”S?ke samle sikre spor som sannsynliggj?r sakens sanne sammenheng, siktedes skyld s? vel som skyldfrihet,” st?r det p? tekoppen hos rettsmedisinerne.
Rettsmedisinere s?ker blant annet ? finne d?ds?rsaker gjennom obduksjoner av d?de, eller de leter etter biologiske spor for eksempel ved ? analysere blodspor.
Rettsmedisinsk institutt er tilsluttet Instituttgruppe for laboratoriemedisin under Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Instituttet ble opprettet i 1938, som en f?lge av at rettsvesenet stadig trengte denne type kunnskap. Instituttet har tre serviceenheter: Seksjon for familiegenetikk (utredning av farskap/annet slektskap), seksjon for biologiske spor (kriminalsaker, identifisering) og rettspatologi (obduksjoner)
For de ansatte ved instituttet er det ? opptre som sakkyndig en viktig og naturlig del av arbeidet. Gruppen er sammen med psykiaterne de akademikerne som oftest brukes i rettssalen, og ettersp?rselen blir stadig st?rre.
– Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit. Vi kan trekke en konklusjon akkurat s? langt, men ikke lenger. Ofte opplever vi at advokater pr?ver ? f? et klarere svar enn vi kan gi. En del av kunsten ved ? v?re sakkyndig er ? v?re bevisst hva vi faktisk kan si noe om, sier Sidsel Rogde.
Hun beskriver de sakkyndige som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og m? vise ydmykhet.
Fakta: En av verdens ledende eksperter p? bruk av biologiske bevis i rettssalen, vitenskapshistorikeren Everett Mendelsohn fra Harvard, holder foredrag p? Universitetet i Oslo 12. juni. Foredraget holdes i Seminaret for vitenskapsteori kl. 14.15 til 16 i undervisningsrom 2, Georg Sverdrups hus, Blindern.
– Vi kan for eksempel si noe om hvem en blodpr?ve stammer fra, men ikke noe om hvorfor blodet havnet der det gjorde, forklarer Bente Mev?g, som er sivilingeni?r og har ansvaret for seksjonen for biologiske spor.
– ? g? i retten krever at vi legger fram premissene p? en m?te slik at juryen forst?r hva vi sier. Etter hvert l?rer vi oss ? si kompliserte ting p? en folkelig m?te, sier Mev?g.
BIOLOGISK DETEKTIV: Etter hvert l?rer vi oss ? si ting p? en folkelig m?te, sier Bente Mev?g ved seksjon for biologiske spor. Foto : St?le Skogstad (?)
Rettsmedisinerne f?r ingen formalisert oppl?ring i ? v?re sakkyndige, og det hele foreg?r dermed etter en slags ”learning by doing”-metode.
Mev?g og Rogde sier at mange sakkyndige forteller om en annen kultur i rettssalen enn den de er vant til ellers. I begynnelsen kan man risikere ? komme med skr?sikre uttalelser p? tynt grunnlag fordi man ikke kjenner denne kulturen.
– Som sakkyndig m? man beskrive og v?re n?ytral og ikke ta stilling i skyldsp?rsm?let, sier Mev?g.
Samtidig er det mange av akt?rene i rettssalen som ikke forst?r naturvitenskapelig tenkem?te, og dermed ikke stiller de rette sp?rsm?lene til den sakkyndige. En form for oppl?ring av sakkyndige etterlyses av begge, som gjerne vil at det rettsmedisinske milj?et er med p? ? utforme et utdanningsopplegg. Utviklingen innen DNA-teknologien har hatt sv?rt stor betydning for rettsgenetikken.
– DNA-analyser medf?rer at vi kan inkludere sikkert og ikke bare utelukke sikkert, slik det var f?r, forklarer Bente Mev?g.
Hun er redd for at rettssystemet i dag av og til legger for stor vekt p? DNA-analyser slik at annet bevismateriale fortrenges. DNA brukes ikke lenger bare p? humant materiale, det vil si mennesket, men ogs? n?r det gjelder saker som omhandler dyr og tr?r. Og hvem har ikke h?rt om barn?len ved Orderud g?rd? Ved instituttet er det imidlertid bare humant DNA som unders?kes. I framtiden vil DNA muligens kunne gi oss den etniske bakgrunnen til mennesker, noe som vil gj?re det enklere for etterforskningen ? eliminere grupper.
Sikkerheten innenfor DNA-metoden har ogs? betydd at farskapssaker i stor grad er forsvunnet fra rettssalen. Sakene er n? hos Trygdeetaten.
Ved siden av DNA er rettspatologi en stor del av arbeidet instituttet gj?r for politiet.
VERKT?Y: Noen av instrumentene rettsmedisinerne bruker til obduksjon. Foto : St?le Skogstad (?)
– N?r vi obduserer, best?r jobben av mer enn bare ? finne d?ds?rsaken. Vi skal ogs? se om denne passer til hendelsesforl?pet som er gitt. Ofte gj?r v?re unders?kelser at en mistanke bekreftes eller avkreftes. At vi n? har DNA, gj?r arbeidssituasjonen annerledes ogs? for oss. Vi kan finne DNA-spor p? den d?de, som for eksempel celler fra et bitt, forklarer Sidsel Rogde.
– Hender det at noen tror at dere kan utf?re mirakler ved instituttet?
– Ja, en gang kom noen med av avklippet hestehale. Vi fikk h?rbunten i h?nden og beskjed om ? finne ut hvem som hadde klippet det av. Vi takket for tilliten, men m?tte si nei, ler Bente Mev?g.
Fakta:
Hovedprinsippet i norske rettssaker er at partene st?r fritt til ? legge fram bevis, s? lenge dette er relevant for kravet i saken (straff, omsorg for barn, erstatning, heving av kj?p osv.). Dette gjelder ogs? for vitenskapelige bevis. En sakkyndig kan v?re aktiv forsker, men beh?ver ikke v?re det, ogs? andre former for profesjonell eller praktisk spesialinnsikt g?r inn under sakkyndigbestemmelsene. En sakkyndig kan dels gi retten sin vurdering av bevis som allerede foreligger, dels kan den sakkyndige foreta egne unders?kelser i anledning saken. En bilf?rer som mener at politiets radarm?ling er feil, kan legge fram sakkyndig bevis p? dette, en mor som mener at far er uskikket til ? ha omsorgen for et barn, kan legge fram sakkyndig bevis p? dette.
I mange typer saker har retten en selvstendig plikt til ? p?se at saken blir best mulig belyst og kan da selv beslutte bruk av sakkyndige uavhengig av hva parten mener.
Kilde: Jon T. Johnsen. Professor i offentlig rett. Doktorgrad om fri rettshjelp.