Noen botanikere klarer seg med to dagers leting i gamle herbarier for ? komme i gang med doktorarbeidet. Charlotte Sletten Bjor? ved Universitetet i Oslo var s? glad i feltarbeid at hun tok med seg notatbok og telt og reiste over store deler av bushen i det s?rlige og ?stlige Afrika i ?tte m?neder f?r hun hadde stoff nok til sin avhandling.
Lidenskapen hennes er Aloe-planter. De fleste kjenner til arten Aloe vera, en medisinsk plante, som er kultivert i tusenvis av ?r og som er godt egnet til lindring av branns?r og insektstikk.
Charlotte Sletten Bjor? har funnet over 300 arter, de fleste p? ?de steder langt utenfor allfarvei. Noen store som tr?r, andre sm? som busker eller gress. Variasjonen er stor, men felles for dem alle er r?rformede blomster med seks sammenvokste kronblader og saftfylte blader, ofte med kaktusskarpe pigger. Det gj?r dem vanskelig ? presse. Det finnes derfor lite materiale i herbarier.
Ubeskrivelig
– Mange Aloe-planter har sv?rt liten utbredelse. Det er derfor uunng?elig med mye feltarbeid. Det har jeg ikke noe imot. N?r jeg kommer over helt nye og ukjente planter, er det s? g?y at det er ubeskrivelig. Noen ganger er det slitsomt ? komme dit plantene er, men jeg er uendelig glad i ? reise p? felt i Afrika, selv om jeg ogs? ser mye sykdom, fattigdom og sult, forteller Charlotte Sletten Bjor? som er vokst opp midt i skogen p? et sm?bruk i Gjerstad i Aust-Agder.
N? sitter hun p? Botanisk museum og analyserer funnene. Mange av plantene hun har funnet, er aldri tidligere blitt registrert.
Mens botanikerne sv?rt sjeldent oppdager nye arter i Norge, er Afrika et mekka for oppdagelseslystne botanikere. Det finnes bare noen f? gode Aloe-floraer for isolerte omr?der. Folk forsker p? hvert sitt lille geografiske omr?de, men ingen har sett p? totalen siden 1960-tallet. Siden den gangen har DNA-analysen kommet. N? skal Charlotte Sletten Bjor? sammenlikne DNA-materialet for ? studere evolusjon og slektskap blant Aloe-plantene.
Feltbok viktigst
Det viktigste Charlotte Sletten Bjor? har med i bagasjen, er notatbok for observasjoner, GPS-m?ler, greit ? ha, for Bjor? har lett for ? g? seg vill i bushen, og medisiner, n?l og tr?d hvis uhellet skulle v?re ute. Hun har l?rt ? sy seg selv uten bed?velse, men den l?rdommen har hun s? langt sluppet ? bruke.
Hun elsker spesielt ? reise til omr?der der f? botanikere har satt sine f?tter. Slik som det urolige grenseomr?det mellom Zambia og Kongo. Der er Aloe-kunnskapen sv?rt liten.
– Det gj?r det ekstra spennende. Selv om omr?det er ukjent, vet vi hvor vi skal lete. Vi vet hva slags milj? plantene foretrekker. Kanskje liker de termitt-tuer. Da leter vi der.
Mange Aloe-planter vokser i fjellskr?ninger. Da kommer det godt med at Charlotte Sletten Bjor? er glad i ? klatre. Ytterst p? et heng over et svimlende elvejuv fant hun en helt ny Aloe-art. Trodde hun.
– Jeg ble nok litt for ivrig. Datt jeg, var det min siste klatretur. Det var 80 meter rett ned i elven. Jeg holdt balansen. Jeg har ikke akkurat h?ydeskrekk, men da jeg skulle ta blomsten, s? jeg rett inn i et stort vepsebol. Afrikanske veps kan v?re farlige og aggressive, s? jeg m?tte gj?re retrett. Jeg fikk med meg en bit av planten. De fleste vepsene satte seg fast i h?ret. Noen stakk. En uke levde jeg i troen p? at det var en ny art. Men dessverre var det bare en utypisk variasjon av en art som allerede var beskrevet.
BEV?PNET : Charlotte Sletten Bjor? botaniserer ofte med bev?pnete vakter som beskytter henne mot farlige dyr.
Ikke ufarlig
Hun har ofte reist med bev?pnete vakter som beskytter henne mot farlige dyr. Men i Kenya fikk hun en gang beskyttelse fordi nabostammen ventet raid.
– N?r man er vant til norske forhold, er det litt rart ? botanisere med to vakter med maskingev?r i h?nden.
For feltturer er ikke ufarlige, selv om det var enda farligere den gangen Livingstone og Stanley dro inn i jungelen.
– For 100 ?r siden d?de mange p? ekspedisjoner. Vi gjorde v?rt beste for ? komme tilbake i live. Men av og til skjedde det ting som ikke skulle skje og som det var umulig ? forberede seg p?. Vi er blitt overfalt av bev?pnete menn og fengslet av korrupt politi. Kontinentet er fattig, da skjer slikt, men det satte ting i perspektiv. Da jeg en gang fikk pistol mot tinningen, tenkte jeg senere p? kvelden: Det er ikke den verste skjebnen at pulverkaffen er d?rlig.
Charlotte Sletten Bjor? er aldri blitt bitt av giftige slanger, men har hatt spyttende kobra rett utenfor teltet. En dag br?bremset hun bare noen meter fra en svart mamba, en av verdens giftigste slanger.
– Biter den, tar det en halvtime f?r du er ferdig. Det var s? n?re p? at det kunne v?rt slutten. Jeg ble iskald. Da mistet jeg lysten p? ? l?pe mer rundt i graset den dagen.
Det var forresten p? den samme turen at en kollega nesten druknet i kvikksand. Da m?tte Charlotte Sletten Bjor? og kollegene hennes kravle ut i kvikksanden med b?yde kn?r for ? hale henne opp igjen.
Mitt Afrika
Selv om hun har hatt hjertet i halsen flere ganger, toner hun ned alle uhellene.
– Jeg vil ikke fokusere p? de sm? uhellene. Jeg velger ? konsentrere meg om alt det fine vi opplever. Feltarbeid er fantastiske naturopplevelser og gode diskusjoner rundt leirb?let sammen med lokale botanikere. Du skj?nner, jeg ble ikke biolog for ? sitte p? kontor, men for ? l?re om plantene i naturen. Jeg vet ikke om noe bedre enn ? reise i omr?der der nesten ingen andre har v?rt. P? de fleste turene camper vi vilt i bushen. Jeg liker meg best n?r teltet er den eneste muligheten. Lydene er sterke, afrikanske netter er aldri lydl?se. I noen omr?der fins masse dyr. Vi har hatt l?vespor ti meter fra teltduken.
Etter noen dager i felt har hun s?r overalt. De piggete Aloene river opp huden. Det ser ut som om hun har v?rt i krigen. Da er det ikke s? dumt ? kjenne til hvilke Aloe-planter som helbreder.
L?rdommen henter hun fra lokale innf?dte. For en del av oppgaven hennes er studier i etnobotanikk. Noen bruker Aloe som abortmiddel og som malariamedisin. Men f?r hun dro ned og studerte folks bruk av Aloe-planter, s? hun p? de etiske aspektene ved etnobotanikk.
– Det er ikke ukomplisert ? offentliggj?re etnobotaniske funn. Aloe er kjempeindustri i Vesten. Hvis vi oppdager noe, kan det v?re ting farmasiindustrien kan utnytte. De tjener enormt med penger, men deler sjelden utbyttet med Afrika. Slikt finnes det mange stygge eksempler p?.
Redder arter
Charlotte Sletten Bjor? er ogs? opptatt av ? bevare sjeldne planter.
– Vi vet en del om hvilke planter som er truet. En bestemt Aloe-plante fantes bare to steder i Kenya. Forrige gang fant vi en hel skog med flott Aloe. Vi tok med fr?planter. Neste gang vi reiste ned, var alt jevnet med jorda. Bonden trengte jorda. Vi har planten p? Botanisk museum og har derfor muligheten til ? plante den tilbake. Dette kaller vi ”ex situ”-bevaring og er den eneste muligheten vi har til ? bevare en art n?r leveomr?det blir ?delagt.
N? dr?mmer hun om ? lete etter Aloe-planter i Angola og Kongo. Et ukjent omr?de for botanikere.
Mens hun lengter etter neste Afrika-ekspedisjon, stikker hun stadig innom drivhuset p? Botanisk museum og f?lger med p? Aloe-plantenes utvikling.
– Dette er skattene mine. Jeg har slitt for dem. Det ? jobbe med planter er det beste jeg vet, forteller Charlotte Sletten Bjor?, og viser frem planten ved stupet hun nesten risikerte livet for.
P.S: Da intervjuet gikk i trykken, fikk Charlotte Sletten Bjor? bes?k av en afrikansk kamelforsker som hadde med seg en hel sekk full av Aloer. To av plantene er sannsynligvis nye for vitenskapen. Kamelforskeren er for ?vrig verdens eneste som har oppkalt en Aloe etter en norsk kvinne; Aloe bertemariae .