Fra 1920 og fram til om lag 1950 ble det i Norge utgitt et knippe vinb?ker. Dette var b?ker som fortalte om fine viner og noen brenneviner, om hvor disse kom fra og hvordan de skulle brukes. Flere av disse b?kene var skrevet av personer med tilknytning til vinhandlerbransjen og Vinmonopolet.(1)
I samme periode ble det utgitt omtrent like mange h?ndb?ker eller l?reb?ker i alkoholsp?rsm?let. Avholdsbevegelsen satset p? l?reb?ker i denne perioden, og disse utgivelsene var opptatt av alkohol problemet . B?kene var f?rt i pennen av ledende norske avholdsfolk.(2)
”Det er ikke det sted p? kloden hvor civiliserte finnes, hvor ikke ordet cognac er kjent.” Om alkohol og sivilisasjon i vinbok fra 1931
Disse to publikasjonstypene inneholdt sv?rt forskjellige typer tekster, som likevel kan sies ? handle om det samme. Begge kan leses som bruksanvisninger til alkoholen. Vinb?kene skal l?re folk ? drikke rett. Avholdsb?kene skal l?re folk ikke ? drikke i det hele tatt.
I si samtid framstod vinb?kene som eksplisitte forsvarere av en hend?ende borgerlig kultur. I vinb?kenes verden var det klasseskiller, kandelabre, damask, slepet krystall og vellagret burgunder. I kontrast til dette var avholdsl?reb?kene p? parti med demokratiet og framtida. De hyllet vitenskapen og var opptatt av ? fremme arbeidet og produksjonen.
Fokus og grep
SKREKKBILDE: Avholdskampanje fra mellomkrigstiden. ? Foto: St?le Skogstad (?)
Framstillinga av vinens historie i den f?rste moderne norske vinboka, Frankrikes vine , skrevet av vinhandleren Bjarne Kroepelien (1922), begynner slik:
“Vinstokken og fremstillingen av vin har v?ret kjendt fra den tidligste oldtid og der er opbevaret minder om mange andre end Noah, som har beskj?ftiget sig med at plante vin paa marken. I utgravninger fra de ?ldste tider finder vi at vinstokken sikkert fire tusen aar f?r Kristus var kjendt i Egypten; derfra spredte efterhaanden kjendskapet til vin sig til de omliggende lande og vi kjender navne paa greske, saavelsom romerske vine lang tid f?r Kristi f?dsel.”
Tre ?r etter utgivelsen av Kroepeliens bok ble L?re- og lesebok om alkoholens virkninger til bruk ved l?rerskoler, ungdoms- og folkeh?iskoler, trafikk- og milit?rskoler utgitt. Boka var blitt til p? initiativ av Sosialdepartementet. Den var skrevet av stortemplar (leder) i den norske greina av avholdsorganisasjonen International Order of Good Templars (IOGT), Arne Halgjem og l?rer Augun ?sttveit. Den begynte slik:
”Alkohol er en farvel?s v?ske, som har en lett kjennelig lukt og en brennende smak. Den koker ved 78 grader og fryser ved – 130 grader C. Den tendes lett og brenner med bl? flamme uten ? sote. [. . .] P? grunn av alkoholens lave frysepunkt bruker man ofte sprit i termometre istedenfor kvikks?lv, s?rlig i de kolde egne. Alkohol brukes ogsaa til framstilling av eddik, eter og kloroform, politur og tinkturer, h?rvann og parfymer. Alkohol opsuger lett vann.”
Fra f?rste linje understreket Halgjem og ?sttveit at alkohol ikke var noe annet enn et kjemisk stoff med et bestemt kokepunkt og frysepunkt og ei bestemt egenvekt. Fienden var ikke uovervinnelig. Den historiske innledningen i Kroepeliens vinbok pekte p? at det essensielle ved de alkoholholdige drikkevarene ikke var kjemi. For Kroepelien var ikke alkoholens viktigste egenskaper knyttet til dens kokepunkt eller egenvekt eller at den l?ste seg lett i vann. Det viktige var hvordan alkoholen var oppl?st i og blandet sammen med jordbruk og tradisjon og med kulturen og historien. De forskjellige elementene lot seg ikke skille fra hverandre.
Vinb?kenes stil er n?rmest anekdotisk eller flanerende. Tekstene sveiper over historien. ”Historien forteller at mennesket fra de tidligste tider har hatt trang til kraftige, berusende drikker. I de eldste indiske skrifter finner vi s?ledes hymner til ”Soma”, en berusende drikk, som blev likestillet med Amrita, gudenes ud?delighetsdrikk,” heter det i ei av vinb?kene. (3) Anekdotene og de mange sm? rapsodiske fortellingene utgj?r til sammen en mengde l?se tr?der som formidler et bilde av at folk ”til alle tider” og ”i alle land” har drukket. Poenget er at siviliserte folk alltid har ”grepet efter b?geret som var fyldt med vin”.(4)
Vinb?kenes blomstrende spr?k og k?serende stil skiller seg tydelig fra avholdsl?reb?kenes n?kterne og saklige spr?k. I disse er det etterstrebet et vitenskapelige uttrykk. Tekstene er konkrete. Den fargel?se alkoholen ”opsuges og f?res inn i blodet som den er, og det skjer allerede i mavesekken – for en del. Resten opsuges i den ?verste del av tynntarmen, og s? g?r den over i blodet og fordeler sig ?ieblikkelig til alle legemets organer, og til hver eneste celle”.(5)
Tall blir utpekt til ? tale sitt eget overbevisende spr?k. Hvis en mann som veier 70 kilo, drikker 15 cl brennevin, som ”svarer til omtrent 4 halve flasker pilsner?l”, stiger alkoholen i blodet til 1,00 promille p? 45 minutter, skriver overl?rer Emil Redse i L?rebok i alkoholsp?rsm?let (1946).
Mens vinb?kene st?tter seg p? Det gamle testamente, Homer, Horats eller Plinius, st?tter avholdslitteraturen seg til samtidige autoriteter som dr.med. Ragnar Vogt eller professor Sj?vall ved Lunds universitet eller oppdagelsesreisende som Fridtjof Nansen (som har uttalt at alkohol ikke h?rer hjemme i polarstr?k) eller Sven Hedin (p? samme m?te; i ”de varme egne”) eller ”den geniale naturforsker Helmholtz”, som skulle ha uttalt at selv den minste alkoholmengde ”drev de skapende ideer p? flukt”. (6)
Avholdsh?ndb?kene st?tter seg ogs? p? moderne vitenskapelige fors?k og eksperimenter, som ofte gjenskapte en moderne arbeidssituasjon, der fart, p?passelighet og konsentrasjon var viktige egenskaper. Overl?rer Redse forteller om et fors?k utf?rt ved ”psykoteknisk institut” i K?benhavn, der ”51 studenter og 52 sj?f?rer” fikk ”25,2 gram alkohol” hver. ”De hadde foran seg en roterende plate med oppst?ende metallstifter. S? skulle de f?re en metallstift langs opptrukne baner mellom stiftene p? plata, uten ? komme bort i disse.” Det viste seg ”at det under alkoholpr?vene i gjennomsnitt ble gjort 24,5 prosent flere feil enn under de alkoholfrie pr?ver.”(7)
I et annet eksempel skulle ”fors?kspersonen” se gjennom en trang ”utkiksspalte”. Der skulle han ”se en rekke ord p? en papirstrimmel som l?p forbi, drevet av et urverk. Han s? bare et ord om gangen, og nu skulde han lese ordene s? fort som de viste sig. Ved 5 alkoholfrie fors?k leste han til sammen 14 ord feil. Ved fem andre fors?k under innflytelse av 30 gram alkohol leste han 29 ord feil, 11 oppfattet han ikke.”(8)
Dannelsen og rusen
L?reb?kene i avhold og l?reb?kene i vin m?lb?rer helt motsatte syn p? hva kultur, dannelse og sivilisasjon er. Vinb?kene mener at vin er lik kultur og sivilisasjon. Sivilisasjonen var en eldre herre som st?ttet seg til vinstokken. Og andre ganger fulgte alkoholen i sivilisasjonens fotspor. Det ”er ikke det sted p? kloden hvor civiliserte finnes, hvor ikke ordet cognac er kjent”, het det i en annen framstilling.(9)
”Personen faller om, pr?ver p? ? reise sig, men faller tilbake igjen.” Om alkoholens virkning i avholdsbok fra 1925
I avholdsl?reb?kene var de alkoholholdige drikkevarene framstilt som en fiende av sivilisasjonen. N?r barn ble oppdratt og dannet, skjedde det ved at sj?lkontrollen og d?mmekraften ble bygd opp. Disse kreftene holdt lidenskapene og driftene i t?mme. Men alkoholen svekket nettopp sj?lkontrollen og d?mmekraften. Dermed slapp dyret i mennesket til, og det tok til med ”innholdsl?st og flaut snakk”, irritasjon, sl?sskamper og usedelige handlinger ”som man siden skammer sig ved”. I siste instans f?rte alkoholen til ulykker og d?d. L?reb?kene i avhold skildret hvordan alkoholen gjorde folk r?, ufine, dumdristige, usedelige og forbryterske. Budskapet var at alkoholen gjorde folk u danna og samfunnet u sivilisert.
Vinb?kene fortalte entusiastisk om alkoholvarenes tilkomst, behandling og bruk, men det er en ting ved alkoholvarene som ikke er nevnt med et ord: rusen. Den er imidlertid grundig beskrevet i avholdsl?reb?kene. Det er tilsynelatende noe paradoksalt i dette. Vinb?kene, som er skrevet for dem som blir beruset, sier ingenting om rusen, mens avholdsb?kene, som jo er for dem som ikke drikker, har med grundige beskrivelser av hvordan alkoholrusen arter seg.
Rusen utvikler seg slik: Det begynner med at en kjenner seg glad og ”oplivet”. Senere blir en ”l?ssloppen”. Men s? blir en ”innbilsk, karslig og stortalende”. Selv om en tror en er vittig og kjenner seg varm og sterk. Men det er ”en” alts? egentlig ikke. Og de ”b?nd som eftertanke, selvkritikk og selvtugt legger over driftene og f?lelsene, l?ses, og man handler efter den f?rste innskytelse uten ? tenke p? f?lgene”. Framstillingene er ofte sv?rt utf?rlige her.
Etter dette g?r det nedover: ”Talen blir usikker og stammende. Benene lystrer ikke mer viljen, og litt efter litt blir all bevegelse lammet. Personen faller om, pr?ver p? ? reise sig, men faller tilbake igjen.” Den som drikker sv?rt mye, faller deretter ”hen i dyp, d?dlignende s?vn” med ”snorkende ?ndedrett” – atter en detalj – og til slutt blir ”personen uf?lsom for slag, st?t og kulde”. Han blir totalt lammet, og ”?ndedrettet og hjertevirksomheten stanser og d?den inntrer”.(10)
Arbeidsetikk
Vinb?kene er ikke opptatt av arbeidet og det daglige utkommet. I mange av vinb?kene er den norske samtidige hverdagen nesten ikke til stede. Det eneste kan v?re brennevinsforbudet eller prisniv?et p? alkohol eller restaurantenes skj?desl?se behandling av god vin som blir omtalt n?rmest i forbifarten. Hverdagen er imidlertid absolutt til stede i avholdsbevegelsens l?reb?ker. Framstillingene formidler en streng arbeidsetikk. Det overordnede budskapet er at alkoholen nedsetter ?rv?kenheten, presisjonen og utholdenheten – i det hele tatt; arbeidsevnen. Og i det lange l?p virker alkoholen ogs? nedsettende p? ”pliktkjensla” og p? selve arbeids sansen
Vinb?kene framhever smak og aroma og forsvarer det ? nyte et glass god vin sammen med god mat. ? slappe av p? denne m?ten, framholder vinb?kene, er noe som gir et bedre og rikere liv og som virker stimulerende og restituerende p? kropp og sjel. Vinen gir avkobling og avspenning. Vinb?kene kan leses som forsvarsskrifter for en gammel borgerlig kultur i ei tid der flere og flere har det mer og mer travelt. Vi lever i ”en tid med et uhyggelig opjaget tempo”, advares det. Istedenfor ? skynde seg til og under og fra arbeidet, skulle folk gi seg tid ”til de rolige og kontemplative nydelser”.(11)
Avholdsl?reb?kene tar utgangspunkt i at folk skal forflyttes andre veien, fra leddiggang og dagdriveri og over i det travle arbeids- og produksjonslivet. Folk skal gj?res ”dyktigere til arbeidet sitt”.(12) Men hva med behovet for rekreasjon og avspenning? Er det ikke ”bare bra ? ’kople av’ noe av den gr? hverdagen en gang i mellom?” sp?r overl?rer Redse. Jo, ja vel, svarer han motstrebende, men i s? fall er alkoholen ”det sletteste middel en kan ty til”. Skal det absolutt kobles av, anbefaler han ? ta p? ryggsekken og bruke s?ndagen i ”den herlige natur”, for s? ? komme tilbake ”om kvelden til en forfriskende og styrkende s?vn”. Og utover i uken har en, skriver han, ”sine ”hobbyer”, sang og musikk, lesning og kunst. Dette skaper ny livsvilje og livskraft”. Mat og vin gir ikke livskraft p? den m?ten. Og n?r det gjelder ungdommen, tar han bladet fra munnen og sier det rett ut. Han siterer dr.med. Ragnar Vogt: ”her er det ikke avspenning, men an spenning som er n?dvendig”.
FAKTA: Historiker Olav Hamran er stipendiat ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere v?rt medforfatter til Vinmonopolets historie og arbeider n? med en avhandling om vinens historie og holdninger til alkohol i Norge. )
Avholdsbevegelsens l?reb?ker og vinb?kene st?r aldri lenger fra hverandre enn i disse sammenhengene. Avholdsl?reb?kene tar eksplisitt parti for produksjonen og framtida, demokratiet og vitenskapen. Vinb?kene, p? si side, forsvarer fortidas borgerlige kultur og levesett. De s?ker ? holde fast en samfunnsordning der dannelse og kultur og nytelsen er forbeholdt de velst?ende delene av befolkningen, og der golvet i spisestuen er dekket med tepper for ”at d?mpe de opvartendes skridt”.(13)
FOTNOTER
(1) Norske vinb?ker i perioden: Kroepelien, Bjarne: Frankrikes vine (1922) og Sterke vine (1924), Greve, Gottfried H: Vin – kunsten ? velge og vurdere den (1931) og Vin (1950), Frich, ?vre Richter og Wentzel, Kitty: Bordets gl?der (1925), Berg, Hans: Bourgogne – Landet og Vinen (1930) og Svensson, Haakon: Vin og Brennevin (1953).
(2) Noen sentrale avholdsl?reb?ker: Halgjem, Arne og ?sttveit, Augun: L?re- og lesebok om alkoholens virkninger (1925), Aas, Ingeborg (m. fl.): L?rebok i alkoholsp?rsm?let (1935), Redse, Emil: H?ndbok i alkoholsp?rsm?let (1946), Alkoholen og samfunnet – N.S.U.A.s l?rebok i alkoholsp?rsm?let (1953).
(3) Greve (1931), s. 5.
(4) Kroepelien (1922), s. 5.
(5) Halgjem og ?sttveit, s. 5-6.
(6) Halgjem og?sttveit, s. 15.
(7) Redse, s. 49.
(8) Halgjem og ?sttveit, s. 13.
(9) Svensson, s. 12, Greve (1931), s. 77.
(10) Halgjem og ?sttveit, s. 10.
(11) Frich, s. 10.
(12) Redse, s. 74.
(13) Frich, s. 111.