澳门葡京手机版app下载 p? nettbasert l?ring.
Nettbasert l?ring – s?kalt eL?ring – har v?rt lansert med store perspektiver. Det har til og med v?rt sp?dd at universitetene vil ’d?’ ut. Men dette virker lite sannsynlig. Det er heller ikke sannsynlig at amerikanske eliteuniversiteter vil overta store andeler av studentene verden over. Det er en rekke grunner til dette. En grunn er prisen for tilgang til studieprogrammene. Ved Stanford og Harvard koster det minimum 300 000 kroner for ett studie?r. En annen grunn er tilgang til l?rerressurser. Hvilke toppforskere vil veilede hundrevis av studenter p? nettet? Det er grunn til n?kternhet i framtidsvyene. Like fullt er det grunn til ? f?lge de endringer som knyttes til nettbasert l?ring som universitetene drives inn i.
Sten R Ludvigsen . Foto: St?le Skogstad (?)
Skaper nettverk
Fokuset p? l?ring og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i h?yere utdanning f?lger framveksten av Internett. Betydningen av Internett i v?r tid kan sammenliknes med hva elektrisiteten var for den industrielle utvikling. Med Internett endres betingelsene for organisering, distribusjon og lagring av informasjon. Teknologien skaper nye muligheter for nettverk som en grunnleggende organiseringsform. Nettverk i seg selv er ikke noe nytt i menneskelig organisering, men med Internett kan informasjon ’flyte’ fritt mellom for eksempel forskere, organisasjoner og over landegrenser. Tradisjonelle hierarkier settes dermed under press. Nettverksdannelser gir bevegelse mellom de lokale og globale aspektene ved universitetenes virksomhet. N?r mangfold og kompleksitet i informasjonstilgangen ?ker, blir samtidig behovet for sammenheng av ?kt betydning.
Knut Lundby . Foto: St?le Skogstad (?)
IKT representerer ikke en ’ting’, men et sett av ulike funksjons- og framstillingsm?ter som for eksempel simuleringer, animasjoner, lyd, bilde, video og mobil teknologi. Heller ikke i l?ring kan IKT betraktes som en ’ting’. N?r vi beskriver internasjonale tendenser og nye typer av strategiske allianser innen h?yere utdanning, er det IKT som idé og visjon om framtiden vi framholder. For det andre kan IKT forst?s som medier, det vil si som midler og mellomledd i kommunikasjon og samhandling mellom mennesker. Den tredje betraktningsm?ten er ? se IKT som en kulturell modell. Her forst?r vi IKT som en del av den sosiale orden, for eksempel om hvordan undervisning organiseres og gjennomf?res. Det siste aspektet er knyttet til IKT som verkt?y, et verkt?y som vi kan utf?re bestemte operasjoner med, samtidig som vi kan delta i verdensomspennende nettverk med det samme verkt?yet. Det er forholdet mellom disse fire ulike aspektene ved IKT som gj?r bruken av IKT i forskjellige former for sosial praksis, til et viktig fenomen for tverrfaglig forskning. Dette hjelper oss ogs? til ? forst? l?ring, utvikling og innovasjon, b?de i avgrensede sammenhenger og i samfunnet.
Kultur og teknologi
N?r man oppsummerer forskningen om l?ring og IKT, er det rimelig ? trekke fram noen grunnleggende prinsipper for n?r man kan forvente at bruk av ulike typer IKT bidrar til l?ringssituasjoner med h?y kvalitet, det som kalles produktive interaksjoner. Fire viktige forutsetninger er: aktivt engasjement (1), arbeid i grupper (2), regelmessig interaksjon og tilbakemelding (3) og forankring i realistiske og motiverende arbeidsoppgaver (4).
L?ringssituasjoner med h?y kvalitet kan ikke tilskrives sosiale aspekter alene, heller ikke egenskaper ved teknologien, men samspillet mellom dem. Disse faktorene er gjensidig avhengige. Grunnlaget for studier av disse forholdene finner vi i kognisjonsforskning gjennom 30 ?r og i forskning om l?ring fra disipliner og fagfelt som pedagogikk, psykologi, antropologi, sosiologi, kommunikasjonsstudier og sosiolingvistikk.
Denne forskningen peker mot at kunnskap m? konstrueres av individene gjennom deltakelse i bestemte former for sosial praksis. Med dette menes typer av virksomhet der studentene har tilgang til hvordan kunnskap konstrueres. Dette kan for eksempel v?re produksjon av informasjon og data gjennom ulike typer instrumenter, der tolkningene og samtalene om informasjonen viser om studentene forst?r spesifikke forhold ved sitt fag. Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap kan overf?res mellom ’hoder’, fra l?rer til student.
Utvikling av produktive interaksjoner er i h?y grad avhengig av hvordan utdanningsinstitusjonen er organisert. Dette inneb?rer at tilrettelegging for produktive interaksjoner ofte vil v?re del av reformer innen utdanning, noe som inkluderer endring av studieplaner (l?replaner), pensum, arbeidsformer, vurderingsformer og l?reres profesjonelle utvikling.
Ser vi p? norsk h?yere utdanning, finner vi denne typen reformer innen medisinerutdanningene i Oslo (se egen sak) og Trondheim, og innen ulike typer helseutdanninger. Reformarbeidet ved Institutt for l?rerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo (se egen sak), har ogs? denne innretning.
Fra individ til kollektiv
Begrepet praksisfellesskap (communities of practice) er blitt sv?rt sentralt innen l?ringsforskningen de siste 10-15 ?rene. Med praksisfellesskap menes hvordan en gruppe mennesker er organisert, hvordan de arbeider sammen, hva de produserer og hvordan deres forhold til omgivelsene blir h?ndtert. Begrepet brukes for ? beskrive hva som l?res og i hvilke sammenhenger l?ring skjer i. En analogi til l?ring som del av praksisfellesskap er de forskningsfellesskap som ofte er drivkraften for den enkelte forsker.
NETTVERK: Den nye teknologien skaper muligheter for at nettverket blir den grunnleggendee organiseringsformen. Foto: St?le Skogstad (?)
Innen l?ringsforskningen innebar bruk av begrepet praksisfellesskap et brudd med den ener?dende posisjon kognisjonsforskningen hadde hatt siden 1960-tallet. Kognisjonsforskingens fokus var p? utvikling av kognitive strukturer, der man for eksempel studerte studenters probleml?sning og mestring av begreper. Sosiale aspekter ved l?ringsprosessene var ikke del av kognisjonsforskningens forklaringer. Det ensidige fokus p? individuelle aspekter kan ikke lenger betraktes tilfredsstillende.
Skal vi forst? hvordan komplekse oppgaver i vitenskapelig kunnskapsproduksjon l?ses, m? man inkludere sosiale og materielle forhold. Hvis man ensidig fokuserer p? individets utvikling, vil man ikke forst? hvordan grupper og organisasjoner over tid l?ser komplekse oppgaver. Kollektiv probleml?sning er en forutsetning for l?sningen av de fleste problemer innen vitenskapelig virksomhet og innen kompleks kunnskapsproduksjon.
P? bakgrunn av de studier som er gjort i kognisjonsforskning og av praksisfellesskap, kan f?lgende prinsipper fungere retningsgivende for design av l?ringsomgivelser:
- kunnskapen m? ha en tett relasjon til studentenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper
- aktivitetene m? v?re tett relatert til prim?re kilder og materiale som studentene selv kan arbeid med
- problem- og aktivitetsorientert undervisning
- individuelt arbeid og systematisk arbeid i grupper
- evaluering i form av prosjektpresentasjoner og portef?lje
- IKT som ressurs: Informasjon og kommunikasjon – som m? omformes ved hjelp av refleksjon i l?ringsfellesskapet
Studenters l?ring lokaliseres ikke bare til l?ringsomgivelser som for eksempel forelesninger eller seminarer, men ogs? til andre fellesskap som studentene inng?r i. IKT har aktualisert denne utviklingen. N?r IKT tas i bruk, forflyttes deler av l?ringsaktivitetene ut i andre ’rom’ enn de samlokaliserte. Hvis studietilbudene er knyttet til distribuerte omgivelser uten fysiske m?ter, vil l?ringsaktivitetene skje mediert av ulike former av teknologi, som e-post, gruppevaresystemer der kommunikasjonen prim?rt er skriftlig, videokonferanser der kommunikasjonen er muntlig og visuell, og mobil teknologi der man kombinerer muntlighet og skriftlighet.
I samlokaliserte og distribuerte kontekster vil grunnleggende forhold som sosial organisering, tilgang til teknologi, sosiale relasjoner, studenters og l?reres antagelser om l?ring og kunnskap, typer av kunnskap, eksamens- og vurderingsformer p?virke l?ringsaktivitetene. Dette er opplagt i en samlokalisert kontekst, men det er like sentralt i en distribuert kontekst.
Sentrale utfordringer
Den sosiale kompleksiteten som IKT er del av utgj?r et fundamentalt forhold for ? forst? hvordan studenter l?rer n?r de bruker IKT. N?r IKT kan bidra til ? skape nye utdanningstilbud, m? dette knyttes til sp?rsm?l om organisering av utdanningstilbud, innen og mellom institusjoner.
澳门葡京手机版app下载en vil m?tte rettes mot sp?rsm?l som omhandler de institusjonelle vilk?rene for l?ring og undervisning, og mot samspillet mellom l?rere, studenter og ulike typer av IKT. Vi kan med utgangspunkt i begreper som l?ringsfellesskap og produktive interaksjoner beskrive og forst? samspillet mellom l?ring og IKT.
I h?yere utdanning m? studentene sette seg inn i kunnskap som allerede er utviklet. Hvis denne kunnskapen ikke settes i samspill med studentens kunnskap og erfaringer, kan dette f?re til et lukket system. Ved de ’designprinsipper’ som er frqmhevet her, pr?ver man ? skape en balanse mellom studentenes erkjennelsesinteresser og hva det fagfellesskapet de m?ter, har ? tilby. Det mest sentrale sp?rsm?let er hvordan man skal skape l?ringsprosesser som makter ? variere mellom lukkede og mer ?pne arbeidsformer.
Fakta: InterMedia ved Universitetet i Oslo er et tverrfaglig kompetansesenter for forskning, undervisning og formidling om forholdet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), kommunikasjon og kultur. Senteret skal fungere som en drivkraft innad p? universitetet og utad mot samfunn og n?ringsliv.