– Min interesse for biografien som en retorisk sjanger ble vekket n?rmest ved en tilfeldighet da jeg under et opphold i England i 1993 ble oppmerksom p? den biografiindustrien som knyttet seg til poeten og forfatterinnen Sylvia Plath. Jeg begynte ? lese og ble rystet, forteller Marianne Egeland.
– Jeg registrerte hvordan biografer presenterte og tolket de samme episoder og fakta p? vidt forskjellige m?ter og hvordan rykter og gjetninger ble presentert som sikker viten. Plaths diktsamling og roman ble lest og tolket sv?rt biografisk, likeledes brev og dagb?ker. Naiviteten var sl?ende, mener Egeland.
Hun merket seg ogs? hvordan ulike ikke-litter?re form?l og motiver p?virket teksten, det v?re seg et ?nske om ber?mmelse, om kommersiell gevinst eller om ? fremme ulike synspunkter.
– Sylvia Plath ble gjennomg?ende presentert som et offer og hennes fraseparerte ektemann som b?ddelen. Sammen med hennes foreldre ble ektemannen tillagt skylden for hennes tragiske skjebne. Da Anne Stevenson i 1989 presenterte en mer nyansert versjon, fikk denne en kritisk mottakelse. Stevenson ble blant annet beskyldt for ? ha sviktet Plath og for ? tale ektemannens sak, forteller Egeland, som selv gav ut en bok om Sylvia Plath i 1997.
Avhandlingen Biografiens retorikk bygger p? Egelands bok Hvem bestemmer over livet. Biografien som historisk og litter?r sjanger som utkom h?sten 2000. Boken vakte stor oppmerksomhet i den norske offentligheten, og antallet anmeldelser og intervjuer i mediene i kj?lvannet av utgivelsen oversteg langt gjennomsnittet for fagb?ker.
Forskeren h?stet mye ros for sin grundige gjennomgang av biografien som sjanger og dens historie, men mottok ogs? en del kritikk for sin kritiske gjennomgang av nyere norske biografier. Overskrifter som ”Refser norske biografer” og ”Lei av klisjeene i norske biografier” gikk igjen.
Naive biografer og lesere
– Det er ?penbart at mange er blitt provosert av sp?rsm?lene jeg har stilt og svarene jeg antyder. Kanskje er det fordi jeg peker p? s? mye naivitet b?de hos biografer og lesere, mener Egeland.
Generelt opplevde hun at anmelderne var lite nysgjerrige p? sjangerens historie og konvensjoner og mer opptatt av ? kritisere hennes analyser av norske biografier.
I boken og avhandlingen retter Marianne Egeland s?kelyset p? biografiens retorikk, p? de virkemidler biografen bruker for ? overbevise leseren om sin tolkning av virkeligheten og p? konvensjonene som setter f?ringer for biografens dikterskildring.
Det biografiene etterlikner, er if?lge Egeland ikke f?rst og fremst virkeligheten, men annen litteratur og retoriske konvensjoner.
– P?fallende mange dikterbiografier beskriver en genial og heroisk, men samtidig melankolsk og forfulgt outsider. Jeg har spurt meg selv: Var disse dikterne virkelig s? like, eller velger biografer ? skrive om like personer? Ble de slik fordi de etterliknet andre diktere, eller kan det v?re at biografene og vi som lesere er avhengig av at dikterne framst?r p? en bestemt m?te?
Egeland mener mye av ?rsaken ligger i ubevisste konvensjoner og forventninger knyttet til dikterrollen. I avhandlingen trekker hun linjene tilbake til antikken, til den lovprisende retorikken og til gresk moralfilosofi, og viser blant annet hvordan ideen om at dikter og verk er ett, festet seg i oldtiden. Myten om den melankolske dikter har ogs? sine r?tter i antikken.
– Aristoteles er den f?rste vi kjenner til som forbinder eksepsjonelle evner med melankoli, sier Egeland.
Hun trekker tr?dene videre via middelalderens helgenberetninger og framveksten av den moderne biografien p? 1700-tallet. To kapitler i avhandlingen omtaler henholdsvis de norske Wergeland-biografiene og biografiene om Sylvia Plath. Det er imidlertid Egelands kritiske gjennomgang av nyere norske biografier, som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet.
– Flere anmeldere kritiserer deg for manglende evne til ? vise hva som fungerer bra. Hva er din kommentar til denne kritikken?
– Jeg har sett p? sjangeren med et kritisk blikk, jeg har ikke skrevet en veiledning til biografer, en ”How to write biography”, svarer Egeland.
– Men den som leter, kan nok finne noen tips, tilf?yer hun.
Marianne Egeland mener det er viktig ? v?re seg bevisst de motsetningene som ligger i sjangerforventningene. Hvordan tilfredsstille krav til etterrettelighet og etterpr?vbarhet av fakta og samtidig innfri krav om at kilder m? beskyttes? Hvordan tilfredsstille et krav om etterrettelighet og samtidig tilfredsstille leserens forventning om en fengslende historie?
– Ikke minst b?r biografen v?re bevisst de retoriske konvensjoner, understreker hun.
– Biografen b?r sp?rre seg selv: Havner jeg i det retoriske klisteret? Beskriver jeg det eksepsjonelle unntaksmennesket? Fortsatt ser jeg overskrifter som ”Han var en outsider”. Enn? er dette et av de virkelige honn?rordene, bemerker hun.
– En anmelder omtaler din ”fine og trygge tro p? at det finnes en sann virkelighet som kan formidles mellom permer, bare man dokumenterer den godt nok”.
Egeland fnyser. – Jeg hevder n?yaktig det motsatte. I avhandlingen peker jeg p? at kanskje noe av det mest naive fellestrekket ved biografiene er en overdreven tro p? faktas betydning. Mange biografer har tydeligvis en oppfatning om at bare de presenterer mange nok fakta, kommer sannheten fram. Mange sl?r i bordet med nye dokumenter og opplysninger som skal gi ny innsikt om dikteren. Men er det disse faktaene som til syvende og sist er det viktigste? Ligger forklaringen egentlig i det ”hemmelige” brevet eller i det ”ukjente” barnet?
– Er det slik en anmelder hevder, at du egentlig er imot hele biografisjangeren?
– En annen anmelder kalte meg en biografiens profet. Betyr det da at jeg befinner meg et sted midt imellom? sp?r Marianne Egeland.