Trude Vr?lstad er post.doc i mykologi og molekyl?r ?kologi med fokus p? mykorrhiza, det vil si ”sopprot”. Hun har gjort funn i sin doktoravhandling som vil kunne f? betydning for hvordan vi i framtiden kan tenkes ? rense og beplante jord som er ?delagt av industrien. Dette er dermed et eksempel p? at det stadig blir gjort nye oppdagelser i et ungt forskningsomr?de som mykologi. – Hver eneste rottupp p? alle bartr?r og l?vtr?r er kapslet inn med sopp. Dette er mykorrhiza-sopp som lever i et lykkelig ekteskap med treet der sopp og tre utveksler hva de trenger: Sopp f?r sukker fra plantene og skaffer til gjengjeld plantene vanskelig tilgjengelig mineraln?ring fra jorda, sier hun.
Fenomenet sopprot ble beskrevet p? slutten av 1800-tallet, men det har tatt lang tid ? finne ut hvilke sopper det dreier seg om og deres betydning for det gr?nne livet p? Jorda. I dag vet man at rundt 6000 sopparter danner sopprot med tr?r, men det er trolig mange flere involverte sopparter som enn? ikke er kjent. Hvem er de, og hva er det egentlig soppene driver med der under jorda?
? finne ut av dette med molekyl?r hjelp, representerer en revolusjon innenfor mykologi og ?kologi, sier Vr?lstad.
P? familieferie
Det viste seg at soppene drev med en hel masse der under jorda.
– Hvordan fikk du interesse for disse soppr?ttene? – Trond Schumacher, min veileder p? hovedfag og doktorgrad, introduserte meg til en fascinerende verden av sopp og deres ymse levem?ter. Men det som ble avgj?rende for mye av min doktoravhandling og det jeg jobber videre med n?, er en ferietur med min mann – som ogs? er biolog – og barn til gruvesamfunnet i Folldal. Vi s? rester etter gruvedriften i skogsomr?dene rundt Folldal sentrum i form av store ?rkenliknende slagghauger som blant annet inneholder giftige konsentrasjoner av tungmetaller. Det var lite som vokste der, men enkelte unge individer av furu, bj?rk og lyng hadde etablert seg i den giftige jorda. Dette skjer ogs? andre steder i verden der store utslipp av tungmetaller har ?delagt jorda
– Hvordan kan det skje? – Mange har trodd at plantene selv er motstandsdyktige, men nyere forskning, for eksempel fra Belgia, viser at mange planter f?r kj?rkommen hjelp fra mykorrhizasopp. Vi tok med noen av slagghaugplantene hjem, og siden jeg var hjemme med baby, ble mye av unders?kelsene gjort p? kj?kkenbenken. Mykorrhizasopp kan med andre ord hjelpe planter til ? leve i sterkt forurenset jord og vil, med tiden til hjelp, kunne bidra til ? rense jorda for tungmetaller. Vi har grunn til ? anta at soppene jeg n? unders?ker, har denne gode egenskapen, sier Vr?lstad.
澳门葡京手机版app下载 med forh?pninger
SOPPROT: Det var denne typen sopprot Trude Vr?lstad fant mest av p? plantene som vokste p? slagghaugene i Folldal, og som hun n? skal jobbe videre med i Belgia.? Foto: Trude Vr?lstad (?)
Til h?sten reiser hun til Belgia som en del av forskningsprogrammet for ? studere dette n?rmere. Mann og to barn er med p? lasset. Dersom det viser seg at soppene har denne milj?fremmende egenskapen, vil de kunne brukes i omr?der i verden hvor industrielle utslipp av tungmetaller har ?delagt og fortsatt ?delegger grunnlaget for plantevekst. Tr?r vil da kunne plantes ut sammen med spesielt egnete sopper, og kombinasjonen av disse vil kunne bidra til vellykket gjenvekst samt rensing og stabilisering av jorda.
– Visste man ingenting om denne type sopp fra f?r?
– I l?pet av 1990-tallet har fenomenet blitt beskrevet for noen f? sopparter. I soppgruppen jeg studerer, kjente man til én art. Den er meget ber?mt fordi den er motstandsdyktig mot tungmetaller og kan beskytte lyngplanter som r?sslyng og bl?b?r mot tungmetallforgiftning. Resten av slekta fant vi alts? p? slagghauger i lykkelig samliv med furu og bj?rk.
– Det var der jeg oppdaget at r?ttene var smekkfulle av en spesiell type sopprot dannet av en svart og ukjent sopp. Noen mykorrhizasopp har evne til ? binde opp h?ye konsentrasjoner av tungmetaller uten selv ? ta skade og hindrer i samme slengen tungmetallene i ? forgifte plantene, forklarer Vr?lstad.