Noen historikere relaterer det tyske overfallet og okkupasjonen til tyske planer om ? opprette et storgermansk rike. Mer eller mindre ?pent g?r historikere som Hans-Dietrich Loock og Allan Milward ut fra at Hitler hadde en slags m?nsterplan for krigen. Gjerne vises det til nazistisk Lebensraum-tenkning som omfattet hele Europa. I Hitlers storgermanske rike ville de forskjellige folkeslagene bli behandlet etter sin verdi og posisjon i nazistenes rasehierarki. Siden nazistene regnet nordmennene til den verdifulle germanske rasen, fikk Norge en privilegert stilling i dette Neuropa.
Et slikt syn, som baserer seg p? en nazistisk m?nsterplan, passer tilsynelatende godt sammen med at det fantes store forskjeller mellom okkupasjonsforholdene i Vest- og i S?r?st- og ?st-Europa. Vesten ble i det store og hele spart for de ubeskrivelige grusomhetene som utspant seg i S?r?st- og ?st-Europa. Systematisk folkemord og den industrielle tilintetgj?relsen av de europeiske j?dene ble utf?rt i de okkuperte omr?dene i ?st. Auschwitz, Treblinka, Belzec, Sobibor og Majdanek l? p? tidligere polsk jord. Derimot oppf?rte Wehrmacht seg i Norge ?noe n?r en eksemplarisk okkupasjonsh?r?, og ?nordmenn kunne ferdes trygt p? gater og veier uten ? frykte overgrep? fra denne, som historikeren Ole Kristian Grimnes skriver. Bak ?stfronten streifet de s?kalte Einsatzgruppen systematisk gjennom bygdene og skj?t med hjelp av Wehrmacht menn, kvinner og barn.
Hitler aldri entydig
Fordelen med m?nsterplanen som forst?elsesramme er at den er enkel. Hitler og hans sjefsideolog Rosenberg satt p? toppen av et ensrettet stats- og partiapparat og trakk i tr?dene. Ulempen ligger i at en slik plan ikke finnes som historisk dokument. M?nsterplan-historikerne m? ty til utsagn som Hitler kom med i ny og ne. Imidlertid er Hitlers muntlige og skriftlige utsagn aldri entydige og enhetlige. Man finner utsagn som passer til nesten hva som helst, og hans faktiske handlinger stemmer ofte d?rlig med hva han sa eller skrev.
P? grunn av slike svakheter med m?nsterplan-forklaringen har tyske, engelske og danske historikere lett etter andre, mer treffende beskrivelser. Deres forst?elsesramme for nasjonalsosialismens utenrikspolitikk har som kjerne at det ikke fantes noen enhetlig m?nsterplan for Europa. Det var like mange okkupasjonsformer som okkuperte land. Mens for eksempel noen polske omr?der forvaltningsmessig ble innlemmet i Det tyske riket, ble andre bare okkupert uten noen forvaltningsmessig tilpasning. Det rimer d?rlig med m?nsterplan-konseptet at eksempelvis det slaviske Slovakia ikke ble okkupert, selv om det l? midt i Lebensraum. Og Kroatia fikk tysk st?tte selv om det dreide seg om et slavisk folk.
Norge i stedet for Frankrike
Invasjonen av Norge er et godt eksempel p? denne m?l- og meningsl?se ekspansjonen som kjennetegnet Tysklands krigf?ring. Ingen m?nsterplan, men et tilfeldig og uforutsigbart samspill av forskjellige krefter var avgj?rende for Tysklands invasjon 9. april 1940 og hvordan okkupasjonsordningen ble. Hendelsesforl?pet gir inntrykk av at improviserte og uoverveide handlinger spilte en langt st?rre rolle enn langsiktige, gjennomtenkte planer.
Historikere som skimtet planer om et storgermansk rike bak invasjonen, har aldri kunnet bevise ?rsakssammenhengen med det tyske overfallet. Den tyske marineledelsen ?nsket seg ub?tbaser i Norge. Disse ?nskene ble fremmet for Hitler fra oktober 1939. Men selv om marineledelsens sjef, Erich Raeder, la fram for Hitler at England hadde planer om ? g? inn i Norge, ville Hitler ikke vite noe om et overfall. Langsiktige milit?re grunner veide ikke tungt nok for ham. Og Quisling klarte heller ikke ? overbevise Hitler om ? sende tropper til Norge, da han m?tte f?reren i Berlin i desember 1939. Verken de milit?re eller ideologiske planene spilte noen avgj?rende rolle for okkupasjonen.
Utl?sende ?rsak ble derimot befrielsen av engelske soldater fra det tyske forsyningsskipet Altmark, i midten av februar 1940. Hitler reagerte med svake nerver og hard h?nd p? denne forholdsvis ubetydelige hendelsen som utspant seg i norske farvann. Han ble rasende og utsatte sine planer om angrepet mot Frankrike. Ydmykelsen for Tyskland veide tyngre enn den milit?re fornuften eller den rasistiske ideologien. Han nedprioriterte raskt angrepet p? vestfronten, og overfallet p? Norge sto plutselig p? dagsorden.
Quislings uforutsette kupp
En liknende tilfeldighet var Quislings kupp 9. april. Han spilte ingen rolle i de tyske planene som ble utarbeidet tidlig i 1940. Okkupasjonsstyret i Norge skulle bli som i Danmark, det vil si at kongen, regjeringen og de andre konstitusjonelle organene skulle fortsette ? styre landet. Meningen med dette var ? f? det norske folket til ? avfinne seg med okkupasjonen. I Danmark, og senere i Frankrike, fungerte et slikt 澳门葡京手机版app下载 over flere ?r. Ogs? i Norge fantes det vilje til ? 澳门葡京手机版app下载e. Regjeringen, h?yesterett, Stortingets presidentskap, embetsverket og n?ringslivet viste seg til tider villige til ? arbeide sammen med okkupantene. Tysklands sendemann, Curt Br?uer, arbeidet for slike l?sninger. Etter at Br?uer var blitt sparket av Hitler og sendt til ?stfronten under et nytt raseriutbrudd, fortsatte rikskommissar Josef Terboven med denne linjen.
Br?uer jobbet hensiktsmessig mot det tilsiktede m?l. Han skulle f? det norske styret til ? 澳门葡京手机版app下载e med okkupasjonsmakten. Med et norsk styre ville det ikke bli uro bak fronten, slik at landet kunne forsvares mot en alliert landing. Samtidig ville det bli lettere ? utbytte den norske ?konomien p? en effektiv m?te.
Quislings kupp kom som banning i kirken for sendemannen. De ansvarlige milit?rkommand?rene, Br?uer og det tyske Utenriksdepartementet i Berlin var enige om at Quisling m?tte bort. Han s?rget bare for uro i den norske befolkningen. Overraskelsen ble derfor stor da Hitler plutselig st?ttet Quisling. I forhold til den milit?re okkupasjonen var dette det mest uhensiktsmessige som overhodet kunne skje.
Slike tilfeldigheter, improvisasjoner og uhensiktsmessige handlinger er det mange av b?de i Norge og i det okkuperte Europa ellers. Okkupasjonen av Norge virket ikke som et langsiktig planlagt, velkoordinert og hensiktsmessig samspill. Innlemmelsen i et st?rre rike var ikke tilsiktet i invasjonsplanene, heller ikke nazifisering av befolkningen. Til og med Reichs-kommissariatet forble en institusjon av forel?pig karakter, og Hitler nektet ettertrykkelig ? avgj?re Norges framtid. Hvilke statsrettslige forhold det skulle v?re landene imellom, ble faktisk aldri bestemt.
I et overnasjonalt perspektiv kan invasjonen i Norge og etableringen av okkupasjonsstyret v?re et m?nstereksempel p? det politiske kaoset i Det tredje riket. Fjernt fra ? v?re en monolittisk, hierarkisk strukturert f?rerstat, var Det tredje riket snarere et galehus der tilfeldigheter og vilk?rlige avgj?relser s?rget for et omfattende forvaltningskaos. Dette ble ogs? overf?rt til de okkuperte landene.
?Nihilismens revolusjon?
Hvordan forklarer man da skjevheten mellom okkupasjonsforholdene i ?st-/S?r?st-Europa og Vest-Europa hvis det ikke fantes noen rasistisk m?nsterplan? Kjernen i nasjonalsosialismen var blind ?deleggelse. Allerede i samtiden snakket man om ?nihilismens revolusjon?. Nasjonalsosialismens politiske m?l var f?rst og fremst av negativ art. Hitler ble ikke utnevnt fordi han visste hvordan han kunne l?se den ?konomiske krisen. Derimot ble han utnevnt fordi han gikk imot Versailles-traktaten. Han hadde ingen positive, konstruktive handlingsplaner eller framtidsvisjoner.
Da han kom til makten, manglet han fortsatt et ?konomisk program. ?konomi var i det hele tatt et omr?de som han ikke tilla spesiell vekt. Men fordi den ?konomiske krisen krevde handling, tok han, etter utnevnelsen, i bruk den ?konomiske handlingsplanen som den sosialdemokratiske fagbevegelsen hadde utarbeidet i 193132. Samtidig ble sosialdemokratene og arbeiderrepresentanter forfulgt, drevet i landflyktighet og torturert i fengsel og konsentrasjonsleir.
Verken i Tyskland eller i de okkuperte landene maktet nasjonalsosialismen av egen kraft ? bygge opp stabile og velfungerende statsstrukturer. Nasjonalsosialismens ?deleggende og oppl?sende virkning fikk derimot best?ende interessekonflikter mellom forskjellige institusjoner og mellom politiske, ?konomiske, etniske og religi?se grupper til ? blusse opp. Dette kan til en viss grad forklare ?st-vest-skjevheten. I ?st- og S?r-?st-Europa, der statene var flernasjonale og flerkulturelle, eksploderte den politiske, sosio?konomiske, etniske og religi?se konfliktblandingen. Slike spenninger fantes ikke i forholdsvis homogene samfunn som det norske og det danske. I Norge og Danmark fantes det tendenser til nasjonal integrasjon p? 1930-tallet. I et langsiktig perspektiv ser det ut som om det var et fellestrekk i de okkuperte omr?dene i Europa at f?rkrigstendensene ble styrket under okkupasjonen, enten de var samlende eller splittende.
Fakta
European Science Foundation (ESF) finansierer for tiden et forskningsprosjekt om okkupasjonstida i Europa der forholdene i de enkelte landene sammenliknes. Arbeidet til historikeren Frank Meyer er en del av prosjektet. I l?pet av tre ?r gjennomf?res det fire konferanser med deltakere fra de enkelte landene.
ESF har sete i Strasbourg og er en forening av 55 forskningsr?d, akademier og andre institusjoner fra 20 land. Norske medlemmer er Norges forskningsr?d og Det Norske Videnskaps-Akademi. ESF st?tter medlemsinstitusjonene ved ? skape m?teplasser for forskere i form av forskningsprogrammer, nettverk og konferanser. Dessuten gjennomf?rer ESF egne prosjekter innenfor strategisk viktige, framtidsrettede forskningsfelter. St?ttearbeidet strekker seg fra grunnforskning i real- og tekniske fag, medisin og biovitenskapene, til humaniora og samfunnsvitenskap.
Frank Meyer har magistergrad fra Ruhr-Universit?t Bochum, Tyskland, og underviser i moderne internasjonal historie ved Universitetet i Oslo. Meyer har skrevet om minoriteter, spesielt om flyktninger fra Hitler-Tyskland som kom til Norge, Danmark og Sverige.