Prosjektet har tatt for seg innf?ringen av IKT i grunnutdanningen p? medisin og er et ledd i forskning om h?yere utdanning ved Pedagogisk forskningsinstitutt. 澳门葡京手机版app下载sprosjektet ledes av professor Kirsten Hofgaard Lycke.
– Da det i 1999 ble bestemt at det skulle innf?res IKT i grunnutdanningen knyttet til s?kalt problembasert l?ring (PBL), kom ideen om ? lage et forskningsprosjekt p? dette, en idé som fikk umiddelbar tilslutning, forteller Lycke.
PBL inneb?rer at mye av studiene skjer i grupper som best?r av seks til ?tte studenter og en veileder.
Sammen med seg i prosjektgruppen har Lycke professor Per Gr?ttum ved Det medisinske fakultet og forsker Helge Str?ms? ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. 澳门葡京手机版app下载sprosjektet er basert p? n?rt 澳门葡京手机版app下载 mellom de to fakultetene, InterMedia og Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).
Spredt over hele ?stlandet
I tiende semester er medisinstudentene ved Universitetet i Oslo spredt over hele ?stlandet. Men geografiske avstander forhindrer ikke lenger at den problembaserte l?ringen i grupper kan fortsette fra campus og ut i praksis: Studenter og l?rere m?tes p? nettet.
– Vi har tatt for oss det f?rste kullet som har fulgt den nye studiereformen "Oslo'96. I l?pet av v?ren 2001 var 60 studenter ute i tolv ukers praksis, spredt p? ?tte sykehus og 60 allmennlegekontorer. Bak seg hadde studentene da vel fire ?rs erfaring med PBL som metode, forteller Lycke.
Kullet var fordelt p? ?tte grupper som skulle 澳门葡京手机版app下载e om fem PBL-oppgaver. S? lenge studentene var p? universitetet, arbeidet gruppene ansikt-til-ansikt, mens de i praksisperioden arbeidet via nettet.
FORSKER P? L?RING: Kirsten Hofgaard Lycke Foto : St?le Skogstad (?)
– Gruppens arbeid ansikt-til-ansikt ble tatt opp p? video, mens arbeidet via nettet ble registrert elektronisk. Vi fikk tillatelse fra studenter og l?rere til ? registrere all aktivitet som foregikk p? nettet.
Ved ? ta i bruk det digitale l?ringssystemet Classfronter, kunne alts? studentene fortsette med problembasert l?ring n?r de gikk ut i praksis, s?kalt "distribuert PBL" (DPBL).
– De samme gruppene ble opprettholdt i de to situasjonene. Oppgavene ble hentet fra situasjoner eller case som studentene vil m?te som leger, p?peker Lycke.
M?ttes til "chat"
Studentgruppen fikk utdelt et sp?rreskjema ved semesterstart hvor de ble bedt om ? besvare sp?rsm?l om sine IKT-ferdigheter, studiestrategier og syn p? l?ring.
Nettet ble i praksisperioden benyttet ved l?sning av to oppgaver i l?pet av to uker. Oppgavene ble gjennomf?rt ved at studenter og l?rer i hver av gruppene hadde nettm?ter i "Prating" (Chat) og diskusjoner i "Forum".
– Gruppene m?ttes en mandag til chat. Da hadde studentene p? forh?nd lest oppgaven som l?reren hadde lagt ut. Alle logget seg p? samtidig og hadde et 45 minutter langt m?te hvor de dr?ftet hypoteser og m?l for l?ringen. Studentene jobbet s? hver for seg og hentet inn informasjon fra b?ker, Internett og egen praksis. Gruppen m?ttes s? igjen fredag samme uke til chat. Da hadde studentene lagt inn diskusjonsinnlegg, journalnotater, svar og l?sningsforslag. Studentene og l?reren diskuterte s? oppgaven, forteller Lycke.
Unik mulighet
– Det uvanlige ved dette prosjektet er muligheten det gir for ? kunne sammenlikne de samme studentene og de samme l?rerne i to naturlige l?ringssituasjoner: ansikt-til-ansikt og via nettet. Oftest er slike sammenliknende studier basert p? spesielt arrangerte situasjoner i l?ringslaboratorier, sier Lycke.
Studien gir forskerne muligheten til ? stille sp?rsm?l som: Hva slags l?ringsprosesser f?r vi i henholdsvis ansikt-til-ansikt og distribuerte grupper? Hvordan fungerer l?rerne i de to situasjonene? Form?let med studien er ogs? ? unders?ke hva som kan fremme eller hemme arbeidet i de to l?ringssituasjonene.
– Vi hadde en forventning om at ferdighetene i bruk av data ville v?re sv?rt forskjellig blant studentene. Det vi imidlertid ser, er at omfanget av aktiviteten p? nettet er ganske lik studentene imellom. N?r studentene l?ser oppgaver i gruppe ansikt-til-ansikt, er det derimot stor grad av variasjon i aktivitetsniv? mellom de enkelte studentene. Unders?kelsen viste som forventet at aktiviteten gjennomg?ende er lavere p? nettet enn den er ansikt-til-ansikt.
Faglig innhold mindre p? nett
Forskerne deler det som skjer i de to l?ringssituasjonene i tre kategorier: 1) faglig innhold, 2) organisering og tilrettelegging og 3) det sosiale.
– Studien viser at det faglige innholdet har forholdsvis st?rre andel av samtalen i PBL-grupper som 澳门葡京手机版app下载er ansikt-til-ansikt enn DPBL-grupper som alts? 澳门葡京手机版app下载er p? nettet. I ansikt-til-ansikt-situasjonen er det sosiale raskt unnagjort, slike samtaler finner sannsynligvis sted utenfor grupperommet. For gruppene p? nettet derimot, har chat-en et tydelig sosialt innhold: nettm?tet startes og avsluttes i "sosiale vendinger".
Resultatene tyder ogs? p? at det g?r mer tid til organisering i nettgruppene.
– ? f? til gode samtaler p? nettet, krever organisering. Jeg synes det er interessant ? merke seg at de l?rerne som tok et helhetlig grep om organiseringen av arbeidet p? nettet tidlig i prosessen, bidro til ? frigi tid til det faglige. Erfaringsmessig krever nettbasert l?ring en fastere organisering enn vanlig undervisning for at den skal bli vellykket, noe sp?rreunders?kelsene v?re viser at studentene forventer fra sine veiledere.
Resultatene viser at det er forskjell mellom hva l?rerne gj?r i de to l?ringssituasjonene.
– Det mest p?fallende er at veilederne er langt mer aktive i ansikt-til-ansikt-grupper enn i distribuerte grupper. Dette kan ha sammenheng med at l?rerne ogs? har liten erfaring med ? diskutere p? nettet. En m? planlegge og gjennomf?re arbeidet i det nye mediet. En kan ikke uten videre importere arbeidsformer fra det fysiske rommet til det digitale rommet. S? langt har vi relativt lite kunnskap om hvordan en f?rer en faglig samtale p? nettet, hvordan en kan unng? at det blir sm?prat istedenfor meningsfylte diskusjoner, sier professoren.
Hun betrakter undervisningsopplegget for medisinstudentene som meget lovende.
– Vi ser at teknologien er kommet langt. Utfordringen n? er ? arbeide mer med den pedagogiske anvendelsen av de elektroniske l?ringsmulighetene.