Opplysningene om Wedels syn i 180910 finnes i O.A. ?verland: Selskabet for Norges Vel fra 1909, men er blitt merkelig lite p?aktet. I universitetshistorien fra 1911 nevner Y. Nielsen s?vidt at det skal ha forekommet slike tanker innenfor Selskabet, men uten ? si noe om dem og uten ? nevne Wedel. Det er en merkelig unnlatelse, med tanke p? Wedels rolle f?rst som den som skal ha f?tt kongen til ? g? med p? et fullstendig universitet, og s? som medlem av kommisjonen som skulle bestemme n?rmere om dette universitetets innretning. Dessverre savnes originaldokumentene i dag; jeg m? bygge p? ?verlands utdrag.
To syn
To fraksjoner sto mot hverandre. Den ene, representert ved rektor Rosted og overl?rerne ved Katedralskolen, beskrives bare indirekte. De sto for det syn som kongen kort etter februar 1810 fors?kte ? komme i m?te: Kongen foreslo ?3 til 4 Professorater i hvert af Norges Stifter?, knyttet til stiftets l?rde skole, slik at elevene kunne p?begynne sine studier i Norge og utsette K?benhavn-reisen til de skulle ta sitt hovedfag. Alts? en slags miniuniversiteter eller junior colleges i v?r tids terminologi.
Den andre fraksjonen i Det topografiske Selskab, Wedel og svigerfaren, Peder Anker, sto for et helt annet syn. De fremholdt at de egentlige universiteter, med sine r?tter i middelalderen, ?passe formentlig lidet til Europas n?rv?rende Tarv, og endnu mindre med Norges?. Det Norge fremfor alt trengte, var ?Oplysning i oekonomiske, Bergverks-, Vand- og Skibsbygnings- og, om man vil, flere saadanne til Livets Brug og med Landets Natur passende Videnskaber og Kunster?. Og fortsettelsen tyder p? at det virkelig bare er opplysning i disse fagene, dvs. utdanning, og ikke forskning, de tok sikte p?. De skriver: ?Disse Videnskabers eller Kunsters Teori formenes tilstr?kkelig vel at v?re afhandlet udi de i flere Europas Sprog v?rende L?reb?ger og st?rre Verker, f. Ex. sidste udgave af Arts et métiers etc.? (!) Det var ellers ikke noen vanlig h?yskole de skisserte: Norske forhold krevde ?praktisk kyndige M?nd, ansatte i Landet paa saadan Maade at de ved Omfaren og Betalning af Vedkommende kunde gavne og give nyttige Exempler og Underretning?. En slags omgangsh?yskole, alts?. Men ogs? et slags ?Norgesnett?. For de tenkte seg biblioteker og samlinger for maskiner og modeller, m?nstre for skulptur, tegning osv. i Christiania og Trondhjem, og institusjonen m?tte kunne f? st?tte fra bergseminaret p? Kongsberg, Videnskabsselskabets samlinger i Trondhjem, Deichmanske bibliotek, o.l.
For ?Universitetsl?rde? var det mindre behov, heter det, da de ?sjelden forestod nogen Udf?relse af Vand,- Skibs-, og anden Byg-ning?. Siktem?let er alts? temmelig entydig.
Danske utspill
At disse to universitetssyn sto mot hverandre i det utvalget som h?sten 1809 forberedte saken i Norge, er sv?rt interessant. De svarer nemlig helt til de to forslagene som ble lansert fra K?benhavn kort tid etter. Og for myndighetene gjaldt det selvsagt ? komme med noe som kunne appellere til viktige norske kretser.
Kongens utspill om en slags utvidede gymnaser kom akkurat mens visestattholderen var i K?benhavn og fremholdt at det var viktig ? komme nordmennene i m?te. Vi vet ikke hvor detaljert kjennskap visestattholderen har hatt til de to syn, men noe har han ganske sikkert visst. I hvert fall fremkastet kongen tanker som han har hatt grunn til ? tro at Niels Treschow, Rosted og flere akademikere kunne ha sans for.
Universitetsdirektionen hadde derimot slett ikke sans for kongens forslag. Det ville bli umulig, fremholdt den, ? skaffe professorer, boksamlinger etc. til hele fire akademiske institusjoner. Dessuten hadde den mange innvendinger mot slike mellomanstalter; de ville p? alle m?ter bli middelm?dige.
I stedet foreslo Direktionen en l?reanstalt for ustuderte, eller, som dens sekret?r omtalte det, et Akademi for de tekniskoekonomiske Videnskaber. Og Direktionens begrunnelser liknet Wedels og Ankers: Universitetsliknende innretninger ville ikke b?te noe p? b?nders, fiskeres, h?ndverkeres osv. fordommer og mangelfulle opplysning, og det var p? de omr?dene og p? det niv?et forbedringene trengtes.
Igjen vet vi ikke om den danske instans har kjent til kanskje til og med blitt gjort kjent med fra norsk side at et tilsvarende syn var blitt forfektet i Det topografiske Selskab. Tankene var jo utbredt i tiden, blant annet stimulert av utviklingen i Frankrike. Men i alle fall er likheten mellom Wedels og Direktionens tenkning interessant med tanke p? Wedels senere rolle i saken.
Mistenkt og r?dgiver
Kongen godtok Direktionens forslag 27. april 1810. Men s? stoppet saken igjen opp p? dansk side. Til gjengjeld ble den drevet videre frem av begivenheter b?de i Norge og Sverige. Christian August, nyvalgt som svensk kronprins, d?de 28. mai og ble etterfulgt av Carl Johan (21. august). Allerede f?r Carl Johan ble valgt, var Wedel i forhandlinger med svensken grev Platen. Kongens mistanke ble snart vakt, og selv om stattholderen avviste den, ble ikke kongen beroliget. 8. februar 1811 bestemte han seg for ? kalle Wedel til K?benhavn for ? ha ham under oppsyn. Ordren gikk ut p? at han skulle komme straks, ?og her forbli saal?nge Deres personlige N?rv?relse og Tjeneste maatte beh?ves...? Wedel n?lte ikke, for hjem fra Hallingdal, hvor han som amtmann var til stede p? vintertinget, brente kompromitterende papirer og satte 22. februar over Skagerrak og Kattegat til K?benhavn. En uke senere, 1. mars, m?tte han kongen.
Denne samtalen ble trolig avgj?rende for universitetet. Men hvordan g?r det til at mannen som er mistenkt for landsforr?deri, plutselig tiltros bestemmende innflytelse p? universitetsutredningen? Den 23. februar skrev kongen til visestattholderen: ?Grev Wedels Rygte kan ei bev?ge mig til at behandle ham ilde; men Forsigtighed byder at vaage over en Mand, der har gjort sig i Europas ?ine mist?nkt for ei at v?re sindet saaledes, som han selv burde v?re.?
Wedel var alts? en h?yt respektert norsk leder, som man likevel m?tte v?re p? vakt overfor. Ved ? beordre ham til seg, oppn?dde kongen to ting: Han hindret Wedel i ? handle p? egen h?nd, og han fikk en samtale med en leder som kunne gi ham verdifulle synspunkter p? opinionen i Norge. Og denne var det n? virkelig grunn til ? lytte til. For n? var ikke lenger hans st?rste frykt den gradvis ?kende uavhengighet som et eget norsk universitet kunne f?re til. N? var den st?rste faren at misn?ye i Norge kunne gi plutselig norsk tilslutning til Sverige!
Det som er sikkert, er at kongen gikk inn i en samtale med Wedel og ?penbart godtok ham som talsmann for norske synspunkter.
Visste hvor nasjonen sto
Man kan sp?rre seg hva kongen hadde ventet eller h?pet Wedel skulle si. Vi m? da f?rst p?peke at det var skjedd ting i Norge etter at Wedel hadde skissert sitt alternativ til et tradisjonelt universitet. Premiekonkurransen var avviklet, og vinneren var blitt k?ret 7. februar, kort f?r Wedel dro hjemmefra. Et skrift, som hadde mye til felles med den wedel/ankerske skisse, hadde f?tt sterk motb?r i bed?mmelseskomiteen. Mens vinnerskriftet, Nicolai Wergelands Mnemosyne, gikk utvetydig inn for alt som h?rte til et fullstendig universitet, med b?de de tradisjonelle og de nyere fagene. Og det fikk ikke bare overstr?mmende ros i komiteen, men ble m?tt med en b?lge av entusiasme over hele Norge. Selskabet for Norges Vel ble oppfordret til ? innby til nasjonalsubskripsjon, og i det hele til ? oppfatte seg som representant for nasjonen. Wedel visste derfor godt hvor nasjonen sto, og ogs? kongen har utvilsomt f?tt etterretninger om stemningen fra blant andre visestattholderen, som til og med var preses i Selskabet for Norges Vel.
H?pet kongen likevel p? ? f? litt st?tte til det syn at et fullstendig universitet ikke var hva Norge trengte? Eller var han allerede selv mer stemt for ? gi nordmennene en innr?mmelse som monnet, slik at han ?nsket seg et vektig innlegg som kunne gj?re inntrykk p? universitetsdireksjonen?
Det var i hvert fall dét han fikk. Vi har nemlig referat av hva Wedel sa til universitetsdireksjonen etter at kongen hadde beordret den til ? lytte til ham. Wedel ser ut til ? ha lagt bort sine tanker fra 1809. Han opptr?dte ?penbart som den mest overbevisende talsmann for det syn at det verken kunne vinnes tilslutning i opinionen eller ?konomisk st?tte for noe annet enn et universitet som omfattet b?de de l?rde og de allmennyttige vitenskaper, b?de forberedende og h?yere akademiske studier i alle de ?Sprog og Videnskaber som s?dvanligen henh?re til Universitetsstudier?. Dermed var det gjort. Direktionen gikk inn for et fullstendig universitet.
Kommisjonen av 1812
Referatet sier ikke hva Wedel gikk inn for i kommisjonen som skulle utarbeide planene for universitetet; vi er henvist til gjetninger ut fra hva vi vet om ham. P? den ene side skissen fra 1809. P? den annen hans sans for de store nasjonale linjer, hans kunnskap om resultatet av den norske priskonkurransen, og hans rolle som nasjonens talsmann noen m?neder tidligere. Ellers har vi ingen vitnesbyrd om hans befatning med universitetet f?r han i en langt senere fase blir universitetskansler og st?tter de unge begavelsene Welhaven, Schweigaard, Stang og P.A. Munch. Da st?tter han alts? ikke bare det praktiske livs behov, men ogs? som i s? mye av sin virksomhet det nasjonalt identitetsskapende. Og kanskje fremfor alt: talentene de som virkelig kunne skape noe. Som da han gikk imot fakultetets flertall og satset p? P.A. Munch som historieprofessor mot Ludvig Daae.
Kommisjonen gikk inn for et oppsiktsvekkende omfattende universitet ?tte fakulteter, inklusiv et naturvitenskapelig og et stats?konomisk med tre professorer hver! Var dette bare et kompromiss som ga alle sitt, eller aner vi her noen av Wedels visjoner og hans vilje til ? satse stort?
Anton Fredrik Andresen er magister i statsvitenskap. Han arbeider n? med en doktorgradsavhandling i historie om Det Kongelige Frederiks Universitets rolle i samfunnet i perioden 18111840.
Fakta
Artikkelforfatteren er forsker ved Forum for universitetshistorie. Det er et tverrfaglig tiltak som arbeider med universitets- og vitenskapshistorie i et bredt perspektiv og blant annet forbereder det verket som skal utgis til universitetets 200-?rsjubileum i 2011. Flere studenter er knyttet til prosjektet, og annenhver tirsdag holdes det et forskerseminar som er ?pent for alle.