Gro Gulden er biolog og mykolog og f?rstekonservator ved Botanisk museum p? T?yen, med ansvar for museets samlinger av sopp. Museet er dermed banken der soppartene oppbevares, og Gulden er bankansvarlig. – Samlingene har vi som dokumentasjon for artene og deres utbredelse. Vi og andre museer i verden kan ikke bare ha navn og data om soppene p? papir, det m? finnes h?ndfast materiale som kan underkastes mikroskopiske og kjemiske unders?kelser. Ikke minst moderne DNA-unders?kelser. Et eller annet sted i verden m? det oppbevares en prototyp for hver eneste art som er fullverdig vitenskapelig beskrevet og navngitt. Her i Oslo har vi typer for mer enn 500 sopparter, forteller Gulden.
Det er nemlig ingen forsker som har privilegiet ? reise verden rundt og observere alle aktuelle arter til en soppgruppe som skal utredes. Mange er sjeldne, og andre dukker bare opp en uke eller to hvert tiende ?r. Da er det lettere ? ta turen til Gulden og soppene hennes. Ofte sendes en sopp til en forsker i andre deler av verden dersom han eller hun trenger ? studere den, og sopp fra andre museer sendes til norske.
Inntil slutten av 1800-tallet ble prototyper av sopp lagret p? sprit, men i dag er soppen p? T?yen t?rket materiale. Hver innsamlet sopp er beskrevet b?de i arkivet og i en ny ambisi?s database Gulden og hennes medarbeidere jobber med. Gjennom enkle s?k p? nettet kan man n? finne hvilken sopp som finnes hvor i landet, og f? opplysninger om den. Dette kjempearbeidet er ikke ferdig, men er i gang. P? grunn av DNA-analyser, er det ogs? en del sopp som m? klassifiseres p? nytt. Fremdeles finnes soppene p? Botanisk museum, sammen med plantene, selv om de ikke er planter selv. Gro Gulden dr?mmer om at det en dag vil finnes et eget bygg for sopp og soppforskning. – Jeg skulle gjerne hatt et liv til og startet med den kunnskapen jeg har n?, sier Gulden, som er forn?yd med livet s? lenge hun f?r holde p? med soppen sin, reise ut og samle i sommerhalv?ret, og forske og skrive artikler om vinteren.