Som alle andre offentlige virksomheter var Universitetet i Oslo sterkt preget av den ?konomiske krisen som slo inn over Norge i 1920-21. Myndighetene m?tte krisen med streng sparing i offentlig ?konomi. Statens virksomhet hadde svellet ut under verdenskrigen. N? ble kreftene satt inn p? ? stramme inn.
Kulturpause
'Kulturpause' er blitt st?ende som en overskrift over sparepolitikken slik den slo ut i utdannelse og forskning. Uttrykket ble formulert av Bondepartiets Johan E. Mellbye i Stortinget i 1927, i debatten om et forslag om et nytt professorat i historie. Sparepolitikken skulle prege statshusholdningen frem til slutten av 1930-?rene.
Det ble en br? overgang fra vekst til stagnasjon. Ti?ret fra 1912 til 1922 hadde v?rt en enest?ende vekstperiode i universitetets historie. L?rerstaben av professorer og dosenter var ?kt med 40 prosent. Store byggeprosjekter var realisert (blant dem museene p? T?yen og Universitetsbiblioteket), og i 1920 hadde Stortinget vedtatt at et nytt Fysisk institutt skulle bygges p? Blindern, hvor det ble kj?pt inn tomt til et stort nytt universitetsomr?de.
F?rre l?rere, flere studenter
Sparepolitikken gjorde ?yeblikkelig slutt p? veksten i stillingstall. Fra 1923 til 1934 ble det opprettet fem nye professorater og ett dosentur, men samtidig ble to stillinger inndratt, og to professorater var dekket av midler utenom statsbudsjettet. Faktisk ble det en reduksjon av antall l?rere, siden ledige stillinger ble st?ende ubesatt for ? spare l?nnsmidler. P? det meste, i 1933, var ti professorater og dosenturer ledige. Det tilsvarte nesten 10 prosent av l?rerstillingene. Samtidig ble driftsbudsjettene sk?ret ned.
Den faktiske reduksjonen av l?rerstaben ble enda mer f?lbar ettersom den falt sammen med en sterk ?kning i antallet studenter. Studenttallet hadde ligget jevnt p? 1500 i flere ?r f?r det begynte ? stige mot slutten av verdenskrigen. I 1920-?rene skj?t veksten voldsom fart. Studenttallet ble fordoblet fra 1920 til 1929, da det var kommet opp i 3600. Veksten fortsatte til over 4000 i 1934, og det ble liggende p? dette niv? frem til 1940.
Stortinget sa nei til lukking
I den f?rste del av perioden var s?kningen s?rlig sterk til medisinstudiet. I 1922 hadde Det medisinske fakultet 700 studenter. Det tilsvarte en dr?y tredjepart av det samlede studenttall og gjorde fakultetet til universitetets klart st?rste, m?lt i antall studenter. En slik studentmasse mente fakultetet at det ikke hadde kapasitet til ? gi ordin?r undervisning, slik m?lene for legeutdannelsen var formulert. Det medisinske fakultet og kollegiet foreslo som en n?dl?sning ? begrense adgangen til medisinstudiet. Forslaget fikk st?tte av regjeringen, men ble nedstemt i Stortinget i 1923. Stortinget ?nsket at alle universitetsstudier skulle v?re ?pne. Som et kompromiss ble det vedtatt at bare hundre studenter skulle opptas til annen avdeling hvert ?r. Denne ordningen slo ut i store ventek?er og skapte mange problemer, og i 1939 foreslo universitetet p? nytt at medisinstudiet skulle adgangsbegrenses. Dette ble vedtatt av Stortinget i april 1940. I den tiden myndighetene presset Det medisinske fakultet til ? holde studiet ?pent, fikk fakultetet bevilget bare é;n ny stilling over statsbudsjettet.
Fattige studenter
Det mangler ikke p? samtidige utsagn om utstyrsmangel, plassmangel og vanskelige arbeidsforhold ved universitetet i krisetiden. Bildet blir verre hvis vi ogs? tar med studentenes livssituasjon. Den ?konomiske krisen gjorde det ytterligere vanskelig for studenter som ikke hadde en velstilt familie i ryggen. For mange av dem ble studietiden en ren n?dstid.
Samtidig er det n?dvendig ? nyansere bildet av mellomkrigstiden som en ren krisetid. Budsjettene ble sk?ret kraftig ned, fra 3,6 millioner kroner i topp?ret 1921-22 til 2,7 millioner i bunn?ret 1933-34. Men samtidig steg pengeverdien som f?lge av regjeringens deflatoriske politikk. M?lt i faste kroner var bevilgningene i 1933 femti prosent over bevilgningene i 1921. Denne regnem?ten er imidlertid misvisende. St?rsteparten av universitetets budsjett var bundet til l?nninger og tilsvarende utgifter som ikke gikk ned tilsvarende det gjennomsnittlige prisniv?. Den vesentlige del av real?kningen i budsjettet gikk til en ?kning av de ansattes reall?nn, som hadde v?rt kraftig besk?ret under inflasjonen under verdenskrigen.
Redningsmannen Sem S?land
Samtidig greide universitetet ? sl? tilbake de mest omfattende forslag om nedskj?ringer. I 1927 satte regjeringen ned en komité; som skulle foresl? reduksjoner i budsjettene til universitetet og de vitenskapelige h?yskoler. Blant punktene i mandatet var om professorater kunne inndras og om den planlagte bygging av Fysisk institutt kunne utg?. Dette ville i s? fall true hele den planlagte Blindernutbyggingen, som universitetet hadde store forh?pninger til.
Universitetets representant i komiteen, professor i fysikk, Sem S?land (rektor 1928-1936), greide ? vende komiteen til universitetets fordel. Den leverte en overbevisende argumentasjon for at universitetet og landet trengte et fysisk og et kjemisk institutt p? Blindern, og at ingen l?rerstillinger ved universitetet var overfl?dige.
Komiteens anbefalinger ble tatt til f?lge. Bare to l?rerstillinger ble varig inndratt, og byggearbeidene p? Fysikk- og kjemibygningen p? Blindern startet i 1930. Den stod ferdig i 1935. Da var allerede Farmas?ytisk institutt og Institutt for teoretisk astrofysikk reist som de f?rste bygningene p? det nye universitetsomr?det.
Lotteri, apotekavgifter og donasjoner
Byggene p? Blindern demonstrerte samtidig hvordan universitetet var n?dt til ? g? nye veier for ? finansiere store prosjekter. Institutt for teoretisk astrofysikk var bygd for en gave fra Rockefeller Foundation. Farmas?ytisk institutt var bekostet av Apotekavgiftsfondet. Fysikk- og kjemibygningen var dels bekostet av Apotekavgiftsfondet og dels av Pengelotteriets overskudd. Ikke noe av byggesummen var bevilget over statsbudsjettet.
Apotekavgiftsfondet kom med det st?rste bidrag. Det hadde lenge v?rt planer om et farmas?ytisk institutt knyttet til universitetet, hvor farmas?ytene kunne f? en organisert utdannelse. Planene var utsatt til apotekn?ringen selv kunne skaffe pengene gjennom innbetalte avgifter. Rett etter f?rste verdenskrig skj?t Apotekavgiftsfondets inntekter i v?ret. I de ?rene det var brennevinsforbud i Norge, kunne brennevin lovlig bare selges p? resept gjennom apotek. Dette slo ut i kolossal ?kning av apotekenes omsetning og fortjeneste, og noe av fortjenesten ble inndratt i form av h?yere apotekavgift. Med brennevinspengene kunne planene om Farmas?ytisk institutt bli til virkelighet. Siden farmas?ytene ogs? skulle f? undervisning ved Fysisk og Kjemisk institutt, fikk universitetet utvirket at Apotekavgiftsfondet dekket en tredjedel av byggesummen for Fysikk- og kjemibygningen. I tillegg gikk Stortinget med p? ? la universitetet f? del av Pengelotteriets overskudd, som ble holdt utenom statsbudsjettet.
Rikfolk betalte forskningen
Institutt for teoretisk astrofysikk ble bekostet av Rockefeller Foundation, som disponerte rockefellerfamiliens kolossale gaver til vitenskapelig forskning. Rockefeller Foundation finansierte flere forskningsoppgaver ved Universitetet i Oslo - i tillegg til astrofysikk blant annet innenfor genetikk og sosial?konomi. Bidraget til Institutt for teoretisk astrofysikk var knyttet til Svein Rosseland, som hadde et stort navn internasjonalt. Rockefeller hadde ogs? forutsatt at instituttet gav arbeidsrom til Vilhelm Bjerknes, Halvor Solberg og Carl St?rmer. Her skulle fire av verdens fremste geofysikere sikres gode arbeidsvilk?r. Rockefeller Foundation gav bidrag til en stor regnemaskin - en differensialanalysator - som ble bygd i instituttet. Da den stod ferdig i 1938, ble den regnet for ? v?re en av de st?rste matematikkmaskiner i verden. Slike bidrag kunne oppn?s p? omr?der hvor norske forskere var internasjonalt anerkjent.
Gaver kom ogs? fra norske rikfolk. Johan Throne Holst, grunnleggeren av Freia Chokoladefabrik, gav midler til et professorat og et institutt for ern?ringsforskning. Han ga ogs? midler til sosial?konomisk forskningsarbeid. Professoratet i ern?ringsforskning var det andre gaveprofessorat universitetet hadde mottatt. Det f?rste var et professorat i forsikringsrett bekostet av forsikringsn?ringen.
Den st?rste gaven som universitetet mottok i mellomkrigstiden, var et bidrag fra skipsreder Wilhelm Wilhelmsen til oppf?relse av et nytt bakteriologisk institutt. Kaptein Wilhelm Wilhelmsen og Frues bakteriologiske institutt ble reist p? Rikshospitalet i 1940.
Professorer med nese for penger
Noen forskere viste s?rlig talent for entrepren?rskap, for ? skaffe midler til forskning. Professor Theodor Thj?tta hadde gjennom personlige kontakter utvirket gaven fra skipsreder Wilhelmsen. Andre forskere oppn?dde st?tte fra offentlige kilder. Marinbiologen Johan Hjort bestyrte et statlig institutt for hvalforskning vegg i vegg med Institutt for marin biologi. Geokjemikeren Victor Moritz Goldschmidt var siden krigs?rene formann i Statens r?stoffkomité; som gav midler til utstyr og forskningsassistanse.
?
Vesentlige bidrag kom fra forskningsfond som var satt av i de pengerike ?rene rett etter verdenskrigen, og som steg i verdi ettersom kronen ble mer verd. Statens forskningsfond av 1919 finansierte Institutt for sammenlignende kulturforskning, som gjorde det mulig med store forskningsprosjekter, blant annet innenfor studiet av kaukasiske spr?k hvor professor Alf Sommerfelt fikk en fremst?ende posisjon.
Et sterkt universitet
Krisetiden er derfor ogs? en tid hvor Universitetet i Oslo stod sterkt p? en rekke fagomr?der. Som eksempler i tillegg til dem som allerede er omtalt, kan nevnes historikeren Halvdan Koht, teologen Sigmund Mowinckel og juristen Fredrik Stang som internasjonalt kjente navn. De to senere nobelprisvinnere Odd Hassel og Ragnar Frisch ble knyttet til universitetet i disse ?rene.
Mellomkrigstiden ble en periode for faglig fornyelse. I 1930-?rene ble universitetet et laboratorium for nye tanker om hvordan vitenskapen kunne bidra til ? forme et nytt samfunn, hvor tilsvarende kriser ville v?re ukjente. Sosial?konomer, pedagoger, medisinere, jurister og andre bidro til det idé;messige grunnlag for en velferdsstat styrt etter vitenskapelige prinsipper. I arbeidet for ? avhjelpe studentenes problemer ble det ogs? gitt en modell for l?sning av sosiale problemer. Studentsamskipnaden i Oslo fra 1939 ble en modell for etterkrigstidens institusjonsbygging.