De fleste l?rere ved norske universiteter og h?gskoler er positive til ny teknologi, men oppfatter likevel bruk av IKT som en ekstra byrde. Dette viser de forel?pige resultatene fra en unders?kelse om IKT i h?yere utdanning.
Ved bruk av ny teknologi er det foretatt en grunnleggende omstilling av den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo. Fra kommende h?st vil alle de over 300 l?rerstudentene v?re knyttet til det IKT-baserte opplegget.
Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap overf?res mellom ?hoder?. 澳门葡京手机版app下载en p? nettbasert l?ring viser at gode l?ringssituasjoner ikke kan forst?s bare ut fra sosiale aspekter eller teknologiske egenskaper, men oppst?r i samspillet mellom dem. Men med ny teknologi oppst?r ogs? ny sosial praksis innen h?yere utdanning.
Solveig Sehlin (27) fra Askim hadde aldri sendt en e-post f?r hun begynte p? den praktisk-pedagogiske utdanningen. N? har hun l?rt seg de digitale verkt?yene, men er usikker p? hvor mye av denne kunnskapen hun vil f? bruk for som l?rer.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er p? full fart inn i undervisning og l?ring ved universitetet. Med stadig ny og bedre teknologi er det lett ? tenke at l?ringen blir tilsvarende god og effektiv. Men er det s? enkelt?
Nyskapning innen utdanningssektoren er n?dvendig for ?konomisk vekst, konkluderer
Det faglige innholdet har st?rre plass i samtaler som skjer ansikt-til-ansikt enn samtaler p? nett. Det g?r mer tid til organisering i nettgrupper enn i grupper som m?tes fysisk. Veilederne er langt mer aktive i ansikt-til-ansikt-grupper enn i distribuerte grupper. Det er noen av resultatene fra et nylig gjennomf?rt forskningsprosjekt om nettbasert l?ring i medisinstudiet.
Den antikke folkegruppen etruskerne er kjent for sitt livskraftige kulturelle uttrykk. N? skal 76 sm? gjenstander utstilt p? Historisk museum gi oss et innblikk i etruskernes liv.
En rekke kjente, men ogs? ukjente molekyler er de siste ?rene funnet i verdensrommet. 澳门葡京手机版app下载en p? universets kjemi kan ogs? bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn p? Jorden.
Kunnskap er makt. Men kva hjelper det ? vite om ein ikkje forst?r? ? formidle forsking skal ikkje berre handle om faktakunnskap, men òg gi ei forst?ing som folk kan ta med seg. Kva den enkelte borgar skal meine om til d?mes gasskraft og genmodifiserte matvarer eller radioaktivitet langs norskekysten, er avhengig av den forskingsformidlinga dei f?r.
Tre vintrer tilbrakte folklorist Olav Christensen p? en campingplass i Hemsedal sammen med snowboardungdom, snowboardfilmer og til slutt: sidelengs ned fjellene p? et snowboard selv. Resultatet ble verdens f?rste vitenskapelige studie av snowboardkulturen, en doktorgrad og en bok. Og mest av alt, en ny forst?else av ung kreativitet, medier, mannsdominans og antikonkurranseidealer i et milj? som har l?rt oss alle ? leke.
Med dei europeiske oppdagingsreisande og tidlege kolonialistane kom dei kristne misjon?rane. No skal forskarar ved Universitetet i Oslo studera korleis misjon?rane skreiv ned spr?ka til folka dei m?tte i Amerika og Asia.
? N?r norske biografer framstiller diktere som eksepsjonelle unntaksmennesker og forfulgte outsidere, er dette trekk ved dikterrollen som kan f?res tilbake til antikken, hevder Marianne Egeland som n? har tatt doktorgrad p?
Privat?konomien er avgj?rende for hvor godt vi beskytter v?re barn mot ulykker. Samtidig f?rer bevisstheten omkring sikringstiltak til at mange barn overbeskyttes. Dersom produktene vi omgir oss med, hadde v?rt bedre i utgangspunktet, ville ogs? mange ulykker v?rt unng?tt, viser et nytt forskningsprosjekt.
? All musikk handler om de to grunnleggende menneskelige m?l: Makt og beherskelse p? én side, og kontakt og samv?r p? den andre. Med andre ord, all musikk handler om krig og kj?rlighet, konkluderer musikkfilosof Arild Pedersen.
Kristin Clemet varsler t?ffe tak for universitetene: Verdien av forskningen m? bli mer synlig, og kvaliteten m? h?ynes.
Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i s? m?te en s?rstilling innenfor sivil- og straffesaker.
Flere store og dramatiske rettssaker har de siste m?nedene preget norske medier. Men kan vi stole p? forklaringer og vitneutsagn? Hva kan et menneske huske og p? hvilken m?te husker vi?
Det er ikke bare medisinere og naturvitere som brukes av retten. Spr?kforskere er blant dem som blir innkalt n?r domstolene trenger sakkyndig hjelp.
? Retten ser ikke alltid dybden i de sakkyndiges vurderinger, sier jurist Kirsten Sandberg.
? Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit, forteller Sidsel Rogde, f?rsteamanuensis og leder ved Institutt for rettsmedisin. Hun har selv v?rt sakkyndig en rekke ganger og beskriver sin rolle som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og m? vise ydmykhet.
Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. B?de de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som b?lgeforskere og spr?keksperter, opplever ettersp?rsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Sp?rsm?let er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til ? svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skj?nn. Og hvilken rolle g?r forskeren egentlig inn i som sakkyndig?
John Grue er professor i fluidmekanikk (v?ske) og driver med b?lgeforskning. Det betyr blant annet at han blir forespurt om ? v?re sakkyndig i saker som handler om bilkrasj.
