- F?r mer kontakt

Solveig Sehlin (27) fra Askim hadde aldri sendt en e-post f?r hun begynte p? den praktisk-pedagogiske utdanningen. N? har hun l?rt seg de digitale verkt?yene, men er usikker p? hvor mye av denne kunnskapen hun vil f? bruk for som l?rer.

OPPF?LGING: Solveig Sehlin (t.v.) f?ler hun har f?tt bedre kontakt med b?de l?rere og medstudenter etter at hun begynte ? bruke elektroniske redskaper. Her ansikt til ansikt med medstudent Stine Solhaug og l?rer Anders Isnes . Foto : St?le Skogstad (?)

Av Johannes W. L?vhaug
Publisert 1. feb. 2012

Solveig Sehlin har hovedfag i engelsk og har hele tiden hatt planer om ? bli l?rer i tysk og engelsk. N? g?r hun andre semesteret p? den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo og er blitt en ”digital fors?kskanin”. Det synes hun er helt ok.

– F?r jeg begynte p? l?rerutdanningen, hadde jeg knapt nok forholdt meg til datamaskiner. Jeg hadde bare brukt ren tekstbehandling da jeg skrev hovedfagsoppgaven. Det var tungt i begynnelsen ? skulle l?re seg Classfronter. N? synes jeg det er greit, men jeg kan ikke si at jeg er frelst, sier Solveig.

Bruker e-post

Alle Solveigs skriftlige arbeider blir n? lagt ut digitalt i forskjellige ”rom”, og veiledningen skjer ogs? p? disse digitale m?teplassene. Veiledningen som foreg?r elektronisk, blir ofte fulgt opp i personlige m?ter med veileder. Solveig har ogs? laget egen hjemmeside.

– Studietiden jeg bruker i det fysiske og det digitale milj?et, fordeler seg om lag 50/50. Jeg har ikke Internett-tilgang hjemme, men er innom et par ganger i uken for ? sjekke hva som skjer i de digitale rommene. Det blir lite bruk av chat. Da er det lettere ? treffes, snakke p? telefonen eller sende en e-post, sier hun.

Solveig synes hun har f?tt bedre kontakt med l?rerne og medstudentene etter at hun har begynt ? bruke digitale redskaper.

– Det er ikke lett ? ta ordet i en forelesning. Det er enklere ? f? respons gjennom for eksempel e-post. Da vet jeg at jeg f?r svar i l?pet av noen dager, sier hun.

Litt uklart

Solveig synes at en del av faget flyter, at det blir gitt uklar og motstridende informasjon og at det er vanskelig ? vite hva som kreves til eksamen. Hun er ogs? skeptisk til hvor mye det er bruk for den digitale kunnskapen ute i skolehverdagen.

– Et problem er at skolene ikke har godt nok utstyr. Likevel tror jeg at jeg vil f? bruk for noe. ? kommunisere med elevene p? e-post er en mulighet. I tillegg l?rer vi ? v?re kritiske til informasjonen p? Internett og kan hjelpe elevene til ? finne gode ressurser p? nettet, sier hun.

FAKTA: 81 prosent av l?rerne i skolen har tilgang til Internett p? jobben, men bare 10 prosent har integrert Internett i undervisningen. Dette viser en unders?kelse gjennomf?rt p? oppdrag av L?ringssenteret. Hele 51 prosent av l?rerne ?nsker imidlertid ? bruke Internett mer. Kanskje ikke s? rart at den samme unders?kelsen viser at 73 prosent av elevene mener l?rerne b?r l?re seg mer om Internett. (Kilde: Mimir)

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap
Publisert 1. feb. 2012 12:09 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09