Hva slags fenomen er musikk? Kan musikk fortelle oss noe utover det ? v?re lyd satt i ordnet system? Musikkfilosof Arild Pedersen ved Avdeling for examen philosophicum mener han har funnet svaret i sin doktoravhandling S inging Time. Meaning, Music and Interpretation quasi una Prelude and Fugue . Tidligere har han skrevet en doktoravhandling om romanens fortelling, og han ser p? sin musikkfilosofi som en naturlig oppf?lging av sin romanteori.
– Klarer man ? finne et felles innhold i alle former for fortellinger, vil dette gj?re det mulig ? si hva musikkens fortellinger handler om, mener Pedersen.
Det handler ikke om noe s? enkelt som sangtekster n?r filosofer studerer musikk, ei heller handler det om notene p? noteark. Musikkens fortelling ligger i selve lyden vi kaller musikk. Og den er den samme i alle former for musikk, for eksempel folkemusikk, klassisk, pop og hip hop.
Fortellingens tid
– Musikk er et stoff av lyd og stillhet formulert av en spesiell type tid, kairos-tid , eller fortellingens tid, forklarer Pedersen.
Han forteller at musikk har tre former for tid: den f?rste er takt , som er den samme tiden vi har i klokkene v?re. Opp? den finner vi rytmisk tid , den samme tid som vi finner i v?rt bevissthetsliv, og som gj?r musikken levende og uforutsigbar. P? toppen av dette finnes alts? den mer objektive kairos-tiden.
– Kairos-tid er den samme form for tid vi finner innenfor religion og alle typer fortellinger. Dette er en tid som har en begynnelse, en midt og en slutt. En film har ogs? kairos-tid og bruker bilder til ? fortelle. En roman bruker ord og begreper. Musikk bruker lyd og stillhet, sier Pedersen.
Han forteller at det finnes forskjellige teorier om musikk. Noen velger ? se musikk kun som en dekorativ kunstform. Filosofen Immanuel Kant for eksempel, mente musikk var den mest lavtst?ende av alle kunstarter, siden den ikke bruker begreper. For Pedersen, og andre, finnes en alternativ teori der musikk tillegges innhold, akkurat som en roman. Faktisk mener disse, for eksempel Mendelssohn, at musikken kan si ting enda mer presist enn ord. Det er denne fortellingen Pedersen vil si noe om gjennom sin dyp-narratologi. Mens fransk, strukturalistisk narratologi beskriver formalistiske trekk ved fortellinger, rotfester dyp-narratologi fortellingers innhold i fundamentale menneskelige krefter.
Speil for indre krefter
– Jeg har funnet ut at de samme menneskelige kreftene formuleres b?de i litteratur og musikk, forklarer Pedersen, nemlig makt og beherskelse, og n?rhet og kontakt. Dette er dyp-narratologien til alle fortellinger, sier Pedersen.
Han legger til at vi ser dette for eksempel i eventyr, som handler om hvordan vellykket beherskelse gir samv?r med prinsesser.
– Hver gang et menneske utfolder seg, er det disse nevnte prosjektene det skjer innenfor. Det handler om det dypeste i alle mennesker. N?r mennesket finner de samme elementene i musikk, gir det en opplevelse av identitet eller problemer med identitet.
– Men hvordan kan man h?re akkurat dette budskapet i musikk?
– Musikk kan v?re et speil for dine indre krefter. N?r du lytter til musikk, viser denne implisitt disse indre kreftene. Akkurat som at du ofte kjenner deg igjen i litteratur, gir ogs? musikken deg et bilde p? det ? v?re menneske.
– Gjelder dette all type musikk?
– Ja, alt fra hip hop til klassisk. Men noen typer musikk legger mer vekt p? noen av de menneskelige m?lene enn andre. En vuggesang for eksempel, legger s?rlig vekt p? samv?r i sin fortelling.
– Hva med de umusikalske?
– Det finnes mennesker som lever fint uten ? ha noe forhold til musikk. De finner speil p? sin identitet andre steder.
Man kunne v?re fristet til ? tro at det er i notene Pedersen finner sine fortellinger. Men slik er det ikke. Notene er bare en instruks for handling. En ut?ver tolker det som st?r der, men det st?r mye mellom linjene. Det er der kairos-tiden og fortellingen gjemmer seg. Men Pedersen fant den.
– Kan du gi et eksempel p? musikk der vi klart h?rer fortelling gjennom lyd?
– Ja, Sjostakovitsj' tiende symfoni. Der h?rer du tydelig skildringen av livet under Stalin og h?pet om en ny verden. Det er ingen tvil om at f?rste sats handler om tiden under Stalins herred?mme, andre sats beskriver Stalins diabolske beherskelseskrefter og at hornmotivet i tredje sats representerer h?pet om samv?r og kontakt.
– Har fortellingene i musikk forandret seg gjennom tiden?
Ja. I gregoriansk sang l? hovedvekten p? samv?r. Samv?r med Gud. I sonaten, som ble utviklet parallelt med romanen, f?r vi mer et forhold til en hovedperson, og bipersoner, og konflikter mellom beherskelse og samv?r. Som i romanen, sier Pedersen.
Musikk brukes ofte i forbindelse med film. Pedersen mener dette er fordi b?de musikk og bildemediet har de samme generelle trekk, de samme fortellinger, men at musikk viser disse trekkene p? en dypere m?te. Derfor kan den samme musikken brukes til forskjellige filmer.
Estetisk filosofi
En filosof er ikke som andre forskere, s? den som trodde Pedersens forskning har foreg?tt bare gjennom mange festlige konsertbes?k og mye musikklytting, tar feil. En filosof som forsker, leser mest av alt andre filosofers forskning.
Denne forskningen er en del av estetisk filosofi, en filosofisk retning som dessverre st?r svakt i Norge. Her prioriterer vi etikere, som ender opp i etiske kommisjoner. Men i anglo-amerikansk filosofi er det n? en stor oppblomstring av analytisk estetikk, forteller Pedersen.
– Kan man snakke om at forskningen din har noen form for nytteverdi?
Pedersen ler h?yt.
– Nei, forskningen har ingen nytteverdi, verken for musikere eller lyttere. Nytten er for filosofene, som kan utvide rekken av fenomener vi forholder oss til. De st?rste komponistene var ikke filosofer. ? v?re filosof og ? lage musikk er to sv?rt forskjellige ting.
– Hva slags betydning har konklusjonene dine for andre filosofer?
– Det er et generelt filosofisk prosjekt ? studere flest mulig typer av mening, og jeg har bidratt til dette.
– Er du selv spesielt glad i musikk?
– Ja, og s?rlig samtidsmusikk i en utvidet forstand, fra Geirr Tveitt til John Adams.
– Klarer du ? nyte musikk n? uten ? tenke p? fortelling og menneskelige m?l i musikken?
– Ja, det klarer jeg uten problemer! Jeg har ofte musikk p? i kontoret mitt mens jeg jobber. Menneskers forhold til musikk er et forhold i samv?r, vi smelter sammen med musikken. Men som filosof m? jeg v?re utenfor musikken s? lenge jeg fors?ker ? beherske den begrepsmessig.
Arild Pedersen arbeider n? med ? skrive en mer popul?r bok p? norsk om den aller nyeste musikken, som en avl?ser til Adornos klassiske bok om det som var den nye musikk p? hans tid.