Nettsider med emneord ?Zoologiske og botaniske fag?
- Kristine Bonnevie har bare én feil, nemlig at hun er dame, ti da kan ikke universitetet f? utnyttet henne nok! mente engang en professor.
Isbj?rnen, kongen av Arktis, har f?tt en ny fiende. En av v?re alvorligste milj?gifter er p? sterk innmarsj i polare omr?der. Mengden PCB i isbj?rn er alarmerende.
Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen p? Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine ?yne p? de enest?ende forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge v?rt et viktig forskningssted.
Det verserer mange rare forestillinger om hva evolusjon egentlig er og hvordan den foreg?r. Det mener ?kologen Tormod Vaaland Burkey, som her tar for seg det han betrakter som den vanligste vrangforestillingen. Den g?r ut p? at seleksjonen (det naturlige utvalg) foreg?r til artens beste, alts? at eventuelle endringer i en bestand skjer for at arten skal overleve.
Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av milj?bevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en ?superhval?, med blant annet verdens st?rste hjerne og barnevaktordninger. F?rsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en b?rekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.
Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gj?r det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all m?ling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftm?linger. Ny forskning viser at pr?ver av urin, blod og vev gir langt mer n?yaktige resultater.
?Ikke én dr?pe vann skal renne ut i havet uten f?rst ? ha tjent menneskene?, skal den srilankiske Kong Parakrama i sin tid ha proklamert. Han s?rget for ? f? bygd et enest?ende system av vannmagasiner og vanningskanaler p? Sri Lanka p? 1100-tallet for ? forsyne landbruket med nok vann.
Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker p? om soppen tilh?rte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter p? Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.
Sopp fra hele verden samles i sirlig orden i sin egen bank p? T?yen. Banksjef er Gro Gulden, som et helt yrkesliv har hatt oversikt og orden over de mange tusen soppartene som finnes her i landet.
Mykolog Trude Vr?lstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med ? rense og beplante jord som er ?delagt av industri og tungmetaller. N? reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for ? forske videre, og g?r det som Vr?lstad h?per, kan sopp gi oss direkte milj?hjelp i framtiden.
Klimaendringer, med ?kt temperatur og mer nedb?r, gj?r at antall arter av planter og dyr vil ?ke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.
Rovdinosaurene er monstre fra fortiden med mytologisk tiltrekningskraft. N? inntar de store kj?tteterne universitetets naturhistoriske museer. Men p? tidenes dinosaurutstilling i Norge kan du ikke bare vandre i skrekkblandet fryd mellom skremmende skjeletter. Du kan ogs? l?re noe om hele jordklodens utvikling gjennom millioner av ?r.
Den unge forskeren David Quist utl?ste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet p? Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
Leif Aarvik ved Zoologisk museum i Oslo er den eneste i Norge som p? heltid forsker p? sommerfugler. Tross lite ressurser har han klart ? skrive seg inn i den entomologiske historieboka etter ? ha funnet en helt ny sommerfuglart p? Varangerhalv?ya.
Store mengder nye sm?kryp er kommet til Norge de siste ?rene. De finnes i alle hjem, men er heldigvis ufarlige – for det meste.
Noen vet kanskje at Victoria-vannliljen bare blomstrer to netter om ?ret. Men det er nok mindre kjent at indianerne brukte den kjempestore planten til barnevakt og at verdens f?rste drivhusarkitekt hentet inspirasjon fra hvordan bladene er bygd opp.
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved ny?rsleitet kjem den f?rste nasjonale floraen p? ti ?r ut. Sidan den siste utg?va kom i 1994, har professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det har f?rt til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
Heidi Solstad systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I sommer lette hun etter valmuer p? tundraen langs Lena-elven i Sibir.
I ?tte m?neder trosset Charlotte Sletten Bjor? slanger, gev?rmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for ? samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.
