– Mye kan gj?res med produktene. Derfor kan man ikke si at det er spesielle kjennetegn ved menneskene som utsettes for ulykker, sier ?ydis Ueland som nylig tok doktorgrad i emnet produktulykker ved Universitetet i Oslo. I sin avhandling ?Product-related Injuries in Norway - Occurrence, Risk Factors and Safety Measures? har hun tatt for seg s?kalt ”passiv ulykkesforebygging” for ? redusere antall ulykker framfor ? legge skylden p? enkeltmennesket.
– Men som med alt annet menneskelig er det vanskelig ? v?re kategorisk. Vi kan b?de snakke om atferd og om produktene som ?rsak til ulykker, understreker hun.
Rike barn leker tryggest
De som er flinkest til ? verne seg mot ulykker, er, ikke overraskende, kvinner i 45-?rsalderen. Voksne kvinner er ogs? flinke til ? beskytte sine barn.
– Men mulighetene til ? forebygge handler ogs? om ?konomi. Vi ser at hos ?konomisk svake grupper er det langt flere ulykker enn ellers. Det handler faktisk om den ?konomiske evnen til ? sikre seg. Alt fra sikring i bil til barnesikringer i hjemmet koster penger. Unders?kelsen min viste ogs? at m?dre som er bosatt i kommuner med god sk?r p? sosiale forhold, er flinkere til ? installere sikkerhetstiltak. Med andre ord; b?de privat?konomi og ?konomi i st?rre m?lestokk p?virker hvor sikre forhold man kan tilby barna sine, forteller Ueland.
Risikoungdom
En tverrsnittsunders?kelse viser at 18-?ringene, til tross for kunnskap om skaderisiko, bruker mindre sikkerhetsutstyr enn de eldre.
– Dette tyder p? at manglende erfaring har betydning. Vi vet at erfaring teller i alt fra bilkj?ring til bruk av sportsutstyr og ikke minst sykling. Voksne kvinner tar dessuten mindre sjanser. Det klassiske eksempel p? manglende erfaring er jo den uredde og overmodige ungdommen som krasjer foreldrenes bil f?r han har hatt sertifikat i to ?r, sier Ueland.
For b?de ungdom og eldre handler det om erfaring og omgivelser. Logisk nok vil en oslobilist takle utfordringene i et lyskryss bedre enn en som har kj?rt bil i like mange ?r p? landsbygda. Med erfaring ville ogs? ungdom unng?tt en del farlige situasjoner.
?ydis Ueland vil imidlertid ikke overdrive effekten av sikkerhetsutstyr.
– Sikkerhetsutstyr forebygger f?rst og fremst omfanget av skadene, men ikke at skadene skjer. At skadene skjer, viser igjen at det ofte er atferden som kan kalles ?rsak til ulykker.
Overbeskyttede barn
Hun peker p? at nytt og moderne utstyr faktisk kan bidra til at motorikken forsvinner og dermed erfaringen. S?rlig gjelder dette sikkerhetsutstyr hos barn. Det finnes neppe barn i den vestlige verden som er mer polstret og beskyttet enn de norske.
– Barn kan lett bli overbeskyttet, og intensjonen ved sikkerhetsutstyr og barnesikringer er ikke at barn skal slutte ? leke. Vi ser det med sikring av lekeplasser. Her blir det gjerne overdreven sikkerhet. Intensjonen med ? sikre lekeplasser var at fall fra store h?yder skulle unng?s, ikke ? hindre bevegelser og utfordringer.
Mange steder i Norge er det etter hvert ogs? slik at ungene ikke lenger leker i skogen. Mange steder er det ogs? f?rre akemuligheter og dermed f? muligheter for barn til ? gj?re sine erfaringer med litt knall og fall og skrubbs?r p? kn?rne.
N?r det i tillegg er flere akseptable inneaktiviteter til erstatning for gamle dagers lek ute, s? avtar ulykkesfrekvensen. Inneleken er dessuten oftere kontrollert av voksne og dermed sikrere. Samtidig bidrar det til at barn ikke f?r den samme erfaringen som tidligere uteaktiviteter ville gitt.
Nye produkter gir nye ulykker
?ydis Ueland peker p? at det skjer flere ulykker n?r nye produkter kommer p? markedet.
– Det var flere ulykker p? sn?brett da de ble introdusert. Antallet ulykker ?ker jo flere som kj?rer sn?brett. Samtidig g?r tallene ned fordi produktene blir bedre. Nedgangen i ulykker skjer ogs? naturlig nok fordi brukerne f?r mer erfaring, sier ?ydis Ueland.
– N? er det ?kning i ulykkestilfeller med trampoline. Det er et av de nyeste popul?re produktene. N?r utstyret blir bedre og sikkerhetsr?dene blir fulgt, g?r ulykkene ned. Slik er det med sv?rt mange produkter.
Hvorfor og hvordan ulykker skjer, kan som regel ha sine logiske forklaringer. Visse ting kan man ikke gj?re noe med, men bare utvise forsiktighet enten det dreier seg om akebakker, glatte fortau eller kompliserte maskiner.
Klassiske eksempler p? ulykker som kunne v?rt unng?tt er, n?r bestefar av gammel vane maler huset og faller ned fra stigen. Det er bare det at slike vaner lett b?r kunne vendes fordi evnene minsker med alderen.
– Sv?rt mange eldre godtar ikke at b?de syn, h?rsel og balanse kan svikte med alderen, for ikke ? snakke om kn?r og hofter. Et hofteputeprosjekt som har vist positive resultater og gitt f?rre l?rhalsbrudd, er et eksempel p? sikringstiltak som fungerer, problemet er at s? f? bruker det.
– L?sningen er da ? holde seg inne p? det verste h?lkef?re eller ? tr? varsomt. For bestefar gjelder det ? akseptere at tidligere evner svekkes og heller la ungdommen ta over n?r huset skal males. S? enkelt kan ogs? noen farer unng?s, og det er et sikringstiltak som er fullstendig uten kostnader.
?ydis Ueland vil avlive myten om at det finnes ulykkesfugler.
– Enten utsetter man seg for fare p? grunn av omgivelsene eller man opptrer med s?kalt uheldig atferd fordi man er full av ungdommelig overmot selv om alderen har satt sine spor.