Det er i ?r 50 ?r siden v?r omstridte dikterh?vding Knut Hamsun d?de, og det er fortsatt kontroversielt om det skal kunne reises minnesmerker over ham eller oppkalles gater etter ham. St?le Dingstad g?r i sin doktoravhandling imot det han hevder er det tradisjonelle synet p? Hamsun blant norske litteraturforskere: At han var modernistisk geni og politisk idiot.
– Jeg oppfatter Hamsun som en tradisjonell realist, men det er ikke god tone ? hevde dette i dag, sier Dingstad som er f?dt i 1965.
Dingstad har nylig avsluttet sin doktoravhandling, De litter?re strategier. En studie i Knut Hamsuns realisme , ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Om forbindelsen mellom dikteren og politikeren Hamsun skriver han i innledningen: ”Hamsuns litter?re strategier samler seg om et m?l som ikke er litter?rt, men politisk. Dette m?let er ikke formulert i romanene, men er nedfelt i artiklene og gjentas i forsvarstalen.” Hans konklusjon er at Hamsun var ”en moderne kyniker som ville skaffe Norge en fremtredende plass i det storgermanske rike samtidig som han ville beholde sitt menneskelige ansikt utad”.
Lite utforsket
Dingstads avhandling tar for seg Hamsuns forfatterskap i mellomkrigstiden, s?rlig de to siste romanene hans, Men Livet lever (1933) og Ringen sluttet (1936). P? denne tiden hadde Hamsun allerede markert seg til st?tte for ”Det nye Tyskland”, alts? for Hitler og nazismen. Mellomkrigsromanene er lite utforsket sammenliknet med romanene fra 1890-?rene.
– Jeg har lest romanene for ? se om de ogs? b?rer preg av den politiske orienteringen som Hamsun viste p? annet hold, i f?rste rekke i avisartiklene fra den tiden. S? har jeg g?tt igjennom forsvarstalen hans under rettssaken i 1947/48 som er gjengitt i hans siste bok, Paa gjengrodde Stier . Her g?r Hamsun inn p? sin virksomhet f?r og under krigen, blant annet artiklene, og tar stilling til dem p? nytt. Han gir samtidig sin versjon av det sivile s?ksm?let han fikk mot seg, men ogs? om sin holdning og sine handlinger f?r og under krigen, forteller Dingstad.
Dingstad hevder at man innenfor de siste 50 ?rs litteraturforskning i Norge har skrevet Hamsun inn i en modernistisk tradisjon for ? gj?re ham aktuell og viktig igjen. Det har v?rt en produktiv innfallsvinkel og har ledet til mange studier og b?ker, men det fanger ikke inn hele forfatterskapet, mener han.
– Sult og Mysterier passer sv?rt godt inn i dette perspektivet, mens romanene fra mellomkrigstiden ikke blir s?rlig betydningsfulle. Man g?r ogs? glipp av Hamsuns politiske orientering og engasjement, sier Dingstad, som mener at Hamsuns romaner st?r i en lang realistisk tradisjon.
– Hamsun starter med ? kritisere realistene og blir kjent p? bakgrunn av denne kritikken. Men senere foreg?r det en gradvis endring i forfatterskapet slik at han blir som dem han kritiserte. I mellomkrigstiden er Hamsun ikke lenger noen modernist. Tvert imot stilte han seg da kritisk til modernismen b?de i litteraturen og i andre kunstarter som arkitektur, musikk og billedkunst.
En moderne kyniker
– Knytter du denne dreiningen fra modernisme til realisme hos Hamsun sammen med hans stadig mer reaksjon?re politiske holdning?
– Ja, disse tingene henger sammen. Hamsun ender opp som nazist og markerer det tydeligst i artiklene. Romanene hans er ikke nazistiske, men de er heller ikke upolitiske fordi Hamsun fremst?r ogs? her som en grunnleggende kritiker av utviklingen i det norske samfunn, hevder Dingstad.
I Ringen sluttet gir Hamsun et bilde av en kyniker i hovedpersonen Abel Brodersen, og Dingstad mener at det er det Hamsun selv ender opp som.
– F?rst i en alminnelig betydning av ordet: Hamsun bruker de midlene han har til r?dighet for ? n? et m?l, nemlig ? gi Norge en fremtredende posisjon i det storgermanske rike. Og s? faller alt dette i grus i 1945. Etter krigen er han n?rmere det vi kan kalle en kyniker i filosofisk forstand, nemlig en som har gitt avkall p? alle definerbare m?l og som setter sin egen frihet og uavhengighet h?yest, samtidig som han lever fattig - om ikke som Diogenes i t?nna, s? er det ikke langt unna, bemerker Dingstad.
Intet selvoppgj?r
P? sp?rsm?l om hva han betrakter som sitt hovedbidrag i avhandlingen, trekker Dingstad frem at den inneholder en n?ye gjennomgang av Hamsuns forsvarstale.
– Og den er nedsl?ende. Selv etter ? ha orientert seg i to og et halvt ?r om hva krigen faktisk dreide seg om, s? forsvarer han under rettssaken alle sine handlinger og uttalelser under krigen. Etter krigen l? hele Hamsuns politiske engasjement i ruiner, hele grunnlaget for hans gammelrealistiske holdning, nemlig tanken om ? g? inn i samfunnet som dikter, ? v?re poetokrat i Bj?rnsons ?nd. P? disse ruinene har man s? i ettertid fors?kt ? bygge opp et annet bilde av Hamsun, nemlig som den som bryter med realistene, som eksperimenterer med litter?re former og som er p? h?yde med det beste i modernistisk, europeisk litteratur, sier Dingstad.
– Er det et fors?k p? ? l?srive mannen fra verket?
– Ja, det er nettopp for ? underbygge denne todelingen av Hamsun som poetisk geni og politisk idiot. Men noen idiot var han ikke. Man kan ikke stemple alle som stod p? den gale siden under krigen for idioter. Poenget er at de ville en annen utvikling, de tapte til slutt og har ikke v?rt de som har kunnet skrive historien. Hamsun stod p? den siden og gikk helt og fullt inn for det. Han spilte rollen som en nasjonal strateg, men mislyktes heldigvis, avslutter Dingstad.
St?le Dingstad disputerer for doktorgraden 15. juni 2002.