?Underst?ttet af Hans Majest?t Kongen, tiltraadte jeg i Foraaret 1819, paa tvende Aar, en videnskabelig Reise i Udlandet. Iblandt de Gjenstande, paa hvilke den kongelige Norske Regjering paalagde mig at henvende min fortrinlige Opm?rksomhed, vare ogsaa F?ngslerne, et Hverv, der i lige Grad maatte interessere mig som Menneske og som Embedsmand. Jeg bes?gte saaledes disse Elendighedens Boeliger overalt, hvor jeg paa min Reise hadde Anledning dertil...? (Fra innledningen til Frederik Holst: Betragtninger over de nyere Britiske F?ngsler, 1823.)
Frederik Holst (17911871) var den store pioneren i arbeidet for et mer humant fengselsvesen og forsvarlig ?sinnssygeomsorg? i Norge. Han ut?vde en omfattende samfunnsvirksomhet p? mange felter og la det faglige grunnlaget for oppbygging og utforming av norsk helsepolitikk.
I januar i ?r ble Holsts navn knyttet til en bygning p? Ullev?l Terrasse, som leies av Det medisinske fakultet. Her holder Instituttgruppe for samfunnsmedisinske fag og Institutt for sykepleievitenskap hus.
F?r sin tid
Etter sin doktordisputas var Holst i dr?ye to ?r p? reise i en rekke europeiske land for ? studere hygiene, sinnssykdommer, fattigvesen og fengselsvesen. Ved hjemkomsten skrev han en lang innberetning om sine observasjoner og refleksjoner som blant annet resulterte i boken Betragtninger over de nyere Britiske F?ngsler, 1823. Tidligere stadsfysikus Fredrik Mellbye har hevdet at Norsk forening for kriminalreform (KROM) forfekter mye av det samme som Holst skrev i 1823.
?F?ngslers ?dleste ?iemed er Fangernes moralske Velbefinnende: men dette ?iemed kan alene opnaaes, naar F?ngslerne ere hensigtsm?ssigen indrettede og bestyrede. Man har saaledes i de nyere Britiske F?ngsler havt ei blot Fangens sikkre Bevaring og Straf for den af ham begagne Br?de, men og Vedligeholdelsen av hans Helbred og hans moralske Forbedring for ?ine.?
(Fra Holsts innberetning.)
Radsyken
I 1817 avla Holst sin doktorgradseksamen den f?rste ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Avhandlingen handlet om ?rsaker til og behandling av radsyken. Radsyken spilte n?rmest den samme sosiale rollen som tuberkulosen gjorde p? den tiden. Sykdommen var ikke klart avgrenset fra syfilis, skj?rbuk, lepra og andre utbredte sykdommer. Til tross for Holsts avhandling forble radsyken uklart klassifisert. Noen god behandlingsform fantes ikke f?r den forsvant i l?pet av 1800-tallet.
De som ble rammet av radsyken, fikk ondartede s?r p? kroppen og knoklene ble angrepet f?r d?den som oftest inntraff etter ?tte til ti ?r under hektisk feber og diaré. Holst mente at den viktigste ?rsaken til sykdommen var befolkningens levesett. De som bodde langs kysten, hvor klimaet var fuktig, kaldt og stormfullt, ern?rte seg av fisk som var lite n?ringsrik og ofte ble spist halvr?tten eller d?rlig tilberedt. Holst ga r?d om ? utvikle et variert n?ringsgrunnlag langs kysten i form av husdyrhold og jordbruk. Han ?nsket flere sykehus med godt legetilsyn og bedre allmennutdanning.
Hygieneprofessor
Holst ble den f?rste professoren i hygiene kombinert med farmakologi ved Universitetet i Oslo i 1824. Han var professor i hele 41 ?r. Dette var en tid da norsk helsevesen og norsk samfunnsmedisin ble bygd opp fra omtrent ingenting til en forholdsvis moderne forfatning. Holst var med p? ? sette sitt tydelige preg p? denne utviklingen, blant annet som en av grunnleggerne av Rigshospitalet i 1826 og som drivkraft bak utviklingen av en medisinsk forsvarlig sinnssygeomsorg i Norge.
Allerede i 1822 skrev Holst om de usle og nedverdigende forhold for de sinnssyge i Christiania. Han fremmet forslag om en rask utbygging av statlige sykehus for helbredelige sinnssyke. Holsts initiativ og statistiske opplysninger la grunnlaget for Herman Wedel Majors forslag til sinnssykelov av 1848 og byggingen av Gaustad sykehus i 1855.
Fra 1826 redigerte Holst det f?rste norske medisinske tidsskrift. Eyr utkom med fire hefter i ?ret med opp til hundre sider per nummer inntil 1837.
?Tidsskriftet er n? en ren sjeldenhet. Det burde trykkes i faksimileutgave, og ville kunne forebygge at dagens leger omtaler som nytenkning det som forlengst er tenkt, og til dels klarere og dypere, av kolleger i tidligere generasjoner.?
(Fra Fredrik Mellbye: Hva er samfunnsmedisin? )
Holst opprettet et legat for ?tr?ngende norske L?ger og deres Enker? og et annet for ?l?sladte Straffanger?, og han ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden samme dag som denne orden ble innstiftet.
Litteratur:
Frederik Holst: Betragtninger over de nyere Britiske F?ngsler. Eyr, 1827.
Frederik Holst: Betragtninger over de nyere Britiske F?ngsler. Jacob Lehmann, Christiania, 1823.
?ivind Larsen: Diverse artikler.
Fredrik Mellbye: Hva er samfunnsmedisin? Tidsskrift for Den norske l?geforening, nr. 30, 1993.