– Svenskene dominerte innvandringen fullstendig p? 1800-tallet og fram til omkring 1920. Langs hele Oslofjorden, nordover til Hedmark og s?rover langs S?rlandskysten slo de seg ned, unge kvinner og menn, og tilb?d sin arbeidskraft. De svenske arbeidsvandrerne kom i all hovedsak fra tre landskaper i Sverige: V?rmland, Dalsland og Bohusl?n. Over 80 prosent kom fra disse omr?dene, forteller professor i historie, Jan Eivind Myhre. Fra midten av 1800-tallet og fram til f?rste verdenskrig kom det mer enn 100 000 svensker til Norge.
– For disse var Norge et slags ”reserve-Amerika” p? samme m?te som byene rundt Oslofjorden var det for befolkningen i det indre av ?stlandet. Svenskenes vandring til Norge minner mer om nordmenns land-by-flytting enn det vi vanligvis forbinder med utvandring, presiserer Myhre.
Arbeidsvandrerne kom fra sv?rt marginale omr?der av Sverige, geografisk plassert langt borte fra Stockholm og andre sentra. Grenseomr?dene mot Norge var lite utviklet ?konomisk og sosialt. – Veien fra det mest tilbakeliggende Sverige til den mest framst?ende Norge var kort. ?stfold var Norges mest industrialiserte fylke, s?rlig skogindustrien stod sterkt. S?rlandet hadde en kolossal h?ykonjunktur i ?rene 1850-80 p? grunn av skipsfarten. Det var lang tradisjon for at l?nningene var h?yere i Norge enn i Sverige b?de innen jordbruket og i byene.
”Gr?gjess”
– ”The Grand Old Lady” i innvandringsforskningen i Sverige, historikern Birgitta Odén, omtaler de svenske arbeidsvandrerne stort sett som rallare, i tr?d med den tradisjonelle oppfatningen: anleggsarbeideren med hatt, vadmelsbukse og toradermusikk, som bannet mye, sjarmerte damene og drakk opp pengene. Visst var de med p? ? anlegge Kr?derbanen og Bergensbanen og et utall veier og broer i hele landet. Men svenskene som vandret til Norge, var en langt mer sammensatt gruppe enn som s?, poengterer Myhre.
Mange kom prim?rt for ? skaffe seg levebr?d, uten utdanning, men med evne og vilje til ? arbeide. Noen var sesongarbeidere i jordbruket, s?kalte ”gr?gjess”, som kom om v?ren og dro igjen om h?sten. Dette var vanlige folk, ofte s?nner og d?tre av sm?brukere og eiendomsl?se. Men den norske odels- og ?setesloven s?rget for at svenskene i liten grad slo seg ned som g?rdbrukere i Norge.
– Arbeidsvandrerne fra v?rt naboland ble ansett for ? v?re spesielt flinke til ? gr?fte vassjuk jord og gikk da ogs? gjerne under betegnelsen ”moldjordssvensker”. De var gode til ? lage gjerder, var eksperter p? gr?steinsmuring og tok gjerne sesongarbeid p? teglverk. I byene ble de sysselsatt i industrien. P? Cathrineholms jernverk i Halden, for eksempel, var det stappfullt av svensker. Kvinnene gikk f?rst og fremst i tjeneste, men hadde ogs? arbeid i jordbruk og industri, forteller Myhre.
Den andre hovedgruppen innvandrere fra Sverige hadde fagl?rt arbeidskraft ? tilby. Som spesialister fordeler de seg utover i landet. Disse gikk inn i spesialiserte yrker, var h?ndverkere av alle slag. De var handelsfolk, ingeni?rer og funksjon?rer. Flere var gründere: de etablerte tekstilindustri, jern- og metallindustri og fyrstikkindustri. Svenske gartnere – ”tr?dg?rdsm?stare” – var det p?fallende mange av i Norge for hundre ?r siden.
Stort mellomgifte
I 1860 opph?rer passtvangen i Norge, og det var derfor relativt enkelt ? reise inn i landet. En svenske som hadde bodd i en norsk kommune i to til tre ?r, fikk hjemstavnsrett - rett til ? bo - og med den - retten til fattighjelp. Det fantes en gjensidig avtale mellom Sverige og Norge om at fattige som ikke hadde oppn?dd hjemstavnsrett, kunne sendes tilbake til hjemlandet.
– Stort sett ble svenskene sett p? som naboer som stod nordmenn ganske n?rt etnisk, religi?st og spr?klig. Til tross for at Sverige og Norge p? denne tiden var i union, ble f?rstegenerasjons svensker likevel oppfattet som utlendinger. Over tid ble de imidlertid assimilert inn i det norske samfunnet. Det store mellomgiftet vitner om dét. Men i noen sammenhenger ble svenskene behandlet som fremmede og til dels u?nskede, de ble uglesett og regelrett mobbet. Vi kjenner uttrykkene ”svenskefan” og ”svenskeradd”. En kunne risikere ? bli kalt ”bastard” om en av foreldrene var svensk.
– Der det var f? svensker, kan det synes som om det oppstod lite konflikter eller motsetninger, rett og slett fordi det ikke var noe grunnlag ? lage konflikter p?. Det samme gjelder der svenskene var sv?rt mange. Der var de s? vanlige eller dominerende at det svenske blir dagligdags og selvf?lgelig. Et eller annet sted imellom kan det, gitt visse forutsetninger, ha oppst?tt motsetninger og konflikter, p?peker Myhre.
Unionsstriden
Han viser til at under unionsstriden, og da s?rlig de siste ti ?rene f?r 1905, var nordmenns forhold til de svenske innvandrerne anstrengt. Svenskene organiserte seg sv?rt lite som svensker, men gikk inn i det norske organisasjonslivet. Det fantes imidlertid noen svenske foreninger av sosial art, men det var ingen politisk organisering. En arbeiderforsamling ved en bedrift i Moss kom i 1905 med et skriftlig opprop p? perfekt norsk: ”Av hensyn til b?de v?rt fedreland og v?rt n?v?rende hjemland b?r unionen oppl?ses p? en fredelig m?te.”
– Statsborgerskap ble innf?rt i Norge i 1888. Det var lett ? s?ke om norsk statsborgerskap for svenskene, det ble for eksempel ikke stilt krav om ? kunne skrive norsk. Svenskene hadde stemmerett i 1905, s? fremt de hadde norsk statsborgerskap. De svenskene som brukte stemmeretten, stemte ja til unionsoppl?sning, forteller Myhre.
Han viser til at konflikter mellom innvandrerne og den ?vrige befolkningen kunne oppst? i situasjoner med knapphet p? arbeid. – Da ble forskjellene mellom nordmenn og svensker understreket. Svenskene ble gjort til syndebukker. Til tross for at nabofolkene var ganske like, ble forskjellene understreket. Svenskene ble gjerne beskyldt for ? smiske med ledelsen p? arbeidsplassen, underby l?nnen og ? v?re drikkfeldige og tyvaktige.