Verdin?ytral eller full av fordommer
Det er ingen selvf?lge at en forsker klarer ? v?re verdin?ytral i m?tet med rettsvesenet, mener Peder Anker.
Han er forsker ved Senter for utvikling og milj? ved UiO og har doktorgrad i vitenskapshistorie fra Harvard University. Anker har de siste ?rene v?rt med p? ? arrangere et doktorgradskurs i vitenskapsteori som i hovedsak er beregnet p? studenter i naturfag. Et av temaene som tas opp, er nettopp forholdet mellom vitenskap og jus.
– Vi pr?ver ? lage kurset slik at det er mest mulig relevant for de problemstillinger som m?ter doktorgradsstudenter b?de innad i forskermilj?er og i samfunnet for ?vrig, forklarer Anker.
– Er det problematiske forhold mellom vitenskap og jus?
– Ja. I vitenskapshistorien er det mange eksempler p? at fageksperter har hatt klare oppfatninger om samfunnets orden og om hva som er rett og galt. I dag ?nsker eksperten ? v?re verdin?ytral i framstilling av fakta, men vedkommende kan, hvis man ikke er godt forberedt, ufrivillig ta med seg sine personlige verdisyn inn i en rettssak. I tillegg er det et problem at kravet til bevisf?rsel er strengere i omr?der som naturvitenskap, enn i jus der "overveiende sannsynlighet" kan felle en tiltalt. En forsker er vant til uenighet og konkurrerende teorier og ser gjerne p? fagdebatt som en naturlig del av forskningen. N?r forskeren skal vitne i en rettssak, ber domstolen om harde fakta meislet i stein, og det er mindre rom for ulike forklaringsmodeller og for at hva som er etablerte sannheter, forandrer seg over tid, sier Anker.
– Hva slags problemer kan en forsker som opptrer som sakkyndig, komme opp i?
– La oss si at en forsker har en radikal teori X. Den vanlige teorien er Y. Selv mener han eller hun at X er en bedre teori, og det er dette vedkommende bruker hele forskerlivet sitt p? ? forsvare. Skal han eller hun bruke X eller den etablerte teori Y i en rettssal? Dette er ikke opplagt. Teori X kan dytte vitenskapen framover, men i en rettssal er man ikke s? opptatt av teoretiske nyvinninger, man har behov for fakta basert p? etablerte metoder. Her kan det v?re mer riktig av forskeren ? bruke metode Y selv om vedkommende i vitenskapelige fora argumenterer for at X er bedre, sier Anker.
Hva som regnes som h?ndfaste bevis én dag, beh?ver ikke v?re det i morgen. Dette finnes det mange eksempler p?. Bruk av DNA-tester for eksempel, skyldes vitenskapelig nyvinning som har f?rt til bedre fakta i rettssalen. I USA har det v?rt et ras av frikjennelser p? grunn av DNA-testing, noe vi ogs? har sett tilfeller av i Norge.
– Viser ikke innf?ring av DNA-test at det er viktig ? ta i bruk nye metoder raskest mulig?
– Ikke raskest mulig, rettsvesenet m? holde tritt med forskningens utvikling. Hva som for bare 20 ?r siden ble presentert som harde fakta, er i dag slappe bevis. Om 20 ?r rister vi kanskje oppgitt p? hodet over at noen kunne bli d?mt p? noe s? usikkert som en DNA-test. Slik er vitenskapens utvikling. Det problematiske her er sjansen for justismord p? utrangerte fakta. Domstolene burde etter min mening v?re mye mer ?pne for kontinuerlig vurdering av gammel bevisbyrde i lys av nye vitenskapelige metoder, mener Anker.
Anker synes ogs? at advokater burde v?re mer aggressive i bruk av eksperter med en konkurrerende forklaring av det bevismateriale aktoratet presenterer.
– Jeg har hatt stor glede av ? lese hvordan advokater plukket fra hverandre det som viste seg ? v?re et ganske slett laboratoriearbeid i for eksempel O. J. Simpson-saken. Alle fakta og de metoder som er brukt til ? finne fram til dem, kan og b?r diskuteres, ogs? i rettssalen.
– Du mener at vitenskapelige debatter kan f?res i en rettssal?
– I Norge er det ingen tradisjon for dette. Her er det mange tilfeller der aktoratet presenterer vitenskapelige resultater som forsvaret godkjenner uten sp?rsm?lstegn. I USA er det mer vanlig at aktor og forsvarer medbringer hver sin ekspert og et sett av fakta. Kanskje vi har noe ? l?re av dette, avslutter Anker.
Se egen artikkel om omsorgssaker i retten: Ser ikke dybden