Tendensene i det norske materialet peker i samme retning som data samlet inn i andre vestlige land: Ved de tradisjonelle institusjonene innen h?yere utdanning opplever l?rerne at IKT-bruk kommer i tillegg til de ordin?re oppgavene. Mens man f?r hadde regelmessige forelesninger og bestemte treffetider, f?ler l?rerne at IKT i undervisningen gj?r at de n?rmest m? v?re tilgjengelige hele d?gnet.
– Et klart funn i denne og tilsvarende studier viser at l?rerne er positive, men sliter med ? finne effektive m?ter ? bruke teknologien p?, sier gjesteforsker Peter Maassen ved Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitetet i Oslo. Sammen med Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) utf?rer PFI den norske biten av studien.
Unders?kelsen er en del av et st?rre internasjonalt forskningsprosjekt koordinert av Center for Higher Education Policy Studies ved Universitetet i Twente. Alle norske h?gskoler og universiteter er bedt om ? delta, og en god del svar er allerede kommet inn. En endelig rapport vil bli ferdigstilt i l?pet av forsommeren. Som et neste ledd i forskningsprosjektet skal to universiteter og en h?ndfull h?gskoler unders?kes n?rmere med hensyn til IKT-satsingen.
Lite systematikk
S? langt viser den norske studien at l?rerne bruker IKT f?rst og fremst i form av Powerpoint-presentasjoner og som e-post. Mange bruker ogs? Internett, men f? bruker for eksempel elektroniske l?ringsplattformer systematisk i undervisningen.
Mange ansatte innen h?yere utdanning opplever et misforhold mellom forventninger og realiteter n?r det gjelder IKT. Et problem er at det verken er tid eller penger til ? f? personalet opp p? et kompetanseniv? som gj?r at IKT-bruken fungerer godt.
Mye av IKT-satsingen i norsk h?yere utdanning har til n? v?rt initiert av entusiaster p? grunnplanet og er ikke et ledd i strategisk planlegging verken p? nasjonalt niv? eller ved de enkelte institusjonene.
– Dette er en naturlig ”livssyklus” n?r det gjelder innf?ring av ny teknologi. Universitetet i Oslo og de fleste norske institusjonene er relativt tidlig i denne prosessen. Man har mye ressurser i enkelte milj?er, men mangler overordnet styring og planlegging, hevder Maassen.
Vil ikke v?re ”gammeldags”
Unders?kelsene b?de i Norge og i andre land viser at man ikke stiller grunnleggende sp?rsm?l ved innf?ringen av IKT: Hva kan egentlig ny teknologi bidra med i utdanningen og er det noe vi ikke kan gj?re uten IKT? Disse sp?rsm?lene er relevante tatt i betraktning de h?ye forventningene mange har til ny teknologi og de store investeringene som gj?res p? feltet.
– Det er ogs? interessant at mange ledere i h?yere utdanning ikke ser IKT som en mulighet til ? redusere kostnader. En holdning vi ofte m?ter er: ”Teknologien finnes, og da m? vi jo bruke den.” Ofte blir to grunner oppgitt til innf?ring av ny teknologi: Redselen for ? bli hengende etter og frykten for ? virke ”gammeldags”, sier Maassen.
Mange har en forestilling om at USA ligger langt foran alle andre n?r det gjelder IKT i h?yere utdanning. Det er ikke tilfellet, skal vi tro Maassen.
– Noen amerikanske institusjoner f?rer an, men jevnt over er norske l?resteder kommet lenger. De nordiske landene og Nederland skiller seg ut internasjonalt. I dette selskapet henger Norge noe etter, mens s?rlig Finland og i noen grad Sverige har satset sterkt. Men m?lt i forhold til andre vestlige land, er Norge i toppsjiktet p? IKT i h?yere utdanning, poengterer han.