Apollon: – 澳门葡京手机版app下载en i Norge er ofte styrt av programmer og orientert mot kortsiktig nytte. Er vi for feige til ? satse p? langsiktig grunnforskning her til lands?
Clemet: – Norge skiller seg ut ved at vi satser relativt mindre enn andre land b?de p? grunnforskning og forskning i n?ringslivet. Vi har behov for ? styrke begge deler. Men nyttebegrepet kan kanskje problematiseres p? flere m?ter. For det f?rste tror jeg avstanden mellom langsiktig, grunnleggende forskning og nytteforskning er i ferd med ? kortes ned. N?ringslivet blir mer og mer avhengig av grunnforskning, og veien til anvendelse er blitt kortere. Men forskerne kan ogs? bli flinkere til ? formidle nytteverdien ved grunnforskning. Grunnforskningen kan fort tape i konkurransen om midlene, og tapene blir nok atskillig st?rre hvis man bare insisterer p? ? v?re i fred og f? penger. Det er viktig ? formidle nytten ogs? av ”det unyttige”.
A: – Hvorfor er det slik at det er et formidlingsproblem n?r det gjelder grunnforskningen? Er det politikere og allmennhet det er noe galt med, eller er det forskerne som ikke er flinke nok til ? legitimere sin virksomhet offentlig?
C: – For dem som driver med forskning, virker det ?penbart at det er fornuftig. Men slik er det ikke for folk flest. 澳门葡京手机版app下载 er en eliteaktivitet som en relativt liten krets holder p? med. Det har v?rt d?rlige formidlingstradisjoner, og man har helst ?nsket ? sitte for seg selv. Det vil bli st?rre krav til ? synliggj?re forskningen, og det er et legitimt krav.
A: – Men satses det ikke for lite p? grunnforskningen?
C: – Jo, det synes jeg. Det ligger da ogs? til grunn for hele opptrappingsplanen for forskningen som vi n? er i gang med. I premissene for planen legges det f?rst og fremst vekt p? grunnforskning.
A: – Forrige rektor ved Universitetet i Oslo, Kaare R. Norum, brukte slagordet ”stol p? oss”. B?r mer forskningsmidler g? direkte til forskningsinstitusjonene og ikke styres gjennom Norges 澳门葡京手机版app下载sr?d?
C: – Generelt er det nok grunn til ? stole p? universitetene, men jeg tror ikke den logikken holder fullt ut i framtiden. Universitetene m? vise resultater, men denne Regjeringen har samtidig sagt at en betydelig del av forskningsmidlene skal g? direkte til grunnforskningsinstitusjonene. Man kan jo ogs? snu p? Norums slagord: ”Stol p? 澳门葡京手机版app下载sr?det”. R?dets mandat er at de skal tenke helhet og kvalitet. Hvis r?det greier oppgaven, burde ikke det ramme universiteter og h?gskoler. I framtiden vil imidlertid h?gskolene og universitetene avgj?re mer selv ved at vi f?r et nytt finansieringssystem som legger vekt p? evne til ? oppn? forskningskvalitet. Hvis institusjonene gj?r det d?rlig med den strategiske forskningsinnsatsen, vil det merkes p? pungen, og motsatt: Gj?r man det bra, f?r man penger. N? er det opp til institusjonene ? bevise hva de kan, og derfor er det ikke snakk om noen blind ”stole p?”-tankegang. Hvis alt fortsetter som f?r ved institusjonene, s? blir de utkonkurrert. Studentene g?r dit de vil, og forskerne reiser bort. Allerede n? er det klare tegn som tyder p? at norske institusjoner mister konkurransekraft. Disse utviklingstrekkene kommer til ? undergrave statusen og kvaliteten til v?re institusjoner. Man m? ta et betydelig ansvar selv, og stikkordet er sterk, strategisk ledelse. Det som har kjennetegnet offentlig sektor, som universiteter og h?gskoler er en del av, er problemtransportering, som i virkeligheten er en form for ansvarsfraskrivelse. Vi pr?ver n? ? lage systemer som gj?r at man ikke lenger kan peke p? andre, men m? ta ansvar selv. Det er en ny situasjon som er krevende, men mye morsommere. Alt er ikke et sp?rsm?l om penger, men mye dreier seg om ledelse.
A: – 澳门葡京手机版app下载sr?det er nettopp blitt evaluert. I den forbindelse har enkelte tatt til orde for ? splitte opp r?det i flere enheter og ? redusere r?dets sentrale rolle i forskningen. Er 澳门葡京手机版app下载sr?det i dag for mektig?
C: – Vi er inne i en lyttefase n?r det gjelder 澳门葡京手机版app下载sr?det, hvor et hovedsp?rsm?l vil bli ett eller flere forskningsr?d. En beslutning om r?dets framtidige virksomhet h?per vi ? kunne ta i l?pet av v?ren n?r vi har lyttet oss ferdig. Det er ikke vanskelig allerede n? ? se at det kreves forbedringer for at r?det skal bli det helhetlige organet vi vil at det skal v?re. Det fordrer endringer i rammebetingelsene, alts? at politikerne ser p? sin rolle.
A: – Er for mye av forskningen i dag politisk styrt?
C: – Ja, det er for stor grad av politisk detaljstyring. Men s? lenge vi har et prinsipp om sektorisering av forskningen, er det rett og slett vanskelig ? gj?re noe med dette. Man kunne tenke seg at all forskning styres gjennom mitt departement, men jeg tror ikke det n?dvendigvis er bra for engasjementet og forst?elsen for forskningen. Det er f? saker vi har diskutert mer i Regjeringen enn hvilke statsr?der som skal v?re med i forskningsutvalget. I mange departementer er det et sterkt engasjement for forskningen p? deres felt, og derfor f?r man fort detaljstyring. Dette er ikke illegitimt, men detaljstyringen kan bli lammende og stride mot forskningens idé. Jeg har ambisjoner om ? samordne forskningen mer, blant annet gjennom Regjeringens forskningsutvalg. Da kan vi kanskje bli enige om en plattform, uten ? detaljstyre for mye. Men uten sektorinteressen i forskningen kan imidlertid engasjementet forsvinne, og det vil g? ut over bevilgningene til forskningen.
A: – Innen humaniora og samfunnsfag er det misn?ye med fordelingen av forskningsmidlene, og mange mener for mye g?r til naturvitenskap og medisin. Har vi ikke bruk for de ”myke” fagene?
C: – Misn?ye er det overalt, men jeg mener absolutt at det er behov for de ”myke” fagene. Selv det fullkomment ”unyttige”, som jeg ikke tror er unyttig, er veldig viktig. Vi kan ikke kalle oss en sivilisert og dannet kunnskapsnasjon uten at vi bevarer nysgjerrigheten ogs? p? de ”myke” feltene. Jeg tror at en vakker dag gir ogs? denne typen forskning avkastning. Jeg har vanskelig for ? peke p? et omr?de hvor jeg mener forskning ikke er betydningsfullt. Samtidig er det ikke slik at vi i Norge kan ha kompetanse p? alt. Noe m? vi overlate til en internasjonal arbeidsdeling og st?tte oss p? internasjonalt 澳门葡京手机版app下载. Alt kan ikke skje p? hvert nes eller ved hvert institutt. Det er ikke prim?rt et pengesp?rsm?l, men skyldes at vi har et begrenset antall hoder.
A: – Et s?rtrekk ved Norges d?rlige forskningsinnsats i OECD-sammenheng er de lave FoU-investeringene i n?ringslivet. Hva mener du forholdet b?r v?re mellom privat og offentlig forskningsinnsats, og er universitetsandelen innen forskningen h?y nok i dag?
C: – Vi skiller oss ut i Norge ved at b?de universitets- og n?ringslivsinnsatsen er lav. Samtidig m? dialogen mellom n?ringsliv og forskningsmilj?ene bli bedre. Universitetene m? ?pne seg mer for samfunnet, orientere seg mot n?rings- og arbeidsliv, skaffe seg egne inntekter og v?re konkurransedyktige, men samtidig vil dette bidra til ? f? opp forskningsandelen i n?ringslivet. Opptrappingsplanen for forskningen inneb?rer en milliard kroner ?rlig i ?kte bevilgninger i tillegg til skattelette for FoU-satsing. Opptrappingspengene skal fordeles med 40 prosent p? det offentlige og 60 prosent til n?ringslivet. Sp?rsm?let er om dette er godt nok for ? n? m?let. Det g?r sakte, og jeg er bekymret. Jeg lurer p? om vi ikke ogs? m? gjennomf?re endringer av mer langsiktig, strukturell karakter.
A: – Synes du det er for mye sutring blant universitetsforskerne, og er skepsisen s?rlig overfor 澳门葡京手机版app下载sr?det et problem?
C: – De siste ?rene ser jeg klart en holdningsendring p? universitetene i retning av st?rre ?penhet og mer kontakt med samfunnet for ?vrig. Men jeg er usikker p? hvor godt disse holdningene er forplantet innad i organisasjonen og om ledelsen ved universitetene har klart ? formidle nye perspektiver. N?r jeg m?ter gjennomsnittsprofessoren, opplever jeg mye frustrasjon. Endringene i samfunnet er store, og det m? de norske universitetene forholde seg til. Det er ikke slik at for eksempel universitetet i Oxford gj?r alt som f?r. Ogs? Oxford har gjennomg?tt en kraftig modernisering. Man m? m?te endringene proaktivt og v?re i forkant. Det gjenst?r mye arbeid med ? forklare endringsprosessene. Her har jeg et ansvar, men det har ogs? ledelsen ved universitetene.
A: – Er vi i Norge redde for ? tenke elitistisk innen forskningen?
C: – Ja, vi har i alle fall v?rt det, men ogs? i dette sp?rsm?let har det skjedd en endring. Jeg satt selv i styret for toppforskningsprogrammet for medisin da det startet. Da vi skulle f? programmet finansiert, gikk vi til b?de private og offentlige akt?rer, men fikk kjempetr?bbel fordi man ikke ville befatte seg med denne typen elitetenking. I dag er slik satsing akseptert. N? ?nsker vi ? utvide ordningen med toppforskningsprogrammer ogs? til andre fagomr?der og kommer til ? etablere et titalls sentre for fremragende forskning. Det f?rer ikke til ramaskrik i dag, og denne holdningsendringen har skjedd de siste fem ?rene.