Det g?r ikke en arbeidsdag uten at entomologene (insektforskere) ved Universitetets naturhistoriske museer (UNM) p? T?yen i Oslo f?r bekymrede brev, e-post eller telefoner fra folk som har f?tt ubudne gjester i hytte, hus eller leilighet. I 99 av 100 tilfeller kan de gi beroligende svar.
– Mange blir skuffet og beskylder oss for ? tulle n?r vi opplyser at sm?krypene er helt ufarlige, sier fagkonsulent Lars Ove Hansen ved UNM.
Sammen med avdelingsingeni?r Karsten Sund svarer han p? sp?rsm?l om kakerlakker, lopper, midd og andre sm?dyr. Her sitter ogs? avdelingsleder Geir S?li, som har ansvar for museets nettsider om ”V?re minste husdyr”. I fjor hadde siden 570 000 oppslag., mens ”Ekle kryp” stod for rekorden med 1,7 millioner oppslag.
Finnes i alle hjem
Selv om Norge ikke har mange sm?kryp sammenliknet med hva man finner i tropiske land, er artsrikdommen imponerende. Bare av leddyr finner vi 25 000 innsekter, 5000 midd og 600 edderkopper.
Selv om du tror at du ikke har et eneste lite husdyr hjemme, er de tre karene 100 prosent overbevist om at du tar feil. Det verste er at de har rett.
Vi snakker ikke om hund, katt eller undulat, men om b?rstehaler, saksedyr, kakerlakker, lus, lopper, midd, biller og mange, mange andre arter. De finnes i en enorm, men ukjent mengde. Selv de tre ekspertene v?ger ikke tippe hvor mange som skjuler seg i senga, p? gulvteppet, i sluket eller i br?dboksen.
Det er forskjellige kryp forskjellige steder. Felles for alle er at de er helt ufarlige – stort sett.
Kan v?re nyttige
Det er likevel mange som ?penbart tviler sterkt p? om krypene faktisk er ufarlige. Ikke sjelden dukker det opp skjelvende bes?kende som setter et stort syltet?yglass med en innfanget husedderkopp foran insektspesialistene.
– Mange tror det er en farlig tropisk art. Med sine seks til sju centimeter mellom for- og bakbein er det kanskje ikke s? rart, sier S?li.
Den store husedderkoppen er i dag vanlig i v?re st?rre byer. Den er helt ufarlig og faktisk til nytte der den sitter i nettet sitt og venter p? ? fort?re andre sm?kryp. Husedderkoppen hadde ikke v?rt i kjelleren dersom det ikke hadde v?rt for mengder av andre sm?kryp som st?r p? jegerens matseddel.
– Sjansen for ? f? inn en giftig fugle-edderkopp er n?rmest lik null, sier S?li.
Disse store edderkoppene er f?lsomme for endringer i milj?et. Normalt vil de ikke overleve en lang reise fra varme str?k og opp til kalde Norge. Oppslag om uventede tarantella-bes?k i sengen stammer stort sett fra vandrehistorier som h?rer mer hjemme i skrekklitteraturen enn i virkeligheten.
Sjekk chilin?ttene
Det er kommet store mengder nye sm?kryp til Norge de siste ti ?rene. Mange trives godt og formerer seg i stor fart. I tillegg til at vi reiser mer, er nok den viktigste grunnen at vi hele tiden f?r inn mat og andre varer fra alle kanter av verden. Mange sm?kryp kommer inn med ulike t?rkede produkter, som dadler, fikener og andre t?rre frukter, chilin?tter og helsebringende korn- og fruktblandinger. Dette er virkelig snadder for mange bille- og sommerfugllarver. Nye arter er funnet i stor mengder i matvarebutikker, pizzarestauranter, gr?nnsaksbutikker og p? private kj?kkener.
– Her er det mye nytt liv. Ikke sjelden finner jeg selv interessante eksemplarer i mine egne innkj?pte blandinger. Sm?krypene i de moderne frokostblandingene er kommet i tillegg til mer etablerte melmidd, sier Hansen.
Alle tre er storbegeistret n?r de finner nye arter. De har ogs? mange gode r?d til hvordan du og jeg skal finne fram til uoppdagede husdyr. Det er mer enn enkelt.
– Bare dra ut og t?m skuffen under br?dfj?la for bestikk. Jeg garanterer finnerlykke. En gang dro jeg h?nda over vinduskarmen p? en pizzarestaurant. Det krydde av r?dbrune kladder, sier Hansen.
Ekle kakerlakker
Kakerlakker tilh?rer en gruppe av sm?kryp som er sv?rt lite hyggelig ? oppdage i huset. De er blitt vanligere de siste ?rene. Vanligst er den knapt to centimeter lange tyske kakerlakken.
– Den kalles for ?vrig fransk kakerlakk i Tyskland, sier S?li.
Kakerlakker spiser av ekskrementer og fersk mat om hverandre og kan v?re smittefarlige. Derfor b?r man gj?re hva man kan for ? bli kvitt dem. Men ofte kan man greie seg uten ? bruke gift. Lars Ove Hansen har selv hatt kakerlakker hjemme. Som utryddelsesv?pen brukte han det gamle s?r– og ?yemidlet brom blandet opp i melis. Det er snadder for kakerlakkene, som d?r ganske raskt etter m?ltidet.
En periode dukket det opp mange sm? selskaper som drev med skadedyrkontroll. Noen av disse var langt fra seri?se. ? tilkalle folk fra disse selskapene kostet raskt mange tusenlapper – ofte helt un?dvendig, if?lge sm?krypsekspertene p? T?yen.
N? har myndighetene tatt tak i problemet. I dag kreves det sertifisering av dem som vil v?re i bransjen. Museumsfolkene h?per dette vil hjelpe, men anbefaler folk som mistenker at de har f?tt u?nskede sm?kryp i huset, f?rst ? kontakte museet. En enkel beskrivelse er ofte nok til at entomologene kan identifisere arten.
– Vi foresl?r ikke selv noen behandling, men anmoder dem om ? kontakte Folkehelseinstituttet eller et velrenommert firma som driver med skadedyrbekjempelse, sier Karsten Sund.
KAKERLAKK: Her er de virkelig "feite" kakerlakkene som kan dukke opp i varelagre og andre steder. Karsten Sund (t.v.), Geir S?li og Lars Ove Hansen holder frem en kasse med australsk kakerlakk. Den tyske kakerlakken som er vanligst hos oss, er av en langt mer beskjeden st?rrelse. Foto: Ola S?ther (?)
D?rlig renhold
Har du ikke kakerlakker, kan du i alle fall regne med ? f? uttelling n?r det gjelder noen av de andre sm? husdyrene v?re: Midd i senga, teger p? veggen, m?ll i kl?rne eller lopper overalt: Alle i sterk fremmarsj de siste ?rene.
– M?llen er kommet tilbake fordi vi har glemt hvordan vi skal beskytte oss, og fordi vi rengj?r d?rligere i dag enn for f? ?r siden. Kanskje burde vi gjeninnf?re husmordydene, sier Hansen.
I gamle dager ble vintert?yet rengjort og pakket bort p? et kaldt sted. Det holdt m?llen unna, og enda lengre unna hvis m?llkuler ble brukt i tillegg. Det siste er ikke et fristende alternativ i dag: Ingen vil g? rundt illeluktende som en levende m?llkule.
– Men til gjengjeld har vi fryseboksen. Pakk t?yet i stor plastposer og frys det ned, sier Sund.
Nedfrysing er derfor et godt botemiddel mot alle skadedyr, men ikke alltid like praktisk. Et eksempel kan v?re flytende nitrogen mot midd i senga.
– Fryser du senga ned til 100 minusgrader, er sannsynligheten stor for at dyna brekker, sier Sund, som forteller at midden trives skikkelig godt mellom svette lakener. I stedet anbefaler han utlufting og hyppig vask av sengekl?r. Risting skal man v?re forsiktig med. Da kan sm?kryp bli spredd utover hele huset – og kanskje ned i tepper hvor de trives godt.
– Vegg-til-vegg-tepper er et yndet tilholdssted for midd – som kan f? frem alvorlige allergiske reaksjoner, sier S?li.
Menneskeloppene forsvant stort sett med halmmadrassene i begynnelsen av forrige ?rhundre. Men fugleloppene dukker stadig opp – og veggdyret, en lumsk tege som dukker opp om natta for ? suge blod, er igjen blitt vanlig.
– De biter noe helt for j?vlig. Vi f?r stadig flere rapporter fra hospitser, pensjonater og andre overnattingssteder, sier S?li.
Angriper samlinger
Badet er ikke unntatt sm?kryp, men her beveger vi oss lett ned til et niv? i n?ringskjeden de tre husdyrekspertene ikke er interesserte i: bakterier. Det er annet som frister. Kakerlakkene liker seg godt p? badet – og b?rstehalen s?lvkre.
– Den ser farlig og ekkel ut der den piler over gulvet n?r vi sl?r p? lyset, men er helt ufarlig, sier Sund.
Det er ikke bare heimen og pensjonater som er utsatt for sm? husdyr. De tre forskerne kan bare g? ned korridoren til museets egne enorme insektarkiver. Er de riktig uheldige, finner de bare en naken knappen?l der det skulle ha befunnet seg en vakker, eksotisk sommerfugl.
– For ? unng? dette m? naturhistoriske samlinger ha de aller beste oppbevaringsforhold. Det har vi dessverre ikke her hos oss. Derfor m? vi hele tiden f?lge n?ye med slik at samlingen ikke skal bli spist opp, sier Hansen.
Det er ikke bare t?rre innsekter som er utsatt. Du b?r passe godt p? det verdifulle skillingsmerket i din egen frimerkesamling.
– Ligger frimerkene dine lagret i en fuktig kjeller, tar det ikke lang tid f?r det stivelsesspisende s?lvkreet finner fram til de filatelistiske godbitene, sier han. I Noahs Ark var det en hunn og en hann av hver art for at den skulle overleve. For noen av de sm? husdyrene er ikke det n?dvendig. Det holder lenge med at det kommer én ny hunn inn i landet med charterflyet fra Langtvekkistan.
I et ensartet milj? beh?ver de ikke ? pare seg, men klarer seg lenge med selvdrevet kloning. De tilpasser seg det nye milj?et og klarer seg godt s? lenge dette er noenlunde stabilt.
– Vi kan vel si at noen av disse krypene st?r for den egentlige jomfruf?dselen, sier Lars Ove Hansen.
Se nettutstillingene Ekle Kryp og Vare minste husdyr