Nettsider med emneord ?Moderne historie (etter 1800)?
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Dr?bak?
- Kristine Bonnevie har bare én feil, nemlig at hun er dame, ti da kan ikke universitetet f? utnyttet henne nok! mente engang en professor.
Med vandringsstaven i handa gjekk haugianaren Elling Eielsen omkring og delte ut dei f?rste norske skuleb?kene i Amerika. Han vandra fr? Fox River til New York for ? f? trykt katekisma, ein avstand tilsvarande Oslo-Troms?. Smeden fr? Voss gjekk seg samstundes rett inn i norsk utvandrarhistorie.
?Eg er komen i Basketak med Bj?rnstjerne Bj?rnson. Han er vill yver det eg skreiv um ?Magnhild?. Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bj?rnson.?
Han var den f?rste som avla doktorgraden ved et universitet i Norge. Frederik Holst var en foregangsmann i synet p? det norske fengselsvesenet og behandlingen av sinnslidende.
Okkupasjonen av Norge hadde ikke bakgrunn i tyske planer om et storgermansk rike i Europa. Det var tilfeldigheter, improvisasjon og uhensiktsmessig handling som gjorde at okkupasjonsforholdene ble som de ble.
Da det senh?stes 1809 skulle utlyses Pr?mie for den beste avhandling om et universitet i Norge, ble det strid om hvordan utlysningen skulle utformes. J.C. Herman Wedel Jarlsberg ?nsket en slags teknisk folkeh?yskole et helt annet syn enn det han senere p? nasjonens vegne forfektet i K?benhavn. Beholdt han likevel noen av sine opprinnelige synspunkter?
Henrik Wergelands hus p? Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.
P? Internett er n? tilgjengelig en database med vel 55 000 innf?rsler med opplysninger om norsk-amerikaneres liv og levned. Thor M. Andersen-basen gir deg ikke bare informasjon om din slekt, den gir opplysninger om utvandrerlivet i Amerika helt fram til 1930.
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk ?kte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative m?ter man m?tte den ?konomiske krisen p?. F?rsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
De aller fleste nordmenn gikk aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig. Sv?rt mange kjempet og falt. Bare en ytterst f?tallig gruppe svek sitt land ved ? 澳门葡京手机版app下载e med tyskerne og endog kjempe p? den tyske side. Er ikke dette riktig, professor ved Historisk institutt, ?ystein S?rensen?
De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, b?r revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.
Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l’enfant terrible i den norske seksti?ttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men sp?rsm?let om historiens makt stod helt sentralt.
L?reb?kene i vin og l?reb?kene i avhold stod p? hver sin side av den norske kulturkampen i f?rste halvdel av 1900-tallet. Mens vinb?kene representerte det fallerte borgerskapets idealer, var avholdslitteraturen preget av vitenskapelighet, streng arbeidsetikk og framskrittstro.
? 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave ? restaurere Knut Hamsun ved ? hevde at han var modernist og ved ? underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er p? h?y tid ? markere avstand til, sier St?le Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. P? 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og h?yere l?nninger.
Totalit?re ideologier finner sin reneste form i folkemordet, den absolutte fysiske utslettelse av fienden.
I h?st blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten p? en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
Debatten har rast fra den f?rste studentuniformen i 1820 til studentlua d?de stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra ?vrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
Det er i ?r 60 ?r siden Universitetet i Oslo ble stengt av nazistene og studentene arrestert. Jorunn Sem Fure unders?ker n? n?rmere hva som skjedde p? universitetet f?r og under okkupasjonen.
Det moderne samfunnet er basert p? et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 ?r har v?rt den viktigste leverand?ren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. N?r en gruppe forskere n? skriver universitetets historie p? nytt, er det nettopp for ? unders?ke en n?kkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.