Den lille etruskerskatten er en testamentarisk gave til Universitetet i Oslo fra den svenske professoren i klassisk arkeologi, Arvid Andrén. Samlingen, som ogs? inneholder noen romerske gjenstander, skal n? stilles ut permanent i Historisk museum.
– Dette er ikke en stor samling, men gjenstandene har en sjeldent h?y kvalitet. Alle de 76 gjenstandene har ett eller annet viktig ved seg som gj?r dem interessante. Blant annet er det noen fine eksempler p? terrakottafliser som ble brukt til utsmykning av templene. Det finnes ogs? noen sm? statuetter, smykker og bronsegjenstander. Personlig liker jeg spesielt en flat sk?l, hvor hanken har form av et stilisert dyr som drikker av sk?len. Men ogs? et kvinnehode i terrakotta synes jeg er flott, forteller f?rsteamanuensis Laszlo Berczelly ved Universitetets kulturhistoriske museer. Han har det faglige ansvaret for Andrén-samlingen.
BEGEISTRET: F?rsteamanuensis Laszlo Berczelly studerer den testamentariske gaven. Foto: St?le Skogstad (?)
Kreative og vitale
Etruskerne omtales ofte som ”det g?tefulle folket”, men det vil ikke Berczelly v?re med p?.
– Egentlig vet vi mye om etruskernes kultur, selv om spr?ket i hovedsak er ukjent. Etruskerne var et utrolig vitalt og kreativt folk med sterke kulturelle uttrykk. De var ogs? viktige kulturformidlere, og romerne er p? flere felter sterkt influert av etruskerne, sier Berczelly.
Etruskerne hentet selv mye av sin inspirasjon fra greske forbilder. Likevel er det ikke snakk om en passiv kopiering. Etruskerne tilf?rte selv en egenart til kunsten de skapte.
SLUKKER T?RSTEN: Typisk etruskisk, sort bucchero- sk?l med stilisert dyr som h?ndtak. 6. ?rh. f.Kr.
– S?rlig bronsearbeidene har en enormt suggestiv kraft som man ikke finner i gresk kunst. Det personlige uttrykket er langt mer framtredende enn det som var vanlig i gresk antikk. Anatomisk perfeksjonisme viker hos etruskerne ofte plassen for det ekspressive. Det er alts? ikke snakk om en ”provinsiell” gresk kunst, men om en etruskisk originalitet preget av livsglede og spontanitet, forteller Berczelly.
Han sier at etruskerne p? mange m?ter representerer noen av de beste egenskapene som man kjenner fra Italia ogs? i dag: Gode og innovative h?ndverkere.
FAKTA: Etruskerne hadde sitt kjerneomr?de i Mellom-Italia, dagens Toscana. Etruskernes storhetstid var p? 500- og 400-tallet f.Kr. da folket dominerte den italienske halv?ya fra S?r-Tirol til Pompeii. I rundt 150 ?r var ogs? Roma under etruskisk herred?mme. I 396 f.Kr. erobret romerne den etruskiske byen Veii, og dette innledet begynnelsen p? slutten for etruskisk dominans. Under keiser Augustus var alle de etruskiske byene latinisert.
Bygde Roma
Ingen vet med sikkerhet hvor etruskerne kom fra. Allerede i antikken var det to forestillinger om etruskernes opprinnelse, og disse to teoriene har med variasjoner holdt seg fram til i dag. Noen hevder etruskerne var et folkeslag med opphav i den italienske bronsealderkulturen villanova, alts? at etruskerne var ”innf?dte”. En annen skole hevder etruskerne kom fra det som i dag er det s?rvestlige Tyrkia. Uansett opphav – etruskerne var ett av folkeslagene som kunne ha blitt dominerende rundt Middelhavet etter at Aleksander den Stores rike br?t sammen. I stedet var det et annet folk p? den italienske halv?ya som ble Middelhavets herskere: romerne.
STERKT UTTRYKK : Kolorert arkitekturrelieff i terrakotta av et ”plantevesen” med kvinnehode. Ca. 400 f.Kr.
– Men det var etruskiske konger som bygde opp Roma, og da romerne gradvis overtok makten p? den italienske halv?ya, ble ikke den etruskiske kulturen utradert. Det etruskiske aristokratiet ble for eksempel innlemmet i romersk overklasse. Mye tyder ogs? p? at det er etruskerne som har formidlet gresk kultur til romerne. I s? m?te kan man si at etruskerne har spilt en n?kkelrolle i historien mellom de to store antikke kulturene og har dermed v?rt viktige for hele den europeiske sivilisasjonen, sier Berczelly.
Skillet mellom etruskerne og romerne var heller ikke st?rre enn at den f?rste kona til Claudius (som ble keiser i 41 e. Kr.) var etruskisk. Claudius skal ogs? ha skrevet flere b?ker om etruskernes historie og gramatikk. Disse er g?tt tapt, men ville blant annet ha gjort det mulig ? forst? det etruskiske spr?ket i dag.
Sterke kvinner
– Kvinnene spilte en framtredende rolle i den etruskiske kulturen, i motsetning til hos grekerne. Ogs? hos romerne hadde kvinnene relativt sett bedre vilk?r enn hos grekerne. Det romerske kvinnesynet kan v?re en arv fra etruskerne, forklarer Berczelly.
H?RPLEIE: Liten barberkniv i bronse fra tidlig etruskisk tid eller villanovakulturen. Ca. 900-870 f.Kr.
Romerne benyttet ogs? etruskiske kultsteder og overtok mange av etruskernes religi?se riter. Den etruskiske sp?domskunsten, hvor tolking av varsler st?r sentralt, ble ogs? viktig for romerne.
– I det hele tatt er betydningen av kulten som det viktigste elementet i religionen, en arv fra etruskerne, sier Berczelly.
Han synes ikke det er problematisk at en samling etruskisk kunst skal stilles ut p? et museum i Norge i stedet for ? tilbakef?res til Italia.
– I Roma forsvinner rundt 10 000 historiske gjenstander hvert ?r. I stedet for ? ha et stort illegalt marked for disse tingene, er det bedre at det foreg?r ?pent og regulert. I Italia finnes det s? mange antikke gjenstander at man aldri ville f? vist fram alt likevel. Det ville ogs? v?re trist hvis bare norsk kunst og norske gjenstander ble stilt ut i Norge. Dette er snakk om kulturutveksling og en felles europeisk arv, sier Berczelly.
FAKTA: Den svenske arkeologen Arvid Andrén (1902-1999) var gift norsk, og hans kone var en slektning av den klassiske arkeologen Hans Peter L’Orange som grunnla Det norske institutt i Roma. Det er en del av Universitetet i Oslo, og Andrén var ofte gjest ved Roma-filialen. Andrén begynte ? samle gjenstander allerede som ung arkeolog i Italia p? 1930-tallet. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid og var en ivrig formidler av antikk kultur helt fram til 1990-tallet.