Ikke Norge i svart-hvitt, men gr?tt

De aller fleste nordmenn gikk aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig. Sv?rt mange kjempet og falt. Bare en ytterst f?tallig gruppe svek sitt land ved ? 澳门葡京手机版app下载e med tyskerne og endog kjempe p? den tyske side. Er ikke dette riktig, professor ved Historisk institutt, ?ystein S?rensen?

Den desidert st?rste gruppen norske krigsofre var sj?folk, alts? krigsseilere. - De er virkelige helter! (Foto hentet fra verket ?Handelsfl?ten i krig 1939-1945? 1995.?

Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012
  • Ikke helt. I Norge eksisterer en altoverskyggende konsensusforestilling om denne delen av v?r historie: Det er klart hvem som er helter og hvem som er skurker - en holdning jeg som alminnelig norsk samfunnsborger deler med deg. Men som historiker synes jeg det er viktig ? modifisere en enkel svart-hvitt-tolkning. Sett i en st?rre sammenheng slapp Norge billig unna krigens redsler. Om lag 10 000 personer mistet livet som f?lge av krigshandlinger i l?pet av en krig som anslagsvis krevde 50 millioner menneskeliv totalt. Den desidert st?rste gruppen norske krigsofre var sj?folk, alts? krigsseilere. - De er virkelige helter!
  • Men selv om relativt f? ble drept, var det da mange som kjempet med livet som innsats?- Nei, det var relativt f? nordmenn som var involvert i praktisk motstand, og enda f?rre i v?pnet motstand. Det finnes riktignok eksempler p? sivile aksjoner, de mest kjente blant l?rere og prester. Bildet av folks hverdag er som regel langt inne i skyggenes dal n?r en snakker om krigen. Hvorfor? Kanskje fordi sv?rt mange tilpasset seg p? ulike m?ter. De fleste var nok motstandere av det tyske regimet, men pr?vde likevel ? leve sitt liv i fred og ro. S?rlig interessant er det ? se p? forskjellige grupper mennesker i ulike perioder av krigen. Fra okkupasjonen i april og ut ?ret 1940, foregikk det mye rart. Da var det mange som sa og gjorde ting de egentlig ikke burde sagt og gjort, slik vi nettopp har f?tt et eksempel p? i den nye Gerhardsen-biografien. Holdningsmessig markert motstand mot tyskerne var mye klarere mot slutten av krigen enn den var til ? begynne med. Denne siden ved okkupasjonshistorien er lite omtalt.
  • Men de norske kollaborat?rene var da ikke s? mange?- Et sted mellom 5000 og 7000 nordmenn kjempet p? den tyske side under krigen. Omkring 50 000 nordmenn var medlem av Nasjonal Samling (NS). I en befolkning p? tre millioner, er det faktisk ganske mange. Nazismen hadde en st?rre prosentvis oppslutning i Norge enn i mange andre land. Dette er ogs? et omr?de hvor det gjenst?r mye forskning. Hva disse menneskene mente og hva de gjorde, er det viktig ? skaffe kunnskap om, spesielt med tanke p? fenomener vi misliker i v?r tid, som nynazismen. Jeg synes det har v?rt litt for lett ? diabolisere den norske nazismen og den norske kollaborasjonen. Medlemmer av NS blir altfor ofte framstilt som s?rlig onde og s?rlig dumme. Det m? v?re mulig b?de ? mene at dette er et fenomen man ikke liker og samtidig skaffe seg n?ktern kunnskap om fenomenet.

Et annen side ved okkupasjonshistorien som jeg gjerne hadde sett at det var mer offentlig debatt om, og som det framfor alt b?r forskes mer p?, er rettsoppgj?ret etter krigen, i juridisk s? vel som i moralsk forstand. I det norske rettsoppgj?ret ble det foretatt enkelte grep, det kanskje viktigste var at medlemskap i NS ble kriminalisert. Medlemmene ble gjort kollektivt ansvarlige for skader og tap partiet var skyldig i. Det er ganske spesielt i et st?rre, europeisk perspektiv. Fienden, skurkene, forr?derne ble dermed en lett avgrensbar, h?ndgripelig gruppe. Men det var nok ogs? mange "gode nordmenn" som gjorde mye i l?pet av okkupasjonstiden som man egentlig burde ha g?tt kraftig etter i s?mmene. Noen ble riktignok d?mt, men det var p?fallende f? av dem. Mange hadde produsert viktige varer for tyskerne og tjent penger p? dette. En gruppe som unngikk tiltale, var norske arbeidere p? tyske installasjoner. P? V?rnes anla norske arbeidere flyplass til bruk for tyske kampfly mens krigshandlingene p?gikk for fullt i Nord-Norge.

Om man er trygg p? egne holdninger, burde det ikke v?re noe som helst problem ? nyansere dette svart-hvitt-bildet. Ta for eksempel sosialpolitikken: P? visse omr?der var det stor overensstemmelse mellom NS-regimet og demokratiske regjeringer i Norge b?de f?r og etter krigen n?r det gjaldt synet p? sosiale reformer. Visste du at barnetrygden ble innf?rt av NS-regimet?

Schizofreni - den siste g?tefulle sykdom ...

Illustrasjonsfoto

Foto og montasje: St?le Skogstad

- Fortellingen om Dr. Jekyll, legen som eksperimenterer med ? skille sine gode og onde sider og inkarnerer sine mest djevelske instinkter i en skikkelse han kaller Mr. Hyde, st?r for meg som inkarnasjonen p? en spaltet personlighet. Er det ikke dette som er schizofreni, dr.med. H?vard Bentsen?

- Nei. Schizofreni er ikke spalting mellom forskjellige personligheter. Det finnes nok noen schizofrene som tror at de er to personer, men disse er ytterst f?. Schizofreni betyr spaltet sinn. Det var den sveitsiske psykiateren Eugen Bleuler (1857-1939) som skapte dette uttrykket. Han var opptatt av oppl?ste sammenhenger mellom mentale funksjoner, for eksempel mellom vilje og forstand eller f?lelse og forstand.

- Dette med spaltet personlighet er bare én av flere utbredte misoppfatninger om schizofreni. Da jeg gikk ut fra medisinstudiet for 18 ?r siden, trodde jeg for eksempel at det ? utsettes for dobbeltkommunikasjon kunne f?re til at en ble schizofren. Det har v?rt en masse romantiske forestillinger i litteratur og film om denne sykdommen. I "Jeg lovet deg aldri en rosenhage" og "Gj?keredet" blir hovedpersonen framstilt som schizofren, men uten ? v?re det, i hvert fall ikke etter dagens kriterier p? schizofreni. Snarere lider han av en personlighetsforstyrrelse.

- Det er blitt sagt at schizofreni, som rammer mellom en halv og én prosent av den voksne befolkningen, er den mest g?tefulle av alle sykdommer. Det har sammenheng med at hjernen er v?rt desidert mest komplekse organ. Tenk bare p? at det finnes en million milliard synapser, alts? koblinger mellom nerveceller. Det har v?rt en veldig utvikling i l?pet av 1980- og 1990-tallet n?r det gjelder forst?elsen av fenomenet schizofreni.

- Ja, hvordan forst?r man schizofreni i dag?- Eugen Bleuler var i sin tid sv?rt opptatt av forstyrrelser i m?ten ? tenke p?. Dagens forskere er blitt stadig mer bevisst at schizofreni f?rst og fremst dreier seg om grunnleggende problemer med ? bearbeide informasjon. I et foredrag en amerikansk nevropsykolog holdt nylig, gikk det fram at s? mange som 85 prosent av pasientene med en schizofreni-diagnose til enhver tid har en eller annen form for kognitiv forstyrrelse. Det dreier seg blant annet om sviktende arbeidshukommelse. Du sl?r opp et nummer i telefonkatalogen, gjentar det inne i deg, ringer - og s? forsvinner nummeret fra minnet ditt. En med schizofreni vil typisk ha vansker med ? f? til dette. I diagnostikken legges sv?rt stor vekt p? vrangforestillinger og sansebedrag. N? viser det seg at bare om lag 40 prosent av pasientene til enhver tid har denne typen symptomer.

- Schizofrene er en sv?rt sammensatt pasientgruppe. Det gjelder ?rsakene til forstyrrelsene, som en regner med er 2/3 arvelig betinget, s? vel som utformingen av dem. Faktisk kan det v?re slik at to personer som begge har f?tt diagnosen schizofreni, ikke har noen symptomer felles - det er ikke rart det blir forvirring!

- Mange pasienter mangler evnen til ? skjelne mellom indre og ytre stimuli. De tar sine egne tanker for ? v?re stemmer som kommer utenfra. Et typisk, men ikke n?dvendig tegn p? sykdommen, er opplevelsen av at kropp, tenkning og f?lelser blir styrt utenfra, for eksempel av str?ling. Et annet typisk symptom er bisarre vrangforestillinger, som det ? v?re f?dt samtidig med Kristus eller ha tre hjerter. Blant andre symptomer er passivitet og f?lelsesmessig matthet.

- Behandles ikke schizofrene med store doser sl?vende piller?- N?r en pasient er sv?rt urolig og voldsom, kan det nok forekomme. Men ellers er dette nok en misforst?else. I dag er vi opptatt av at pasienten skal kunne leve best mulig blant andre mennesker. Det betyr at hun ikke skal sl?ves ned. Vi gir derfor lavest mulig effektive dose medikamenter. Dessuten er psykososial behandling meget viktig. Det mest virksomme er ? jobbe med familiene. Jeg har drevet forskning p? de p?r?rendes reaksjoner. Det viser seg at h?y grad av kritikk er sv?rt uheldig. Det ? hjelpe familien til ? leve sammen p? en mer st?ttende og mindre kritisk m?te, gj?r at det g?r vesentlig bedre med pasienten.

Emneord: Spr?k og kultur, Historie, Moderne historie (etter 1800)
Publisert 1. feb. 2012 12:13 - Sist endret 7. nov. 2025 15:08