Denne misforst?elsen er utbredt selv hos mennesker som har en viss forst?else av evolusjonsteorien. Det er kanskje den vanligste feilen jeg st?ter p? hos biologistudenter ved universitetet, og en jeg tror skyldes upresis ordbruk i den popul?re pressen og i dagligtale.
Egenskaper som har oppst?tt i biologiske bestander (det v?re seg dyr - mennesker, katter og rundormer - planter, sopp eller bakterier), er ikke? blitt bevart i bestanden fordi de er til artens eller bestandens beste, men fordi individer med denne egenskapen har klart ? produsere mange etterkommere. I den grad evolusjon?re nyvinninger kan sies ? v?re til noens fordel, m? det v?re for de individene som har denne egenskapen og deres etterkommere. I siste instans er det disse individenes gener som overlever bedre (og lykkes i ? lage mange kopier av seg selv), ikke arten.
?n ting er at evolusjonen ikke kan sies ? ha verken m?l eller mening - den bare er. Men viktigere er det kanskje at egenskaper som p? lengre sikt kan v?re uheldige for bestanden, arten og s?gar hele biosf?ren, godt kan etablere seg under naturlig utvalg. Evolusjon kan defineres som populasjonsgenetiske forandringer over tid, og gener som p? lang sikt vil f?re til bestandens undergang, kan godt ?ke i bestanden p? kort sikt.
Betingelser for evolusjon
Evolusjon foreg?r n?r f?lgende kriterier er oppfylt: 1) det finnes variasjon mellom individer i en bestand, 2) en del av denne variasjonen er arvelig og 3) noen varianter oppn?r flere etterkommere i neste generasjon enn andre. Denne siste prosessen foreg?r blant annet ved det naturlige utvalg som Charles Darwin beskrev i 1859. Individer som er flinke til ? lage kopier av seg selv, oppn?r bedre representasjon i neste generasjon. Evolusjon ved naturlig utvalg foreg?r n?r noen enheter lykkes i ? lage flere kopier av seg selv i neste generasjon (seleksjonsenhetene kan i prinsippet v?re gener, individer eller grupper). Den eneste m?lestokken er hvor mange etterkommere enhetene har i forhold til hvordan de andre enhetene i bestanden gj?r det. Hvorvidt dette er bra eller d?rlig, tas det ikke stilling til, ?m?let? er bare relativt mange etterkommere. Det er bra, evolusjon?rt sett, for de enhetene som lager mange kopier av seg selv. Men det er ikke artene som lager kopier av seg selv eller f?r flere etterkommere, det er ikke artene som selekteres, og ikke artene som h?ster noen gevinst av endringer i sammensetningen av bestanden.
I biologiske bestander er den mest grunnleggende kopieringsenheten enkelte gener. Genene blir kopiert, og noen av dem ender opp i levende avkom som igjen produserer levende avkom med noen av de samme genene. Individer er en samling av gener, og i vanlig kj?nnede organismer gir hver av oss halvparten av genene v?re videre til avkommet v?rt (hvis vi har noe). Dermed lager ikke individene n?yaktige kopier av seg selv, det er det bare genene v?re som gj?r. Hos aseksuelle organismer forventes det derimot at avkommet er genetisk identiske kopier av sin ?mor?. Mennesker, for eksempel, kan betraktes som noe genene v?re lager og manipulerer for ? lage flest mulig kopier av seg selv, uten at vi mener ? antyde at dette p? noen m?te er genenes bevisste hensikt - det er bare slik genene er blitt.
Et gen som bidrar til ? gi individer egenskaper som gj?r at de f?r mange etterkommere (lager uforholdsmessig mange kopier av dette og de andre genene individet innehar), forventes ? gj?re det godt i bestanden og ?ke i frekvens i populasjonen. Men en slik bestand kan for eksempel bli utsatt for en bestemt type katastrofe en gang i framtiden og risikerer ? d? ut fortere enn den ville ha gjort hvis den ikke hadde en h?y frekvens av individer med denne egenskapen. For eksempel kan en bestand med en gitt egenskap gj?re det meget godt en stund, kanskje til et punkt hvor bestanden overbeskatter ressursgrunnlaget sitt og d?r ut som en f?lge av dette. Et gen eller en egenskap som gir store fordeler i dagens milj?, kan ha sv?rt uheldige bieffekter i et framtidig milj? som er annerledes.
Det er teknisk mulig at seleksjon foreg?r p? st?rre enheter, grupper, som for eksempel arter. Men grupper lager kopier av seg selv atskillig langsommere enn gener og individer. Man regner derfor med at slik seleksjon, n?r den finner sted, er langt svakere enn seleksjonen p? lavere niv?er. Gruppeseleksjon regnes av den grunn ikke som noen viktig komponent i evolusjonsprosessen (skj?nt den spiller muligens en st?rre rolle i artsdannelse, s?kalt makroevolusjon, enn i mikroevolusjonen, de mer dagligdagse endringene i gensammensetningen innad i en art eller populasjon). Det har alltid vist seg ? v?re mulig ? forklare fenomener via seleksjon p? lavere niv?er, og dermed er det bare unntaksvis at man tyr til gruppeseleksjonsargumenter.
Hvordan er 澳门葡京手机版app下载 og altruisme mulig?
Det naturlige utvalg fremmer de individer som lager flere kopier av seg selv enn det de andre i bestanden gj?r. Hvordan kan man da forklare utviklingen av 澳门葡京手机版app下载 og altruisme - atferd som fremmer andres overlevelse, noen ganger ved en kostnad i form av ?kt risiko for en selv? Hos noen flokkdyr er det vanlig at individer varsler med et h?yt skrik eller liknende n?r et rovdyr n?rmer seg. Vil ikke den som varsler dermed tiltrekke seg rovdyrets oppmerksomhet og ?ke risikoen for selv ? bli spist, mens den hjelper andre i flokken?
Dette betyr ikke at det ikke finnes evolusjon?re forklaringer p? utviklingen av 澳门葡京手机版app下载 og altruisme - men litt mer kompliserte modeller m? til. Man antar ofte at altruistisk oppf?rsel og 澳门葡京手机版app下载 f?rst oppst?r i sm? grupper hvor individene i gjennomsnitt er n?rt beslektet med hverandre. Biene som 澳门葡京手机版app下载er om et enkelt individs - dronningens - egglegging og avst?r fra ? reprodusere selv, en handling man ville tro var rent evolusjon?rt selvmord, gj?r det fordi de er n?rt beslektet med dronningens nye d?tre, sine s?stre. Arbeiderne og deres nye s?stre er faktisk enda n?rere beslektet enn vanlige s?sken, fordi hannen bare har ett sett med kromosomer og overlater alle sine gener til sine d?tre. Arbeiderne har 75 prosent av alle genene sine til felles med sine s?stre (n?r de har samme far), som de hjelper dronningen med ? produsere. Ved ? hjelpe dronningen med ? reprodusere f?r de brakt mange av sine egne gener videre til neste generasjon. Faktisk er de n?rere i slekt med sine nye s?stre enn de ville ha v?rt med sine barn hvis de selv ble dronninger. Dronningen har vanligvis bare 50 prosent av genene sine til felles med sine d?tre, s? egentlig er det kanskje dronningen som kommer minst heldig ut av denne ordningen (skj?nt dronningen er n?rmere beslektet med dronene - hannbiene - enn det arbeiderne er).
Men selv mellom n?rt beslektede individer kan det oppst? evolusjon?re konflikter, konflikter der det endelige utfallet ikke er det best mulige for noen av partene. Abnormt h?ye konsentrasjoner av hormoner under et svangerskap kan for eksempel skyldes at mor og barn har forskjellige interesser og dermed forskjellige optima for hormonkonsentrasjoner.
Hvorfor er tr?rne s? h?ye? Ville de ikke v?re like effektive og lage like mange kopier av seg selv om de alle var bare et par meter h?ye? Dette er ikke fordi de streber etter ? komme n?rmere V?rherre, ei heller fordi det er til det beste for arten. Det skyldes simpelthen et evolusjon?rt kappl?p. Hvert tre er ?selvisk? og gj?r ingenting til artens beste. Men et tre trenger sollys for ? drive fotosyntesen som m? til for ? produsere livgivende sukker som treet trenger som energikilde. Hvis det blir overskygget av artsfrender, f?r treet ikke nok lys og d?r. Men hvis et tre f?r gener for ? bli litt h?yere enn de andre, vil det ?skygge dem ut?. Hvert tre pr?ver ? f? s? mye sollys som mulig. Hvis de bare kunne komme sammen og ?bli enige om? begrensninger p? veksten, kunne de spart seg bryet med ? bygge slike lange og kostbare stammer som ikke er fotosyntetisk aktive. Slik kunne de alle sammen forblitt lave og likevel f?tt like mye sollys som f?r! Men de kan ikke enes om et slikt 澳门葡京手机版app下载, for det vil alltid v?re i noens interesse ? ?jukse? og vokse litt h?yere enn de andre og dermed f? mer sollys til seg selv. Tr?rne er fanget i en ?allmenningens tragedie? som ikke er til artens beste. Det samme gjelder i konkurranse mellom individer fra andre arter.
Biene som 澳门葡京手机版app下载er om et enkelt individs - dronningens - egglegging og avst?r fra ? reprodusere selv, en handling man ville tro var rent evolusjon?rt selvmord, gj?r det fordi de er n?rt beslektet med dronningens nye d?tre, sine s?stre. P? bildet ser vi dronningen i midten. (Fra boka ?Biological Science?, W.W. Norton & Company)
P?fuglens upraktiske hale
Gener kan godt fremme sin egen overlevelse og kopiering p? tvers av bestandens eller artens interesser p? sikt. Ofte skjer dette for eksempel under seksuell seleksjon - utvelgelse av gener fordi de simpelthen er foretrukket av det annet kj?nn. P?fuglhanens lange hale er et eksempel p? en egentlig hemmende og upraktisk egenskap som har oppst?tt som f?lge av seksuell seleksjon. Selv om hanenes haler gj?r dem til et lett bytte for rovdyr, og er energikrevende ? dra p?, er de blitt selektert fram fordi h?nene ?tenner? s? sterkt p? de flotte hannene med lange, fargerike haler at disse f?r uforholdsmessig mange avkom likevel.
Egenskaper oppst?r ikke til artens beste, men i konkurranse mellom individer. Individene blir ikke best mulig, men s? gode som de m? v?re for ? bli representert i neste generasjon - og det kommer an p? hvor gode de andre individene i populasjonen er. Hvem som ?vinner?, avhenger av hva konkurrentene gj?r, og hva slags genetisk variasjon som finnes i bestanden, avgj?r hvilke tilpasninger som vinner fram. N?r den genetiske sammensetningen i én art forandres, tvinger det gjennom endringer i andre arter ogs?. Resultatet av at individer med noen egenskaper bukker under mens andre overlever og reproduserer, kan sees som om artene ?tilpasser seg? endringer i milj?et s? godt de m? eller ikke.
Endringer i milj?et omfatter ogs? endringer i de andre artene i omgivelsene deres, s? det er stadig forandringer. Kappl?pet kan minne om den r?de dronningen i Through the Looking-Glass av Lewis Carroll som sa til Alice: ?du m? l?pe alt det du kan for ? forbli p? det samme stedet - om du vil komme deg noe annet sted, m? du l?pe minst dobbelt s? fort?.
Naturen ikke samfunnsmodell
La meg avslutte med en analogi til v?rt eget samfunn og hva som er ?til artens beste?. Kapitalismen og den evige vekstfilosofien i v?rt ?konomiske system f?lger evolusjon?re prinsipper ved ? fremme ?kampen for ? overleve? og ?de sterkestes rett?, men mest tragisk ved ? sette kortsiktig vinning framfor langsiktige goder og b?rekraftighet. At det er slik i naturen, betyr selvf?lgelig ikke at det b?r v?re slik i samfunnet.
Mange ser ut til ? frykte evolusjonsteorien p? grunn av implikasjonene de tror den kan ha for v?rt menneskesyn og verdensbilde. Kanskje f?rer dette til at en del vrangforestillinger om evolusjonsteorien fremmes, bevisst eller ubevisst. Men vi kan l?re meget av en evolusjon?r tankegang, og vi kan ikke forst? naturen uten.
Selvf?lgelig skal ikke sosiobiologien eller sosialdarwinismen som det har v?rt s? mye debatt om, f? diktere hvordan vi skal ha det i samfunnet. Forfektelsen av et slikt syn er d?rlig vitenskap. Eller snarere ligger det utenfor vitenskapens domene. D?rlig vitenskap er d?rlig vitenskap og m? tas for det det er - man kan ikke klandre selve prosessen for at den blir d?rlig anvendt, og man kan ikke klandre evolusjonsbiologien for at noen misbruker den.
Tormod Vaaland Burkey har doktorgrad i ?kologi og evolusjonsbiologi fra Princeton University, USA. Han forsker n? ved Senter for utvikling og milj?, Universitetet i Oslo.