Omleggingen av praktisk-pedagogisk utdanning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet begynte i forfjor. Institutt for l?rerutdanning og skoleutvikling (ILS) endret l?rerutdanningen ved blant annet ? innf?re mappearbeider i stedet for vanlige skriftlige eksamener, mer case-orientert jobbing og et utstrakt 澳门葡京手机版app下载 med en lang rekke partnerskoler. Men det viktigste elementet i reformarbeidet er innf?ringen av ny teknologi. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) er selve drivkraften i reformen. Den nye teknologien brukes b?de som organisasjonsverkt?y i selve studiet og i fagene og som l?ringsverkt?y for studenter og l?rere.
– V?rt m?l er ? utdanne nye l?rere som kan bruke IKT i skolens undervisning og som har et reflektert forhold til teknologiens muligheter, sier professor Trond Eiliv Hauge som leder prosjektet.
Pilotprosjektet startet h?sten 2000 med beskjedne 25 studenter, men fra h?stsemesteret i ?r skal samtlige heltidsstuderende ved den praktisk-pedagogiske utdanningen v?re knyttet til den IKT-baserte modellen. Parallelt med dette blir det ogs? tilbudt et deltidsstudium basert p? fleksible l?ringsformer med bruk av IKT.
– Vi har lagt vekt p? ? bygge opp den teknologiske infrastrukturen og ? gi god st?tte til personalet i bruk av IKT i undervisningen. Det er satt av ekstra midler til IKT-ansvarlige, og vi har tatt i bruk flere typer verkt?y og programvare. Samtidig har vi v?rt bevisste p? at vi ikke etablerer et h?yere aktivitetsniv? enn det vi klarer ? betjene selv, sier Hauge.
Vil v?re framtidsrettet
Ved ILS har det lenge v?rt faggrupper som har benyttet IKT i undervisningen. Ny teknologi er alts? ikke et fremmedelement ved instituttet.
– N? ser vi muligheten til ? bygge ut IKT-kompetansen til ? gjelde alle fag. M?let er ? videreutvikle den praktisk-pedagogiske utdanningen og bli framtidsrettet. Vi vil gjerne v?re en institusjon som ligger i front n?r det gjelder praktisk-pedagogisk tenkning og l?rerutdanning, sier Hauge.
Han understreker at det ikke er teknologien i seg selv som er interessant, men hvordan den kan brukes som virkemiddel innen utdanningen. Vekten ligger p? ? skape gode og meningsfulle l?ringssituasjoner for l?rerstudentene.
– Vi s? at det var svakheter ved l?rerutdanningen som vi ?nsket ? gj?re noe med. S?rlig gjaldt dette forholdet mellom teori og praksis og studentaktive arbeidsformer. Ved bruk av ny teknologi ?ynet vi muligheten til ? skape nye l?ringsbetingelser som kunne overskride dilemmaene vi opplevde. Vi f?ler n? at vi er p? riktig vei, sier Hauge.
Elektronisk l?ringsmilj?
Den st?rste utfordringen ved den praktisk-pedagogiske utdanningen er ? finne det rette forholdet mellom det elektroniske og det fysiske l?ringsmilj?et.
– Vi vil bruke de digitale redskapene aktivt for ? skape bedre l?ringsbetingelser b?de i det fysiske og det elektroniske l?ringsmilj?et. Vi m? alts? designe et milj? med b?de en elektronisk og en fysisk komponent. Vi kutter ikke ut forelesninger eller studiesamlinger, men vil forsterke de mer tradisjonelle l?ringsformene med digitale elementer, sier Hauge.
All informasjon i den praktisk-pedagogiske utdanningen er n? i hovedsak elektronisk. Studentene skal selv aktivt bruke digitale medier i studiesituasjonen til ? publisere sine arbeider. Dette inneb?rer i praksis at de l?rer seg ? lage hjemmesider, at de blir gode e-postbrukere og at de benytter elektroniske l?ringsplattformer. Til n? har studentene brukt l?ringsplattformen Classfronter , men de nye studentene f?r oppl?ring i systemet IT’s learning . Disse l?ringssystemene brukes blant annet til ? legge ut mappearbeider, det foreg?r gruppediskusjoner, det er mulig med samskrivning av oppgaver, og studentene f?r veiledning. Ved hjelp av de digitale l?ringsmediene organiseres det blant annet nettseminarer. Kontakt og oppf?lging av studentene i praksisperioden er dessuten styrket gjennom bruk av l?ringsplattformene.
Bedre studentkontakt
Mye av veiledningen foreg?r ved at studentene legger ut sine oppgaver i et digitalt rom og f?r respons i det samme rommet. Omleggingen har medf?rt at 10-15 prosent av fagpersonalets arbeidstid er flyttet fra undervisning til veiledning.
– Det virker kanskje paradoksalt, men vi f?ler at vi f?r st?rre n?rhet til studenten gjennom bruk av elektroniske verkt?y. Det gir oss en anledning til ? f?lge opp studentene p? en bedre m?te, og vi kommer i kontakt med studentenes tekster og kan dermed lettere gi gode r?d. Opplegget krever imidlertid at studentene f?lger med og er aktive, sier Hauge.
En erfaring Hauge og hans kolleger har gjort seg, er at det elektroniske milj?et fort t?mmes dersom ikke det fysiske milj?et ”gir fra seg” oppgaver.
– Vi ?nsker p? ingen m?te ? fjerne det fysiske m?tet med studentene, men vil gi det fornyet betydning. Ingen kan bli l?rer bare ved ? v?re p? nettet. L?rerutdanningen er et modningsstudium hvor personlig kontakt og utfordring av holdninger er viktige, poengterer Hauge.
Et laboratorium
Parallelt med reformarbeidet g?r det flere forskningsprosjekter som skal se p? konsekvensene av det nye IKT-baserte opplegget. Hele den praktisk-pedagogiske utdanningen er dermed ogs? blitt et vitenskapelig ”eksperiment”.
– Vi har skapt et slags laboratorium hvor vi forsker p? oss selv. Vi har en del kunnskaper om forhold knyttet til den tradisjonelle l?resituasjonen og kan n? se p? om v?re endringer gir nye resultater. Vi setter s?kelys p? hvordan studentene l?rer – kort sagt, om vi har etablert nye l?ringsformer som har betydning for studentenes kunnskap om l?reryrket, understreker Hauge.
Han poengterer at forskningsarbeidene enn? ikke er avsluttet og at det er for tidlig ? trekke konklusjoner. Noen forhold peker seg likevel ut.
Ordningene med mappeeksamener og case-jobbing ser ut til ? ha en ?nsket effekt p? ? skape bedre integrasjon mellom studiekompetanse og forholdet mellom teori og praksis. Men en unders?kelse foretatt av det f?rste kullet med 25 studenter viste at bruken av IKT forel?pig ikke hadde gitt et gjennomslag som forventet. En studie viser ogs? at innf?ringen av ny teknologi som organisasjonsverkt?y har g?tt bra, men at det gjenst?r mye n?r det gjelder IKT som l?ringsverkt?y.
Ikke tydelige nok
– Vi var ikke tydelige nok p? bruken av det teknologiske verkt?yet. N? er vi blitt mer bevisste hva slags kompetanse vi er p? jakt etter og er blitt mer differensierte i bruken av forskjellige teknologiske l?sninger. Samarbeidet med partnerskolene g?r ogs? bedre. Vi har n? infrastrukturen p? plass og kan vie oss mer til ? tenke p? innholdssiden, sier Hauge.
Han framholder at IKT-oppl?ringen m? differensieres, ikke minst fordi studentenes kompetanse n?r det gjelder ny teknologi er sv?rt forskjellig. Hauge poengterer ogs? at det gjenst?r mye arbeid for ? utnytte det pedagogiske potensialet i IKT i fagene og innenfor studentenes egne studier.
– En annen erfaring er at den elektroniske l?ringsplattformen m? v?re fleksibel. Det er ogs? viktig at de teknologiske l?sningene ikke gir administrativt merarbeid, understreker Hauge.
Et av de viktigste aspektene ved ?kt bruk av IKT er at teknologien kan brukes som et personlig produksjonsredskap for l?rere og elever. M?let er at skolen, l?rerne og elevene tar i bruk mulighetene, at man ikke bare er ren forbruker av hva andre har laget, for eksempel p? Internett, men ogs? at verkt?yene brukes aktivt til ? bearbeide l?restoff, lage egne tekster og presentasjoner og utvikle kunnskaper sammen med andre. L?rernekan for eksempel dra fordel av ? lage egne hjemme- eller fagsider til undervisning med innslag av arbeidsplaner, oppgaver og l?ringsressurser og som er interaktive i sin form.
Ingen vei tilbake
Hauge understreker at IKT-konsulentenes bistand har v?rt uvurderlig og at instituttet er kommet over en kritisk terskel n?r det gjelder fagpersonalets bruk av IKT.
– For oss er det ingen vei tilbake til en tradisjonell l?ringsmodell. Men en dyrekj?pt erfaring har v?rt at vi ikke m? g? for fort fram. Tenking om faglig innhold og pedagogikk er grunnsteinen for ? kunne bruke teknologien p? en god m?te. Kompetansen m? hele tiden utvikles parallelt med de endringene som vi gj?r, konkluderer Hauge.
FAKTA: Pilotprosjektet ved den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo har f?tt tre millioner kroner i st?tte fra Utdannings- og forskningsdepartementet gjennom det nasjonale 澳门葡京手机版app下载s- og kompetansenettverket for IT i utdanningen (ITU). I tillegg f?r prosjektet rundt to millioner kroner i omstillingsmidler fra Universitetet i Oslo. Prosjektperioden er 2000-2003, og prosjektet er en del av det s?kalte PLUTO-programmet (Program L?rerUtdanning med Teknologisk-pedagogiske Omstilling).