? nettet og som har skaffet seg et nettperspektiv fra et sted som ikke har noe senter, et sted som ikke er reelt, men virtuelt. Det er dette kroppsl?se perspektivet som gj?r det mulig ? eksperimentere med ulike identiteter p? nettet. Erfaringer og praksis p? nettet viser at identitetslek kan inng? i et personlig danningsforl?p. Men det krever evnen til ? koble det virtuelle og det reelle selvet, alts?
til syvende og sist ? sentrere identitet kroppslig og lokalt - hos den som faktisk sitter i stua eller p? datarommet med fysisk n?rhet til familie og venner. I det postmoderne kommunikasjonssamfunnet er hyperteksten - sammen med de tradisjonelle mediene, for eksempel boka - danningens innhold, mens interaksjonen med de andre er et viktig element i danningens form og forl?p, sier L?vlie.
En dannet l?rer anno 2000
I dette bildet er skolen og spesielt l?rerne viktigere for danningen enn noensinne, mener L?vlie, som ledet det flerfaglige forskningsprosjektet Skolen som kulturinstitusjon, ogs? kalt Skole-KULT, for noen ?r tilbake. Frihet krever struktur, mener han, og stiller seg derfor positiv til vekten p? prosjektarbeid i den nye l?replanen for grunnskolen (L 97). Pro-jekt betyr egentlig framkast og betegner noe tentativt, fors?ksvis. Prosjektarbeidet m? n?dvendigvis v?re ?pent innenfor l?replanens rammer, noe som bryter med ideen om m?lstyrt undervisning.
- I informasjonssamfunnet er det skolens oppgave ? forenkle verden, skape muligheter for konsentrert og langsiktig arbeid, og hjelpe elevene til ? gj?re et pedagogisk begrunnet utvalg av aktiviteter. L?rerens viktigste oppgave blir ? organisere, strukturere og integrere l?ring. Han m? assistere eleven i ? h?ndtere de enorme mulighetene til ? skaffe seg informasjon p? nettet. Kravet til hans og hennes faglige kompetanse og vurderingsevne vil ikke minske med Internett, men derimot ?ke kraftig. L?reren skal ikke bare kunne sitt fag, men ogs? kunne se hvordan man kan integrere denne kunnskapen med andre fagomr?der. Ettersom det ikke finnes noe sentrum i hypertekst, m? l?reren bidra til ? bestemme ulike sentra
? g? ut fra. L?reren kan ikke bare v?re norskl?rer og ikke noe mer. Han m? ogs? ha evnen til ? 'surfe' over faggrensene. Disse momentene inng?r i begrepet om en dannet l?rer.
Retorisk dannelse
Retorikken b?r inn i det utvidede danningsbegrepet, sier L?vlie. Han mener at den tradisjonelle motsetningen mellom filosofi som sannhetss?king og retorikk som overtalelseskunst og manipulasjon, er foreldet.
- Retorikk er innsikt i og evne til ? ta spr?klige, visuelle og auditive virkemidler i bruk overfor andre. Men retorikk er ogs? innsikt i og evne til ? forst?, tolke og svare p?
bruken av slike virkemidler. Sannhets- og saklighetskrav har en selvf?lgelig plass i dette bildet. Slik sett har den oppvoksende generasjon generelt en bedre retorisk kompetanse enn sine foreldre. Dagens ungdom er for eksempel flinkere til ? skille mellom filmgenre, til ? lese medier p? en kritisk m?te, og de er overraskende kvikke til ? skj?nne ulike typer retorikk og hvordan vi blir p?virket av dem.
Men vil n? de unge dannes?
L?vlie svarer ved ? trekke fram de mange Shakespeare-filmene som er kommet det siste ti?ret, blant dem Baz Luhrmanns Romeo og Juliet, hvor handlingen er lagt til noe som likner gjengmilj?et i dagens Los Angeles. Filmen ble en stor suksess blant ungdom verden over. - Riktignok s? ikke ungdommen filmen p? grunn av Shakespeare, men snarere fordi Leonardo DiCaprio spilte den mannlige hovedrollen. Likevel kunne en jente p? 17 ?r, etter ? ha sett et klipp fra premieren p? Romeo og Juliet i Bergen, med Herborg Kr?kevik i den kvinnelige hovedrollen, umiddelbart fullf?re hele dialogen. Filmen med DiCaprio hadde i mellomtiden f?rt henne til den ekte Shakespeare. Den klassiske dannelses veier er uransakelige, avslutter Lars L?vlie.