En av dem som ofte brukes som sakkyndig av rettssystemet, er professor i moderne nordiske spr?k, Finn-Erik Vinje. – N?r man har sittet noen ?r i en akademisk stilling og blitt kjent utad, brukes man ofte som sakkyndig, sier Finn-Erik Vinje.
Sist var han sakkyndig i Sunnm?re-saken, der en prest blant annet ble d?mt for ? ha misbrukt sine egne d?tre. – Hensikten der, som i mange andre tilsvarende saker, var ? p?vise ved en spr?klig karakteristikk av visse tekster om det er sannsynlig eller usannsynlig at tekstene hadde samme opphavsmann, forklarer Vinje.
Kjeltringer bruker bokm?l?
I dag, n?r de fleste skriver p? PC, kan man ikke s? ofte bruke et studium av h?ndskrift for ? finne avsender. N? m? man i stedet granske bruk av ord og uttrykk, tegnsettingspraksis og spr?klig uttrykksform i helheten. Vinje ser etter plussord, det vil si ord man har en forkj?rlighet for og bruker ofte, og minusord, der forfatteren bruker enkelte ord sjeldnere enn statistikken tilsier. Dersom det er tale om tekster av et visst omfang, er det nesten umulig for en forfatter ? skjule sin involvering i de forskjellige tekstene. Vi legger igjen mye av v?rt signalement i det vi skriver, ofte helt ubevisst. – Den som skriver anonymt, fors?ker ? skjule sin identitet. Hvis han er litt dreven, vokter han seg for eksempel for ? legge igjen dialektale former. S?pass oml?p i hodet har de fleste kjeltringer ogs?, ler Vinje.
Problemet hans oppst?r n?r han har for lite tekst ? analysere. Da blir konklusjonen mer usikker.
– Som sakkyndig p? dette felt m? man alltid uttale seg med forsiktighet. Jeg er sjelden helt sikker i mine konklusjoner. Ofte kan jeg ikke, som i Sunnm?re-saken, uttale meg med veldig kraft, jeg m? n?ye meg med ? peke p? sannsynligheter. Det hender naturligvis at oppdragsgiveren kan markere et ?nske om at konklusjonen g?r i hans fav?r, men jeg har aldri f?lt meg bundet. Det skulle da ogs? bare mangle, sier Vinje.
– Har du noen oppl?ring i ? v?re sakkyndig ? – N?r man i hele sitt voksne liv har sittet og studert
spr?k og tekster, er det ikke til ? unng? at man f?r en viss f?lsomhet for spr?klige ytringer. Dessuten har jeg l?rt mye av utenlandsk litteratur om forfatterbestemmelse, sier Vinje.
Synes du det er greit ? opptre som sakkyndig? – Kan man som akademiker v?re til nytte for noen, s? gir det en tilfredsstillelse. Jeg henger jo st?rsteparten av d?gnets timer over b?kene i mitt studerkammer, s? det er stimulerende iblant ? trekke inn lufta utenfor, sier Vinje.
Fascinerende detektivarbeid
Han synes mange saker kan v?re spennende detektivvirksomhet, selv om det ofte handler om sm? ting som nabokrangler om veistumper og hekker. At Vinje kan finne spor via spr?k, begynner n? ? bli allment kjent. For ikke lenge siden ringte en privatperson til ham og s?kte hjelp. Personen hadde forelsket seg i en kvinne p? et seminar, men hadde verken navn eller adresse. Ved ? herme etter hennes dialekt overfor Vinje h?pet den ulykkelige at professoren kunne fortelle hvor kvinnen kom fra. Finn-Erik Vinje gjorde sitt beste, men aner ikke hva som skjedde videre. Han avventer for ?vrig en bryllupsinvitasjon.