Heldigvis forandret tidene seg. Kristine Bonnevie fikk som f?rste norske kvinne sitt professorat i 1912. Hun s?kte f?rst et ledig professorat ved Bergens museum og ble innstilt som nummer en. For ? kunne beholde henne i Oslo, opprettet Det Kongelige Frederiks Universitet et nytt professorat for henne. Kristine Bonnevie har gitt navn til Biologibygningen p? Blindern etter et kollegievedtak i 1982. Det var da hundre ?r siden Universitetet i Oslo fikk sin f?rste kvinnelige student.
Bonnevie ble student i 1892. F?rst pr?vde hun seg med medisinstudier, men skiftet etter kort tid til zoologi. I 1906 tok hun doktorgraden med avhandlingen Unders?gelser over kimcellerne hos Enteroxenos ?stergreni.
Da hun begynte som student, var undervisningen preget av liten kontakt mellom foreleser og student. Dette ble endret da Johan Hjort kom hjem fra utlandet og innf?rte laboratorieundervisning med praktiske kurs. Bonnevie fulgte opp denne undervisningsmetoden, og ble Hjorts etterf?lger som konservator og bestyrer av Zoologisk laboratorium. I 1916 ble Institutt for arvelighetsforskning opprettet etter initiativ fra Kristine Bonnevie, og hun var selv leder av instituttet.
Bonnevie ble betraktet som en dyktig foreleser. Hun la mye arbeid i undervisningen. En av hennes elever har fortalt at Bonnevie sto i timevis f?r en forelesning og prikket opp konturer p? tavlen som det var umulig ? se fra salen. Ved hjelp av fargekritt vokste s? organer og strukturer fram i takt med forelesningen. Studentene var forberedt p? at hennes forelesninger varte godt utover de tre kvarterene som var satt av.
Kristine Bonnevie fikk aldri egne barn. Hennes omsorg ble ?st over studentene. Studiehjem for unge kvinner (opprettet i 1916) i Geitmyrsveien er hennes verk, og senere tok hun initiativ til Studenterhuset i Schultz gate. Under f?rste verdenskrig sto Bonnevie bak tiltak som var uvurderlige for mange av studentene. Hun igangsatte og ledet en komité som delte ut penger til mat og husleie for utenbys studenter. Hun leide et stykke jord p? Nordstrand hvor studentene selv dyrket poteter under hennes myndige overv?king. Studentkantinene var ogs? hennes verk. Under den andre verdenskrig tok hun igjen ansvaret for at studentene fikk utdelt sine danskepakker.
Kristine Bonnevie var en av ni s?sken. Hennes s?ster Honoria var gift med meteorologen Vilhelm Bjerknes. Honoria d?de tidlig, i 1928. Etter hennes d?d holdt Kristine Bonnevie og Vilhelm Bjerknes felles husholdning. Bjerknes' arkitekts?nn, Kristian, spesialtegnet et hus for dem.
?Det er bare i feriene dr. Bonnevie kan arbeide med sine videnskapelige studier,? skrev Folkebladet i et portrett i 1912. I feriene tok hun med seg arbeidet til Rondane. Hun hadde to hytter der oppe. Den ene ble benyttet av Vilhelm Bjerknes, Kristine Bonnevie holdt selv til p? seteren ?Snefugl?. Et sted mange studenter fikk bes?ke.
Bonnevie ble i 1939 spurt om hva som var hennes livssyn. Svaret var at hun ikke hadde noe fullt ferdig og avsluttet syn p? livet, s? skiftende og bevegelig som det er. Men en livsinnstilling hadde hun. Den gikk ut p? at om det lykkes menneskene ?under sin levetid ? gjennomf?re den naturlige etikks m?l, ? leve opp til det beste i sin egen natur, da vil deres liv utvilsomt ha satt spor som lever videre etter dem, b?de blant deres medmennesker og i den slekt de tilh?rer?.
Bonnevies avgang som professor i 1937 f?rte ikke til store forstyrrelser i arbeidet. Hun fortsatte ? arbeide i Zoologisk laboratorium s? lenge hun levde og offentliggjorde avhandlinger b?de under og etter krigen. Bonnevie d?de etter kort tids sykeleie i 1948.
Kristine Bonnevie skal en gang ha sagt at ?Arbeidsgleden er en av de sikre, store verdier i livet. Den holder seg gjennom sviktende ytre vilk?r og blir sterkere jo mer man sliter p? den?. Utsagnet kan brukes som illustrasjon p? hele hennes liv.